Man Bookerpris Readalong 2014

Velkommen til Bookerpris-sesongen 2014 og Man Bookerpris Readalong!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Her på Har du Lest? skal vi følge Bookerprisen fremover, og vi skal fordype oss i de seks bøkene på Bookerprisens Shortlist.  Det er en Readalong som vil si at det er ingen påmelding, alle kan bare «read along» på privaten i sitt eget tempo og lese de bøkene man vil. 

Bookerprisen er den vestlige verdens viktigste pris som gis til en skjønnlitterær bok. Nobelprisen gis som dere selvfølgelig vet, til en forfatter, mens Bookerprisen gis til en enkeltstående roman og er derfor stedet der unge uerfarne forfattere måler muskler mot superstjerner som Rushdie, McEwan og Coetzee. Samlesingen av Bookerprisens Shortlist her på bloggen legges opp som månedens bok opplegg , og er en Readalong åpen for alle.  

Jeg vil at vi begynner Bookerpris lesesirkelen i år allerede i september med Siri Hustvedt og The Blazing World eller Den Flammende Verden. Uansett om den kommer med videre på Shortlisten er det en bok alle burde ha interesse av å lese og ikke minst er den bredt tilgjengelig, med norsk oversettelse i alle bokhandeler. Deretter vil vi lese en bok i måneden utover høsten og vinteren.

Den 9. september blir Shortlisten kunngjort.  Vi  begynner derfor med den første boken fra Shortlisten i oktober år.  Den 14 oktober kåres vinneren av Bookerprisen og det blir månedens bok i november. 

Her er leseplanen vår:

  • September 2014 – vi leser Siri Hustvedts roman The Blazing World/ Den flammende verden.  Shortlisten blir kunngjort 9 september. 
  • Oktober 2014- The Lives of Others av Neel Mukherjee
  • November 2014 – The Narrow Road to the Deep North  av Richard Flanagan
  • Desember 2014- We Are All Completely Besides Ourselves av Karen Joy Fowler
  • Januar 2015 – How to Be Both av Ali Smith
  • Februar 2015 – To Rise Again at a Decent Hour av Joshua Ferris
  • Mars 2015 –  «J» av Howard Jacobson

Hvorfor skal du lese Bookerprisens Shortlist? Enkelt! Ved å lese Bookerprisens Shortlist blir du trukket rett inn i bøker som er i skuddet akkurat NÅ! Du blir umiddelbart oppdatert på noe av det mest spennende engelsk samtidslitteratur har å by på, og du kommer til å lese romaner så aktuelle og nye at blekket knapt er tørt. Du vil møte ukjente forfattere, og noen av dem kommer til å bli morgendagens Zadie Smith eller Julian Barnes. Du må bryne deg på en og annen utilgjengelig og utspekulert bok, eller lese om miljøer du kanskje eller aldri ville drømt å lese om.. -All part of the fun!

De aller fleste lesere av Har du Lest? er helt vanlige hobbylesere; litteraturinteresserte mennesker rundt omkring i Norge og i utlandet. Jeg håper dere vil ha glede av å følge Bookerpris samlesingen ut over vinteren.  Tipper at mange av dere vil bruke det som et «shop window»; en måte å bli kjent med Bookerprisens Shortlist 2014, og velger hvilke bøker dere vil lese underveis. Det er jo perfekt! Det er sikkert mange av dere som også er nyskjerrig på hva andre lesere eller  bokbloggere mener om disse seks bøkene, og dere vil kunne lese noen av deres smarte tanker og synspunkter her også.

Til andre bokbloggere: jeg håper flere av dere blir med på samlesingen av en eller flere av bøkene på Shortlisten. Dere kan legge ut omtaler om bøkene den første dagen i hver måned, samtidig med meg, og linke til omtalene deres i mitt innlegg. Dere kan også legge ut omtale hele den måneden, når dere er ferdig med boken. Hvis dere allerede har blogget om boken, er det bare å legge et link inn her på bloggen. Du kan også klippe inn et utdrag av omtalen din og lime direkte inn i kommentarfeltet, hvis du vil, i tillegg til et link, for å vise andre lesere av bloggen hva din omtale handler om. Har du lyst å dele et innlegg eller skape blest om noe annet du har skrevet om Bookerprisen nå og fremover i tiden før felles lesingen begynner i november, er det også bare å linke til et av innleggene om Bookerprisen 2014 her på bloggen.

The rules are : no rules! Vi skal bare lese, reflektere, diskutere og hygge oss.

Her følger etter hvert lenkene til alle bloggere som har blogget om Bookerpris bøkene både på Shortlist og Longlist i år.  Når Bookerpris Shortlisten blir kunngjort vil dere finne lenkene til alle Shortlist bøkene først og deretter Longlistbøkene under Shortlisten, akkurat som ifjor.  Jeg oppdaterer selv fra andres blogger i ny og ne, men tips meg eller legg gjerne inn en lenke selv i tilfelle av at jeg har oversett den!

Ikke glem å stikke innom Diskusjonsforumet på Facebook! Man Bookerpris Diskusjonsforum

Her er lenker til bloggere som har omtalt bøkene:

SEPTEMBER:  Siri Hustvedt This Blazing World:

 

 

 

 

Månedens bok; Costa vinner …How to be Both av Ali Smith

Posted by on jan 5, 2015 in Anmeldelser, Bookerprisen, Bookerprisen 2014, Costaprisen, Kvinnelige forfattere, Lesesirkel 2014 | 2 comments

721761d5-c411-4dee-9166-012a291543a6-298x480

Ali Smith er alltid leken og man vet aldri helt hvor hun leder deg i en bok.

Ta et maleri som er blitt malt over, slik ofte har skjedd opp igjennom århundrene. Hvilket lag kommer først? Det laget du ser, som egentlig ble malt sist? Eller det opprinnelige laget, som ble malt først men oppdaget sist?  Og hvis man ikke ser det opprinnelig laget, betyr det at det ikke eksisterer? Denne pirrende problemstiillingen er utgangspunktet for Ali Smith sin elegante og morsomme roman How to be Both som er månedens bok her på bloggen. Romanen består av to deler som er knyttet inn i hverandre og man kan begynne med enten den ene eller andre delen. Boken er da også utgitt slik at i halvparten av kopiene er del en først og i resten er del to først.  For romanen omhandler kommunikasjon, lag, og hvordan vi forholder oss til fortiden.

“..how to tell a story, but tell it more than one way at once, and tell another underneath it uprising through the skin of it”

Den ene delen i boken omhandler en seksten år gammel jente, George (Georgia) , som nylig har mistet moren sin. Hun bor sammen med lillebroren Henry og med faren som sløver sorgen med alkohol.  Savnet etter moren er akutt.  Hvordan kan hun på en og samme tid være død, og likevel oppleves så tilstede for George? Hvilken mening har en verden uten moren i den? En av de siste reisene de tok sammen var til Ferrara i Italia for å se på vakre veggmalerier i et palass, malt av renessansekunstneren Francescho del Cossa.  Sammen med skolevenninen H begynner George å søke etter informasjon om Cossa.  De to bestemmer seg om å gjøre en empathy/sympathy oppgave de får på skolen om ham. Er delen av boken som omhandler Cossa egentlig selve oppgaven deres?

Den andre delen av boken (eller den første, alt etter som) tar oss nemlig fem hundre år tilbake i tid, til Francescho del Cossa. Ali Smith har valgt et litt formellt språk, ispekket massevis av humor for å fange tonen fra fordums tid. Som George har Francescho et mannsnavn, men er egentlig en kvinne.  Hun bandasjerer bysten sin flat, og utgir seg for å være mann for å kunne leve som kunstner i stedet for å male eller brodere i et nonnekloster.  Francescho har også mistet moren sin.  Hun er en godmodig og munter kunstner i et livlig kunstmiljø med sterk konkurranse om oppdragene. Gjennom en mystisk sjelevandring iakttar Francescho George når George ser på et av veggmaleriene hennes. Vi ser dermed glimt av George sitt liv gjennom øynene til renessansekunstneren. Francescho ser George. Og George ser kunstneren på veggen.

«Past or present? George says. Male or female? It can’t be both. It must be one way or another.
Who says? why must it? her mother says.»

Noe av det fineste med denne boken er hvordan Ali Smith speiler disse to unge kvinnene, Francescho og George; ikke for presist, ikke symmetrisk, men likevel nok til at leseren fornemmer sammenhenger på alle plan. Når man leser en av delene er den full av referanser til den andre delen. Som en sommerfugl med to forskjellige vinger, knyttet sammen med veggmaleriene. How To Be Both handler om å være både mann og kvinne, og være tilstede i fortiden (det såre savnet etter moren) og i nåtiden. Den skildrer gryende seksualitet, og urettferdighet.  Kunst og kommunikasjon går som en rød tråd gjennom hele boken der den ene delen er symbolisert av øyne og den andre av et kamera.  Hva ser vi og hvordan ser vi? Spontaniteten og lekenheten i romanen gjør at den ikke blir selv-bevisst og “artsy-fartsy”.  Alt er ikke overforklart og Ali Smith undervurderer ikke leseren. Da jeg var ferdig begynte jeg forfra og leste deler av boken igjen for ikke å gå glipp av en del lag og referanser.  Og som dere vet, det er alltid et godt tegn på at boken har kraft når man fortsetter å lese i den etter at siste side er ferdig.

How to be Both av Ali Smith er en av de bøkene som kritikere elsker fordi den både er velskrevet, og i tillegg eksperimenterer med romanformen. Husker du at jeg rett som det er her på bloggen diskuterer en del forfattere som utforsker hva en roman kan gjøre? Hvor langt kan man tøye grensene til en roman og likevel beholde strukturen og lesergleden? Alan Hollinghurst skrev for noen år tilbake The Stranger’s Child, der alle de store øyeblikkene i boken er utelatt, og leseren skal fylle ut alle hullene. Will Self forvirret leseren og testet deres tålmodighet i Umbrella, skrevet i stream of consciousness og der han skifter forteller og tid midt i en setning uten forvarsel. Kate Atkinson leverte en gripende roman, Life After Life,   der heltinnen dør gjentatte ganger for å gjenoppstå i neste kapittel, der andre personlige valg leder til andre skjebner. (Oppfølgeren som omhandler broren Teddy kommer forresten nå i år). Og David Mitchell utga en roman i år, The Bone Clocks, som er en ren sjangerkavalkade  og der leseren selv må vurdere om de enkelte delene er like sterke og om helheten ivaretaes på en tilfredsstillende måte.

How to be Both kan sees i denne konteksten. Det krever littegrann av leseren som må engasjere seg og selv sette sammen bitene til en helhet.  Det sier likevel mye om Ali Smith at boken ikke oppleves som overambisiøs eller for konseptuell.  Den er i stedet leken og virvler opp en rekke tanker som ikke forsøkes besvart.  Det er varme portretter av to unge kvinner adskilt av fem hundre år, og likevel underlig knyttet sammen i sine forsøk på å forstå hva de ser når de treffes gjennom århundrene. Hvor den ene historien begynner og den andre slutter forblir åpent.

How to be Both var hedret med plass på Bookerprisens Shortlist i 2014 og vant the Goldsmiths Prize 2014.  Den 5 januar ble den også kåret til årets Costa prisvinner i kategori roman. Les den nå i januar i vår Bookerpris Readalong!  

 

2 Comments

Leave a Comment

We Are All Completely Beside Ourselves; månedens bok i Bookerpris Readalong

Posted by on des 2, 2014 in Bookerprisen, Bookerprisen 2014, Lesesirkel 2014 | 15 comments

Uvanlig familiedrama

Uvanlig familiedrama.

Denne romanen av forfatteren bak The Jane Austen Book Club er blitt uvanlig godt mottatt på begge sidene av Atlanterhavet, og er lett å finne i alle norske bokhandlere. Romanen omhandler Rosemary som har hatt en traumatisk barndom av en ganske uvanlig karakter.  Alt dreier seg om søsteren Fern, men hvem, hva og hvorfor må du frem til side 77 eller der omkring for å oppdage.  Først da blir hovedtemaet i boken synlig, og med det følger en god innlevelse i problemstillingene som beskrives.  Mange vet om den uvanlige vrien, men jeg har ikke lyst å avsløre den.

Romanen var et av Amerikas to bidrag til Bookerprisens Shortlist i år, og har fått mange beundrere.  Jeg må bare være ærlig å innrømme at jeg ikke er en av dem.  Å velge vekk så mange andre glimrende romaner som har vært skrevet i Amerika til fordel for denne er ikke bare synd, det er nesten en skam.  Romanen omhandler et tema som er uvanlig og interessant, og likevel kjedet boken meg mer eller mindre fra første til siste side.  Jeg opplevde at alle tankene rundt Fern er fine, og alle problemstillingene er interessante.  Temaet (beklager at jeg er så kryptisk) er svært aktuelt og burde gi rikelig anledning til unike problemstillinge og gode plott.

Det er dessverre akkurat plottet i denne romanen som er for svakt, sammen med en hovedperson som aldri overbeviste meg.  Fortellerstemmen har for lite egenart og  Rosemary virker mer selvopptatt enn traumatisert.  Hun finnes ikke engasjerende.  Handlingen begynner midt i fortellingen, uten å fortelle hvem Fern egentlig er.  Det er en smart tanke, fordi temaet i boken handler om også hvordan Fern (og deretter tomrommet etter Fern) har innvirket på Rosemary.  Det burde fungere, men boken er for intetsigende frem til da, teksten er ikke ladet av mening og handlingen uinspirert.  Fowler burde her ha levert en god bi-historie eller motfortelling.  Når Fern da endelig dukker opp, har hun på en måte fått tidenes 77 siders lange introduksjon, snakk om forventinger, men det viser seg jo at hun ikke er hovedpersonen likevel, fordi hovedpersonen er .. ja du gjettet det.. Rosemary.  Gjesp.  Rosemary har også en bror, og jeg fattet et lysglimt av håp da han dukket opp, for han har jo åpenbart hatt en mer interessant utvikling, men igjen skiftes fokus tilbake til Rosemary.  Rosemary om ditt og datt fra oppveksten og så viser det seg at Rosemary ikke husker hendelsene helt korrekt likevel.  DET er et interessant bi-tema, kunne ikke Fowler ha tatt en telefon til Julian Barnes og tatt noen tips fra ham? Men svisj er det temaet over like fort som det ble introdusert og vi ender opp med en tilgjort slutt som er så feel-good som temaet tillater.

Vel, dette ble en rimelig nok ikke verdens mest entusiastiske introduksjon til månedens bok.  La meg være rettferdig.  Jeg er i mindretall her, kjære leser.  Det kan godt hende at du vil elske denne boken.  Tross alt er det mange som gjør det. Faktisk virker det som om de aller, aller fleste gjør det.  Avisen Guardian mente den var «hilarious and heartbreaking», og de er ikke den eneste.  Barbare Kingsolver i The New York Times skrev “A novel so readably juicy and surreptitiously smart, it deserves all the attention it can get».  Og slik fortsetter det.  Hun vant PEN/Faulkner award for den.  Juryen i Bookerprisen har jo åpenbart også sett ett og annet i den.

Her er beskrivelsen fra Bookerprisens hjemmeside:

«As a child, Rosemary used to talk all the time. So much so that her parents used to tell her to start in the middle if she wanted to tell a story. Now Rosemary has just started college and she barely talks at all. And she definitely doesn’t talk about her family. So we’re not going to tell you too much either: you’ll have to find out for yourself what it is that makes her unhappy family unlike any other. Rosemary is now an only child, but she used to have a sister the same age as her, and an older brother. Both are now gone – vanished from her life. But there’s something unique about Rosemary’s sister, Fern. So now she’s telling her story; a looping narrative that begins towards the end, and then goes back to the beginning. Twice.»

Hvordan blir opplevelsen av denne romanen for deg?  Vil du reagere som meg, som ikke hadde noe kjemi her, eller er du en av dem som kommer til  å  kjøpe den til alle vennene dine nå til jul? Les We Are All Completely Beside Ourselves,  oppdag den uvanlige tvisten ved romanen og finn ut for deg selv!

15 Comments

Leave a Comment

Vi leser Bookerprisvinneren sammen nå i november!

Posted by on nov 3, 2014 in Bookerprisen, Bookerprisen 2014, Lesesirkel 2014, Slideshow | 0 comments

 

Om en krigsfange på the Burma Railway

Bookerprisvinner 2014

Denne måneden leser vi en av årets høyest premierte romaner, nemlig Bookerprisvinneren, The Narrow Road to the Far North av Richard Flanagan.   Jeg har nettopp begynt på den, så finn den frem og begynn på den nå, du også, så leser vi den sammen!  Så langt har jeg stor glede av den;  den er uventet, vakker og interessant.  Min omtale kan du lese etter hvert her på bloggen.  Nedenfor er beskrivelsen av boken fra Man Bookerprisens hjemmeside;  få med deg diskusjonspørsmålene også, de er spoiler-free.

«The Narrow Road to the Deep North is a love story unfolding over half a century between a doctor and his uncle’s wife.

Taking its title from one of the most famous books in Japanese literature, written by the great haiku poet Basho, Flanagan’s novel has as its heart one of the most infamous episodes of Japanese history, the construction of the Thailand-Burma Death Railway in World War II.

In the despair of a Japanese POW camp on the Death Railway, surgeon Dorrigo Evans is haunted by his love affair with his uncle’s young wife two years earlier. Struggling to save the men under his command from starvation, from cholera, from beatings, he receives a letter that will change his life forever.»

Diskusjonspørsmål:

-What is the significance of the name of the novel, The Narrow Road to the Deep North? Why might Richard Flanagan have chosen to name his book after Basho’s well-known travel narrative by the same name?

-Richard Flanagan describes The Road to the Deep North as ‘a dance in and out of light’. For all its bleakness, is this a novel about hope?

-The Narrow Road to the Deep North examines what is good and bad in a man. Does the novel indicate whether man can choose which side of his nature prevails over the other or is this beyond man’s control?

-Does The Narrow Road to the Deep North ultimately answer the question ‘What is a hero?’ Or is it trying to present a larger idea of humanity that makes the notion of heroism look untrue to what we are as human beings?

-‘But always, for Flanagan, there is the possibility of redemption: in love,
in friendship, in literature (the book’s epigraph is a quote from Paul Celan: “Mother, they write poems”)’. Alex Preston, The Observer. But is there, finally, any redemption for Dorrigo Evans? What is your response to the ending of The Narrow Road to the Deep North?

Da er det bare å lese i vei!

IMAG1939

Jeg kjøpte en signert kopi i London og ble fascinert over den  vakre signaturen til Flanagan. Beautiful!

Leave a Comment

Hvorfor du skal leve deg inn i andres liv…The Lives of Others av Neel Mukherjee!

Posted by on okt 13, 2014 in Bookerprisen, Bookerprisen 2014, Costaprisen, Lesesirkel 2014, Slideshow | 1 comment

Om politisk ekstremisme og familie fra Calcutta

Imponerende roman om en storfamilie i Calcutta

The Lives of Others av Neel Mukherjee har sin opprinnelse i en politisk idé. I dette intervjuet med The Guardian forteller han at boken hadde sitt i utspring i en rekke spørsmål, der det viktigste er “hva slags sosialt bidrag kan en roman utføre?”.  Deretter kom spørsmålet om hvilken plass politikk har i den realistiske romanen idag kontra slik vi så på attenhundre-tallet og begynnelsen av nittenhundre-tallet. Hva har skjedd med den politiske romanen i den anglo-amerikanske verden?”

Romanen han skrev som et svar til disse spørsmålene, The Lives of Others viser de overveldende klasseforskjellene i India. Mukherjee ville gjerne vise ikke bare hvor forskjellige livsstilene er, men hva som skjer når disse livsstilene kolliderer. Dermed la han handlingen til slutten av seksti-tallet, da det maoistiske Naxalite opprøret gjorde et voldelig opprør mot land og fabrikkeierene i et forsøk på å gi de aller fattigste bedre vilkår. Mange av de som ledet opprøret var høyt utdannede unge menn og kvinner fra storbyene.

Parallellt med at Mukherjee viser den skarpe inndelingen i samfunnet, viser han også hvordan den rike storfamilien Ghosh romanen omhandler deles inn i lag og status alt etter hvem som er eldst osv. Det er komplett fascinerende og ikke så lite frastøtende å bli kjent med denne familien der mer eller mindre alle hver på sin måte er misunnelige, griske eller usympatiske. Mukherjee overrumpler leseren med et stort antall familiemedlemmer, for meg var det umulig å holde orden, men etter hvert dannes det store bildet. Samtidig som vi får bredden, får vi gjennom Supratik, sønnen som forlater familien og slutter seg til maoistene i nord, dybden. Hans skildring er nesten som en bok i seg selv. Her ser vi hvordan de fattige bøndene lever, og hvordan Supratik selv forandres når han lever som dem.

Det er umulig å ikke bli imponert over Mukherjee sin ambisjon og visjon med denne boken. Det er en samtidig en uendelig visuell og rikt beskrevet verden med avslørende detaljer, og sansefulle skildringer av alt fra matretter til kvaliteten på et sari-stoff. Du kan si hva du vil om den bortskjemte storfamilien Ghosh, men underholdende, dét er de.  Jeg kan pirke litt; dialogen kan være litt mekanisk, og det er for mange løse tråder i boken. Sjokkerende hendelser vi får beskrevet i familien følges ikke alltid opp. Kanskje det er meningen, og de av dere som har lest bloggen min lenge, vet at jeg liker “åpne rom” i romaner, at ikke alt overforklares, men at leseren selv skal leve seg inn i boken.

Nettopp det å leve seg inn i The Lives of Others; andres liv, som tittelen henspeiler, er det som de fleste karakterene i denne romanen ikke makter.   Mukherjee viser det paradoksale i at hverken overklassen og de aller fattigste bøndene ikke kan se utenfor sin egen boble. De kan ikke forestille seg andres liv eller at tingenes tilstand kan endres.

En strålende bok som anbefales varmt. Den er meget fortjent blitt hedret med en nominasjon til årets Bookerpris.

Les med oss!  The Lives of Others er månedens bok i vår Bookerpris Readalong. Følg med i morgen da prisvinneren kåres. I aften er det en opplesning med alle de nominerte forfatterene her i London, der yours truly vil være til stede. Referat kommer!

One Comment

Leave a Comment

The Lives of Others av Neel Mukherjee – Månedens bok i Bookerpris Readalong

Posted by on okt 2, 2014 in Bookerprisen 2014, Lesesirkel 2014 | 2 comments

Om politisk ekstremisme og familie fra Calcutta

Om politisk ekstremisme og familie fra Calcutta

Det er oktober og  vi begynner på ny bok i Bookerpris Readalong, The Lives of Others av Neel Mukherjee.  Jeg er på reise på østkysten av USA, akkurat nå i Vermont, og i morgen til New York.  Man burde tro at veien er lang til seksti-tallet i Calcutta der handlingen i boken utspiller seg, men jeg opplever at når jeg leser i denne fine boken hver dag dras man inn og forflyttes i tid og sted.

Her er det Man Bookerpris juryen skrev om romanen:

Calcutta, 1967. Unnoticed by his family, Supratik has become dangerously involved in extremist political activism. Compelled by an idealistic desire to change his life and the world around him, all he leaves behind before disappearing is this note…

«The ageing patriarch and matriarch of his family, the Ghoshes, preside over their large household, unaware that beneath the barely ruffled surface of their lives the sands are shifting. More than poisonous rivalries among sisters-in-law, destructive secrets, and the implosion of the family business, this is a family unravelling as the society around it fractures. For this is a moment of turbulence, of inevitable and unstoppable change: the chasm between the generations, and between those who have and those who have not, has never been wider.»

Det er flott bok som spinner videre på noe av tematikken fra Jhumpa Lahiri sin Bookerpris nominerte bok fra ifjor, The Lowlands. Likevel er boken helt anderledes.  Prologen er rystende.  Deretter presenteres på en måte alle karakterene i boken, før man går i dybden videre.  Det er en presis og flott skildring som skjærer et tversnitt gjennom et hjem der flere familier fra den samme slekten bor.  Man fornemmer tydelig hvor ambisiøs forfatteren er; hvor bredt den forsøker å svøpe, og hvor mange tråder den plukker opp.   Jeg er glad i bøker som både har mikro og makro; både en privat historie og en større samfunnsaktuell konflikt, og dette er en slik bok.   Det blir fascinerende å se hvordan dette komplekse bilde utvikler seg.

 

2 Comments

Leave a Comment

Lesesirkel: Bookerprisens Readalong 2014 program

Posted by on sep 15, 2014 in Bookerprisen, Bookerprisen 2014, Lesesirkel 2014, Slideshow | 10 comments

Velkommen til Bookerprisens Readalong 2014!

Vi er allerede godt i gang med en bok fra Longlisten, Siri Hustvedt sin glimrende This Blazing World som vi leser denne måneden.  Deretter begynner vi å lese selve Shortlisten i oktober, med Neel Mukherjee sin «the Lives of Other».  I midten av oktober kåres vinneren av hele prisen. Både Shortlisten og Longlisten har vært ganske konservative, og hvis juryen vil finne en trygg vinner, er Mukherjee et godt valg.  Ønsker derimot juryen å kåre en litt mer spenstig vinner, velger de kanskje Ali Smith, og i november leser vi hennes roman How to be Both. I desember hygger vi oss med amerikanske Karen Joy Fowler, før vi går løs på  The Narrow Road to the Deep North av australske Richard Flanagan i januar. Det er nok en beundret roman og ville også være en klassisk Bookerpris-vinner.  I februar leser vi en komisk roman fra Amerika, det er ikke så ofte komiske romaner når opp på prislister, veldig fint når det skjer, men man bør like humoren for at boken skal fungere.  Vi avslutter Bookerpris-sesongen 2014 i mars med Howard Jacobson, som vant Bookerprisen i 2010 nettopp for en komisk roman, The Finkler Question.  Denne ganger er han tilbake med et langt mer alvorlig tema i dystopien  «J».

 

Her er programmet for lesesirkelen:

OKTOBER

Om politisk ekstremisme og familie fra Calcutta

Om politisk ekstremisme og familie fra Calcutta

The Lives of Others av Mukherjee

En klassisk Bookerpris-roman av britisk/indiske Mukherjee. Vi er i samme setting og tidsepoke som vi besøkte ifjor med Jumpa Lahiri sin The Lowland, og mens temaet er likt, belyses det på en annen måte: (alle beskrivelser fra Bookerprisens hjemmeside)

«Calcutta, 1967. Unnoticed by his family, Supratik has become dangerously involved in extremist political activism. Compelled by an idealistic desire to change his life and the world around him, all he leaves behind before disappearing is this note…

The ageing patriarch and matriarch of his family, the Ghoshes, preside over their large household, unaware that beneath the barely ruffled surface of their lives the sands are shifting. More than poisonous rivalries among sisters-in-law, destructive secrets, and the implosion of the family business, this is a family unravelling as the society around it fractures. For this is a moment of turbulence, of inevitable and unstoppable change: the chasm between the generations, and between those who have and those who have not, has never been wider.» 

 

NOVEMBER

Dobbel historie om tenåring og renessanse kunstner

NOVEMBER Dobbel historie om tenåring og renessanse kunstner

How to be Both av Ali Smith

Jeg gleder meg til tilbakemeldinger fra alle som ikke har lest Ali Smith enda, og skal stifte bekjentskap med henne gjennom denne boken, som inneholder to komplementerende historier. I halvparten av bøkene som er utgitt kommer den moderne delen først, og i de andre kommer renessanse-delen først, i et grep som speiler et av hovedtemaene i boken.  Hvordan påvirker rekkefølgen hvordan lesere opplever boken? Det er tredje gangen en av Ali Smith sine romaner når Bookerprisens Shortlist, og kanskje blir det «third time lucky» for henne?

«How to be Both is a novel all about art’s versatility. Borrowing from painting’s fresco technique to make an original literary double-take, it’s a fast-moving genre-bending conversation between forms, times, truths and fictions. There’s a renaissance artist of the 1460s. There’s the child of a child of the 1960s. Two tales of love and injustice twist into a singular yarn where time gets timeless, structural gets playful, knowing gets mysterious, fictional gets real – and all life’s givens get given a second chance.»

 

DESEMBER

Uvanlig familiedrama

DESEMBER: Uvanlig familiedrama

We Are All completely Beside Ourselves av Karen Joy Fowler

Den populære forfatteren av The Jane Austen Book Club som ble utgitt for 10 år siden er blitt hedret med plass her på Shortlisten med nok en publikumsvennlig roman, der en litt uvanlig vri avsløres sånn omtrent på side 77.  Say no more. Vi hygger oss med denne boken før jul.

«As a child, Rosemary used to talk all the time. So much so that her parents used to tell her to start in the middle if she wanted to tell a story. Now Rosemary has just started college and she barely talks at all. And she definitely doesn’t talk about her family. So we’re not going to tell you too much either: you’ll have to find out for yourself what it is that makes her unhappy family unlike any other. Rosemary is now an only child, but she used to have a sister the same age as her, and an older brother. Both are now gone – vanished from her life. But there’s something unique about Rosemary’s sister, Fern. So now she’s telling her story; a looping narrative that begins towards the end, and then goes back to the beginning. Twice.»

 

JANUAR

Om en krigsfange på the Burma Railway

JANUAR: Om en krigsfange på the Burma Railway

The Narrow Road to the Deep North av Richard Flanagan

Husker dere Arimoto,  gartneren fra The Garden of Evening Mists av Tan Twan Eng fra Shortlisten i 2012?  Ingen visste helt hvor han kom fra, men det ble sagt at han hadde reddet mange fanger fra å jobbe på the Burma Railroad.  Richard Flanagan har nå skrevet en beundret og kritikerrost roman fra en slik krigsleir på The Burma Railroad.  Denne strålende og sterke boken bør alle få med seg.

«The Narrow Road to the Deep North is a love story unfolding over half a century between a doctor and his uncle’s wife.

Taking its title from one of the most famous books in Japanese literature, written by the great haiku poet Basho, Flanagan’s novel has as its heart one of the most infamous episodes of Japanese history, the construction of the Thailand-Burma Death Railway in World War II.

In the despair of a Japanese POW camp on the Death Railway, surgeon Dorrigo Evans is haunted by his love affair with his uncle’s young wife two years earlier. Struggling to save the men under his command from starvation, from cholera, from beatings, he receives a letter that will change his life forever.»

 

FEBRUAR:

Woody Allen-esque grubling

FEBRUAR: Woody Allen-esque grublerier

To Rise Again at a Decent Hour av Joshua Ferris.

Allerede anmeldt her på bloggen, er dette en erke-amerikansk bok om baseball, religion, kulter og en tannlegepraksis i New York.  Den eneste komiske boken på Shortlisten skrevet med skarp urban humor, har allerede delt lesere i to grupper, noen syns den er slitsom, mens andre (som meg) syns den var ustyrtelig komisk og underholdene.

«Paul O’Rourke, 40 year-old slightly curmudgeonly dentist, runs a thriving practice in New York. Yet he is discovering he needs more in his life than a steady income and the perfect mochaccino. But what?

As Paul tries to work out the meaning of life, a Facebook page and Twitter account appear in his name. What’s at first an outrageous violation of privacy soon becomes something more frightening: the possibility that the online «Paul» might be a better version of the man in the flesh. Who is doing this and will it cost Paul his sanity?»

MARS:

Fremtids dystopi

MARS: Fremtids dystopi fra Bookerpris-vinneren 2010

J av Howard Jacobson

Vi avslutter Bookerpris-sesongen med selveste Howard Jacobson, som vant Bookerprisen i 2010 med den urbane komedien The Finkler Question som leter etter betydningen av å være jøde, og som åpenbart har inspirert Ferris-boken over.  Denne gangen er Jacobson tilbake med en dystopi, og flere kommentatorer hevder at etter et tiår der ungdomslitteraturen har kuppet dystopiene,  gjenerobrer Jacobson dystopier for voksne med denne tankevekkende romanen.

«Set in the future, a world where the past is a dangerous country, not to be talked about or visited, J is a love story of incomparable strangeness, both tender and terrifying.

Two people fall in love, not yet knowing where they have come from or where they are going. Kevern doesn’t know why his father always drew two fingers across his lips when he said a world starting with a J. It wasn’t then, and isn’t now, the time or place to be asking questions.

Ailinn too has grown up in the dark about who she was or where she came from. On their first date Kevern kisses the bruises under her eyes. He doesn’t ask who hurt her. Brutality has grown commonplace. They aren’t sure if they have fallen in love of their own accord, or whether they’ve been pushed into each other’s arms. But who would have pushed them, and why?

Hanging over the lives of all the characters in this novel is a momentous catastrophe – a past event shrouded in suspicion, denial and apology, now referred to as What Happened, If It Happened.»

Så her er noe for alle, og du vil garantert finne en bok eller to du vil like på denne fine og svært varierte listen. Del tankene dine, eller les på privaten for deg selv;  følg vårt opplegg eller bruk lesesirkelen som en referanse hvis du leser senere.  Bloggere kan legge igjen lenker nå eller senere for å gjøre lesere oppmerksomme på relevante innlegg, eller tipse meg så skal jeg legge igjen en lenke for dere. Dere vil alle til enhver tid kunne finne all informasjon under fanen Bookerpris Readalong 2014 øverst på forsiden av bloggen.

I oktober reiser jeg over til London for tredje år på rad for å høre på forfatterene lese fra Shortlisten mandag 13 oktober som er dagen før prisen utdeles, og jeg skal som i de tidligere årene gi et lite referat fra eventen.  Ikke glem at vi har et Diskusjonsforum for Bookerprisen der du kan gå inn når du vil.  Følg også med neste uke når jeg skal skrive litt om feminismen i The Blazing World av Hustvedt.

I mellomtiden ønsker jeg alle lesere en fin uke i det strålende høstværet og gleder meg til å ha dere med på Readalong fremover i Bookersesongen. Hvilke bøker skal du lese?

10 Comments

Leave a Comment

Bookerprisens Shortlist 2014; prisen blir konservativ når den tar imot amerikanerene

Posted by on sep 10, 2014 in Bookerprisen, Bookerprisen 2014, Lesesirkel 2014 | 2 comments

Bookerprisens Shortlist 2014 ble kunngjort igår, og det er seks spennende bøker som er blitt hedret!

Her er de seks:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det som slår meg med denne Shortlisten er at det er en ganske typisk liste i Bookerpris-sammenheng. De siste tre årene har Shortlistene vært uvanlige, fordi i 2011 var bøkene som ble valgt merkbart svakere, mens i 2012 og 2013 var bøkene uvanlig gode. Så vi går inn i denne Bookerpris-sesongen etter tre spesielle år. I tillegg har det vært et paradigme skifte, siden amerikanerene har for første gang i år kunne kvalifisere seg.  Det gjaldt å skape et rom for dem uten å miste prisen sin egen identitet.  Årets Shortlist er derfor påfallende tradisjonell, hvis man ser bakover i Bookerpris historien.  Den er så balansert at man mistenker at her ligger det timer med justering for at ingen skal kunne tolke listen i den ene eller andre retningen. Frykten for at amerikanerene skal ødelegge Bookerprisens britiske image, dempes med denne konservative og trygge listen. Her er ikke en briljant-eller-grusom bok som Umbrella av Will Self, og her er ingen 800 siders murstein skrevet i spiral innover som i The Luminaries.  Likevel er det en flott liste.

Det er tre briter, men en av dem er indisk-britisk, Neel Mukherjee, og har skrevet en roman fra Calcutta. Sammen med den australske romanen til Richard Flanagan, “The Narrow Road to the Deep North” om en krigsfange som må bygge The Burma Railway, er dette de to innslagene fra Asia/Australia. Det er ingen bok fra Afrika i år, men i rettferdighetens navn har det ikke alltid vært det tidligere heller. De to andre britene som er med, Ali Smith og Howard Jacobson er gamle Bookerpris-kjenninger, Smith har vært på Shortlisten to ganger før, og Jacobson har vunnet prisen tidligere. Det er kanskje synd, men ikke oppsiktvekkende at ingen irer kom med i år; noen år er det flere, andre år ingen. Amerika er representert med to bøker, begge kritikerroste og spesielt den ene, av Karen Joy Fowler, er en ekte publikumsyndling. Det er typisk å inkludere en enkelt bok som er lettere lest på Bookerprisens Shortlist; som frir til publikum og som fyller sjarm-kvoten. I år er det familiedramaet til Fowler og jeg ber alle på internett om å holde den spesielle vrien med denne boken hemmelig slik at alle kan få gleden av å bli overrasket. (Håper dere ble nyskjerrige nå!)

Det mest overraskende med listen er nok de som ikke kom med; storfavoritten David Mitchell ble utelatt, amerikaneren Richard Powers ble utelatt, og stjerner som Ian McEwan og Sarah Waters kom ikke engang med på Longlist. Var det fordi den litterære kvaliteten ikke var ansett som tilstrekkelig, var det politiske hensyn for å få kabalen til å gå opp, eller var det kompromisser blant juryen? Hvem vet. Likevel har juryen har klart å lose prisen over den vanskelige internasjonale utvidelsen på en ryddig og fin måte. De har satt sammen en spennende liste med flotte og svært ulike bøker, fra dystopien «J» av Jacobson til den komiske romanen til Ferris; om en tannleges søken etter meningen med livet. Ali Smiths sitt bidrag er en dobbel historie om en tenårings jente og en renessansekunstner, der man kan lese hvilken som helst del først. Årets shortlist tilbyr også historisk drama, eksotiske settinger, klassisk fortellerstil og kvikke, moderne stemmer. Noe for enhver.

Bookerpris juryen uttalte at Shortlisten er utpreget kontemporær i år.  Det må de så gjerne si, men jeg syns at det er mange «aktuelle» og kontemporære romaner på Bookerpris listen hvert eneste år. Det jeg personlig reagerer mest på er at forlaget Penguin Random House (som fusjonerte i fjor sommer) faktisk har utgitt hele fem av de seks romanene på Shortlisten i år.  Det er foruroligende, og la oss håpe at det er tilfeldig, fordi et av hovedpoengene for meg med Bookerprisen, og alle priser, er jo å løfte frem ukjente forfattere, og at små, uavhengige forlag har en arena der de kan konkurrere på lik linje med de store ulvene.

Hvor god er denne listen, dette knippe med seks bøker? Bli med og finn ut! I morgen legger jeg ut programmet til vår Bookerpris Readalong, og hvem som helst kan bli med og read along. Når du vil og hvor mye du vil. Jeg lover mange førsteklasses lesestunder og at du vil nok en gang være helt á jour med noen av de mest gripende, morsomme, rørende og interessante bøkene som finnes innen engelsk litteratur akkurat NÅ!

Bli med på nett-treff for å diskutere listen kl 19:00 idag (torsdag 11 sep) på Bookerpris diskusjonsforum !! 

2 Comments

Leave a Comment

Månedens bok: Den flammende verden av Siri Hustvedt, Man Bookerpris readalong

Posted by on sep 1, 2014 in Anmeldelser, Bookerprisen 2014, Kvinnelige forfattere, Lesesirkel 2014, Nå i norsk oversettelse, Slideshow | 16 comments

d4654a6e-2951-4d69-8c94-7c85afb096e1-312x480

Man blir bare glad over å lese en bok som The Blazing World (Denne flammende verden) av Siri Hustvedt. Ikke fordi det er en feel-good bok. Ikke fordi den er lett å lese, for det er den ikke. Men boken oppleves som en fullbyrdelse av Hustvedt sin evne til å både kunne skrive en flott roman som What I loved (Det jeg elsket, 2003) og samtidig være en kunnskapsrik og interessant essayist. Den åpenbare akademiske nyskjerrigheten og tyngden har lenge infiltrert romanene hennes med mer eller mindre hell. Etter en bok som The Summer Without Men, (Sommeren uten menn, 2011) som jeg personlig syns sank helt til bunns under all den psykologiske selvgranskingen, og den til gjengjeld svært interessante essaysamlingen Living, Thinking, Looking (2012), tenkte jeg at hun på dette stadiet i sitt forfatterskap er mer elegant og interessant som essayist. Og så kommer en roman som The Blazing World.

Hustvedt beskriver i boken en aldrende kvinnelig kunstner, Harriet Burden, som har stått i skyggen av sin kunsthandler-mann i alle år. Overbevist om at hun ikke har hatt suksess fordi hun er kvinne, bestemmer hun seg etter hans død for å stille ut anonymt, med en mannlig kunstner som front; som “maske”. Til slutt skal hun avdekke at det er hun som egentlig er kunstneren og frydefullt hevne seg på kunstkritikerene som har avskrevet henne. Hun velger tre menn til å fronte utstillingene hennes, de to første oppfyller rollen, mens den tredje kunstneren er mer utspekulert og snur bedrageriet mot henne selv.

En av hovedgrunnene til at boken fungerer så bra, er at Hustvedt bruker sin betydelige intellektuelle kunnskap som et hovedgrep i boken. Boken er satt sammen som en rekke tekster, intervjuer og dagbokinnslag fra Harriet Burden sine barn, sin elsker, gode venninne, kunstkritiker, gallerister, to av de mennene hun samarbeider med og søsteren til den tredje, og en ung New Age healer. Dette kaleidoskopet viser Harriet Burden gjennom forskjellige prismer, og hendelsesforløpet i hennes kunst-eksperiment trer også frem.

Et av poengene med å presentere stoffet slik er at vi som leser skal tilnærme oss hovedpersonen så likt mulig som i virkeligheten og at vi skal møte egne opplevelser eller fordommer underveis. Med andre ord, møtet mellom oss og kunstneren skal etterligne det møtet Hustvedt skildrer i boken mellom kunstneren og omgivelsene. Det er et interessant grep som likevel på en måte nesten tar knekken på boken fordi den blir krevende å lese, uten dialog og interaksjon mellom karakterer slik vi er vant med fra romanformatet. Den gode “storyen” forsvinner ut til venstre rett som det er, og essayisten Hustvedt overtar med hennes grenseløse akademiske fascinasjon av kunsthistorie, sosiologi, nevropsykologi og filosofi. Det er naturligvis en del lesere som vil dele hennes begeistring for disse temaene, men trolig ytterst få i samme utstrekning som hun selv.

Samtidig fungerer grepet fordi Hustvedt kjører det helt ut, hun nøler ikke, slik at boken blir et helstøpt produkt. Kunnskapen tynger ikke handlingen i boken som et unaturlig lag, fordi den utgjør selve strukturen i boken. Hustvedt ironiserer kaldt med kunstscenen i New York, og ingen spares, hverken kunstkritikerene, journalistene, galleristene eller kunstnerene selv. Det er glimrende beskrivelser av kunst som ville vært en hver katalog verdig, (husk at Hustvedt har skrevet slike bidrag i virkeligheten) og hvor man må minne seg selv om at alt dette er oppdiktet. Fordommene mot den aldrende kvinnelige kunstneren er nyansert skildret og står i fin kontrast til kunstnerens eget hat og innbitte hevnlyst mot kunstscenen som hun opplever har trivialisert og forrådt henne. Alt dette fungerer ypperlig, ikke minst fordi Hustvedt er en så skarp og god essayist. Dette kan hun.

Before I had read about or by Louise Bourgeois, I was fascinated by the emotional power of her work, how it stirred up old pains and fears, summoned complex and often contradictory associations, or echoed my own obsessions with rooms, dolls, missing limbs, mirrors, violence, nameless threats, the comfort of order, and the distress of ambiguity.” Setningen er hentet fra en essay av Hustvedt fra 2007, som er inkludert i den siste essaysamlingen Living, Thinking, Looking. Når man har lest The Blazing World fremgår det hvor fundamental Bourgeois, som ikke ble virkelig kjent som kunstner før sent i livet, har vært som inspirasjonkilde for romanen.  En annen inspirasjon er Margaret Cavendish, som levde på 1600-tallet og skrev en utopisk bok som nettopp hadde tittelen The Blazing World.

Hustvedt er fascinert av denne kvinnen som levde på 1600-tallet og som var så forut sin tid.

The Blazing World av Margaret Cavendish, Duchess av Newcastle.

På et eller annet sted i siste halvdel av kommer alle de individuelle tekstene sammen, romanforfatteren overtar grepet på boken og selve historien blir mer inderlig og effektiv. Dette sammenfaller med at Harriet Burden trer bedre frem. Personlig opplevde jeg det som nesten forløsende å lese om denne kvinnen, fordi hun er en så uvanlig kvinnelig hovedperson. Hun er en furore; befriende lite yndig, har åpenbare feil, og temperamentet hennes, raseriet, gir henne etterhvert dimensjonene til en av de store mannlige karakterene fra Steinbeck eller Faulkner, uten at jeg noensinne har lest en kvinnelig parallell.  Det er storslagent. Bravo!

The Blazing World er Siri Hustvedt sin utvilsomt beste bok til nå. Dersom du gir denne oppsiktsvekkende romanen den tid og konsentrasjonen den fortjener, vil du bli rikt belønnet.  For alle som tilhører kunstscenen er boken enda mer aktuell og interessant.  Folg med om et par uker da jeg skal kommentere det feministiske aspektet ved boken.

Les den sammen med oss nå i september! The Blazing World eller Denne flammende verden er månedens bok har på bloggen og den aller første boken i vår Bookerpris Readalong 2014. I neste uke, den 9 september blir selve Shortlisten kunngjort, og vi legger opp resten av bøkene i lesesirkelen.

Bor du i Oslo-området? Siri Hustvedt er på Litteraturhuset onsdag 3 september kl 19:00. Arrangementet er utsolgt men jeg har to billetter å gi vekk. Alt du behøver å gjøre er å si hvilken Hustvedt bok som er din favoritt, og hvorfor. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller FB siden, eller send meg en e-mail hvis du foretrekker.

16 Comments

Leave a Comment