400 år, Shakespeare og deg!

muchado

Joss Whedon, regissøren av “Buffy, The Vampire Slayer” og “The Avengers” sin helt herlige og elegante versjon av «Much Ado About Nothing» kom ut i 2013. Se den og bli sjarmert!

400 års Shakespeare jubileum! 

Vanligvis bruker jeg tiden min her på bloggen med samtidslitteratur. Det er fascinerende å lese nye verk av de store forfatterene som lever idag, og ikke minst å oppdage nye talenter. Dem finnes det mange av.

Så hvorfor er jeg da så ualminnelig glad i Shakespeare, en forfatter som levde for fire hundre år siden? For meg er svaret rett og slett at han er den beste forfatteren jeg vet om. Den beste poeten, og den beste dramatikeren. Han er selve kilden; han er brønnen som aldri går tom. Karakterene er komplekse, handlingen uventet og ironien flommer over. Det er ømme sonetter, tragiske kjærligetshistorier, ville ungdomshistorier, og onde sjalusidrap. Shakespeare har rett og slett alt.

Hvorfor bør du lese skuespillene til Shakespeare, og hvor bør du begynne?

Vel, det aller enkleste svaret på om du bør lese et skuespill av Shakespeare, er at det bør du ikke. I mine øyne er teksten for kryptisk i overflaten til at man bare kan ta frem et skuespill og begynne å lese. Ibsen sine skuespill er faktisk herlige å lese, bare sitte i ro, lese alle rollene og alt bare virvler seg opp foran øynene. Med Shakespeare er det anderledes. Du trenger en guide, la oss kalle det en lærer, til å lede deg ved hånden første gangen og tolke avsnitt for avsnitt og side for side. Problemet da er bare at tempoet blir for sakte og i mine øyne forsvinner intensiteten. Da er det mye bedre å oppdage skuespillene på scenen, eller til og med på kino eller TV. Siden, etter stykket er ferdig, går du tilbake til teksten og leser de scenene du likte best.

Hovedgrunnen til at jeg mener det er best å begynne med å se og oppleve skuespillene, er at da er det så mye som kommer intravenøst. Man kommer over “e’er, ne’er, o’er” (ever, never, over) og “thee-thou-thy-hath” (deg-du-din-har) sperren, og handlingen kommer bedre frem. Shakespeare spilte til et annet publikum, og stykkene er proppfulle av referanser til den elisabethanske tiden. Når man leser er det lett at man stopper opp og stusser ved alt som er forvirrende. Det hjelper ikke at subjektivene og verbene ofte er stokket om. Men skuespillene har en annen driv når man ser dem og ikke kan dvele for lenge med et enkelt uforståelig avsnitt. Og der kommer vi til det jeg mener er et rimelig viktig aspekt å huske på med Shakespeare; å ta det du ikke forstår med godmodighet. Små barn hører ord hele tiden som de ikke forstår uten å bli demotivert eller stresset av den grunn. De bare aksepterer det, og så lærer de underveis. Vi voksne liker derimot å forstå alt vi leser og hvis vi ikke kan forstå det oppstår en sperre, eller til og med en intellektuell angst. Kjære leser, gi blaffen i det du ikke forstår, og omfavn stykkene. Jeg lover deg at innen lenge er dette en kjent verden du går inn og ut av med stor glede. Og for hver gang man ser et skuespill om igjen, eller leser det i etterkant, vil man oppdage mer og mer..og mer. Derfor er Shakespeare overflødighetshornet man aldri blir lei.

David Tennant sin kritikerroste tolkning av Hamlet.

David Tennant sin kritikerroste tolkning av Hamlet.

Her er noen av de mest kjente Shakespeare stykkene. Det er så mange måter å bli kjent med ham på, men jeg tenker at vi begynner med en romantisk komedie, går videre til en mer inderlig kjærlighetshistorie, og deretter leser om en skikkelig action helt. Etterpå går vi i det filosofiske hjørnet til en psykologisk studie om desillusjon og hevn før vi avslutter med to helmørke drama.

  • Much Ado About Nothing – erketypen av en romantisk komedie, om Beatrice og Benedick som ikke kan fordra hverandre – – inntil de plutselig finner ut at de elsker hverandre. En lang rekke frekke og komiske replikker gjør dette til et av Shakespeare stykkene som er aller lettest å like.
  • Romeo and Juliet – det mest romantiske stykket til Shakespeare. Om de to ikoniske unge elskede som kommer fra familier som hater hverandre. Som mange impulsive tenåringer er kjærligheten intens og de tenker absolutt ikke rasjonelt. Hadde bare mobiltelefonen vært oppfunnet!
  • Henry V. Englands kjære heltekonge som ga dem en vidunderlig, etterlengtet og gloriøs seier over Frankrike i et episk David mot Goliath slag ved Agincourt. Inneholder forresten en av mine favoritt Shakespeare scener som viser den kvikke humoren hans. Det er i dialogen mellom Henry og Katherine av Valois. Henry har beseiret franskmennene og et av kravene hans er at han vil gifte seg med den franske prinsessen. Men vil hun gifte seg med ham, som er fienden? Henry forsøker å overbevise henne.

KATHERINE
Is it possible dat I sould love de enemy of France?
KING HENRY V
No; it is not possible you should love the enemy of
France, Kate: but, in loving me, you should love
the friend of France; for I love France so well that
I will not part with a village of it; I will have it
all mine: and, Kate, when France is mine and I am
yours, then yours is France and you are mine.

!!! Rett og slett briljant.

  • Hamlet. Shakespeare sitt mest berømte stykke er et fascinerende familiedrama om hevn. Hamlet finner ut at det er onkelen som har myrdet hans nylig avdøde far, og på toppen av det hele giftet seg med moren. Fra seg av sorg og raseri spiller han gal for å samle inn mer informasjon før han slår til med hevnen sin. Nøkkelen til dette stykket ligger i Hamlet sin reaksjon. Blir han virkelig gal og paranoid eller er det et spill til det siste? Dualismen har gjort rollen til den mest kjente i teaterverden.
  • Othello – et dypdykk i fremmedfølelse, kjærlighet og sjalusi. Othello er den mørkhudete, mauriske generalen som aldri føler seg hjemme i Venezia. Han gifter seg med Desdemona, men i kulissen lurer hans trofaste fenrik Iago. Iago setter i stand et utroskapsplott med katastrofale følger. Hvorfor? Akkurat det spørsmålet blir aldri konkret besvart. I James Shapiro sin fantastiske Shakespeare biografi 1599 beskrives nettopp hvordan Shakespeare oppdaget at ved å tåkelegge motivasjonene bak noen av de ondeste handlingene i skuespillene blir stykket mer urovekkende.
  • Macbeth – Om den skotske adelsmannen Macbeth sin ambisjon om å bli konge, og følgene derav. Grådighet, ego og maktlyst. Hvem er mest uforglemmelig her, Macbeth eller konen, vår alles favorittheks Lady Macbeth? Gudene må vite. Uansett virker det som om de to har byttet om på kjønnsrollene sine.

Selv har jeg ikke et favorittstykke av Shakespeare. Det er fristende å si Hamlet, spesielt siden jeg har vært heldig å se rollen tolket av noen av våre største skuespillere på scenen, som Kenneth Branagh og Benedict Cumberbatch. Men så ser jeg en ny versjon av King Lear og blir bare overveldet av den dype skildringen av kongen (= kan være oss alle). Eller ser en spennende tolkning av Romeo and Juliet som virkelig fungerer (som feks Baz Luhrmann sin film fra 1996 med Claire Danes og Leonardo DiCaprio fra Verona Beach).

Michael Fassbender i Macbeth; Lion King. Kilde:BMoneyRulz

Michael Fassbender i Macbeth; Lion King. Kilde:BMoneyRulz

For hver gang man ser et av stykkene på ny, dobles eller tredobles opplevelsen. Man forstår også hvor stor spennvidden er for alle tolkningene. Enten det er Disney’s Lion King inspirert av MacBeth eller West Side Story inspirert av Romeo and Juliet. Og etterhvert blir man glad i å være mer i teksten, å lese Shakespeare. Lære favorittsitater utenat. Lese om ham også, fordi vi vet så fryktelig lite, så her er det også mange teorier. Skal man tolke stykkene som om de hører hjemme på den elisabethanske tiden eller er de universelle? Shakespeare fascinerer oss med sin dype psykologiske forståelse av mennesket, men husk at dengang hadde man ikke samme forståelse av psykologi som vi har idag. De hadde et annet syn på alt fra normer, etikette, lojalitet og pliktfølelse til adel, kongehus, familie og kvinnens plass i samfunnet.  De ville aldri ha tolket skuespillene slik vi gjør – men hadde sin egen forståelse av handlingen, over maktkampene, mord, krigene, komediene og alle referansene til livet slik de kjente det.

Jeg tenker selv at stykkene er universelle. Samtidig gir det en langt dypere forståelse å gå tilbake til kilden; til den tiden da Shakespeare skrev. Det er veien å gå når man er klar for neste trinn i å utforske Shakespeare. Gå tilbake til hans egen tid. Før den franske revolusjonen, før den industrielle revolusjon. Til et samfunn så ulikt vårt eget at man knapt kan forstå det. Og likevel er vi her idag, fire hundre år senere. Tenåringer over hele verden leser ham på skolen, skuespillene trekker fulle hus på teatrene og litteraturens største geni forsetter å fortrylle og forbløffe oss med sin humor, innsikt, og fryktløse holdning.

Magisk.

LES MINE ANDRE SHAKESPEARE INNLEGG HER:

Benedict Cumberbatch i Hamlet
1599: Ett år i Shakespeares liv
Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare
Shakespeare avsløres i ny film
Finurlig om Shakespeare: The Tragedy of Arthur

  • Hva er ditt favoritt Shakespeare skuespill?
  • Hva er den beste filmen/oppsetningen/tolkningen av Shakespeare?
  • Hvilken skuespiller har tolket en rolle best?
  • Hvem er din favoritt Shakespeare skikkelse/karakter?
  • Hvilken Shakespeare karakter er du?
  • Hvilken er din favoritt Shakespeare sonette?
  • Kan du sitere noe utenat av Shakespeare?
  • Hvilket skuespill har du mest lyst å se?

Relaterte innlegg:

5 Comments

  1. Fantastisk bra innlegg Clementine! Selvom jeg har lest noen av stykkene hans, har jeg fremdeles litt Shakespeare skrekk…det er vel bare å ikke gi seg! Julie

    • Tusen takk Julie 🙂
      Må innrømme at jeg er litt misunnelig på deg som bor i selveste Shakespeare mekka, med så mange fantastiske teater. Håper å snart se en oppsetning på Sam Wanamaker Playhouse, fikk det nesten til med The Winter’s Tale men så skar det seg i siste øyeblikk. Next season … klem C

  2. Jeg har ikke lest Shakespeare, men har sett oppsetninger av stykker i Norge og diverse filmer. Det høres lurt ut å begynne der som du sier. Jeg kunne virkelig tenke meg å se stykkene i originalspråk selvfølgelig, og ble spesielt misunnelig da jeg leste innlegget din om Hamlet med Benedict Cumberbatch. Hamlet har jeg av en eller annen grunn aldri sett i noen form, mens for eksempel Romeo og Julie har jeg sett i utallige varianter. Baz Luhrman sin film var nok et av de kulturelle høydepunktene i tenårene:-) Et kjempefint og lærerikt innlegg for en Shakespeare-novise dette!

    • Takk Silje 🙂 Luhrmann filmen er helt strålende. Har du sett noen av Kenneth Branagh sine Shakespeare filmer? Henry V med Branagh er noe av det mest episke jeg vet. Han er helt superb. Interessant nok vrir han stykket nesten til en pasifist film fordi han tolker rollen med så mye ironi og fortvilelse etter kampen. Og han har også laget en veldig solfylt versjon av Much Ado About Nothing sammen med Emma Thompson. BBC er også en praktfull og utømmelig kilde til Shakespeare, se http://www.bbc.co.uk/arts/shakespeare/. Klem C

      • Jeg så Much Ado About Nothing da den gikk på kino tror jeg, men ellers ingen. Henry V må jeg få med meg skjønner jeg:-) Takk for tips!

Leave a Comment