Månedens bok januar 2016: A Little Life av Hanya Yanagihara.

55196eae96bfd1f1482d4977_a-little-life-cover

Gripende portrett eller misery porn? Det er opp til deg å vurdere. Men juryer på begge sider av Atlanteren er overbevist om at dette er en av fjorårets beste romaner.

Godt nytt år alle sammen! Det er blitt januar og her på bloggen skal vi lese noen gode bøker fremover.  Vi begynner med Hanya Yanagihara sin Bookerpris nominerte mørke bok om overgrep og selvskading;  A Little Life.  Hvorfor i all verden skal du lese noe slikt, spør du kanskje deg selv.  Vel, boken er sterk, og mange opplever den som enestående.  Det gir en innsikt i et tema som vi ellers ikke vet så mye om, og kanskje har vi mennesker en slags plikt til å lese en slik bok en gang i blant.  Du kan også lese den for de litterære kvalitetene, for å se hva en roman kan få til og hvordan den kan få deg til å selv oppleve noen av følelsene til hovedpersonen.  Bookerprisen skal teste grenser, og her tester den ikke litterære, intellektuelle eller avant-garde grenser, men rett og slett forfatterens og leserens emosjonelle grenser.

For dere som ikke har lyst å følge meg på Man Bookerpris lesing denne måneden, håper jeg dere sjekker tilbake på bloggen om en ukes tid, da jeg skal skrive litt om en helt annen type litteratur, nemlig Elena Ferrante sine fire napolitanske bøker som begynner med My Brilliant Friend.  Jeg har lest de fire bøkene nå over juleferien og ble som så mange andre oppslukt i romanene som skildrer oppveksten til og vennskapet mellom to fattige jenter fra Napoli.

I februar skal vi lese den Bookerpris nominerte og hyggelige A Spool of Blue Thread av Anne Tyler.  Jeg har også en del andre anmeldelser på lur, blant annet den stemningsfulle gotiske romanen The Loney.  Dessuten skal vi ikke gå glipp av Julian Barnes, som i slutten av denne måneden er tilbake med sin første roman siden Bookerprisvinneren The Sense of an Ending.  Romanen The Noise of Time omhandler livet til Shostakovich, og vi er mange som gleder oss til et gjensyn med Barnes. Men tilbake til månedens Bookerpris bok her på bloggen;  A Little Life.

A Little Life er boken som få lesere kan glemme.  Fire venner fra et college i Massachusetts flytter til New York. Willem som vil bli skuespiller, kunstneren JB, arkitekten Malcolm og advokaten Jude. Romanen skildrer vennskapet til de fire mennene, og forholdene de har (tre av dem er homofile og boken er også blitt kalt «the great gay novel»). Men etterhvert fokuserer Yanagihara på Jude. Det vennene ikke vet er at Jude har hatt en marerittaktig barndom med forferdelige overgrep. Gradvis får leseren innblikk i hvordan oppveksten var, og hvordan Jude håndterer traumene som voksen.  Akkurat hvordan minnene påvirker livet hans er et hovedtema.

Dette er ikke en bok som er spesielt lett å lese, likevel håper jeg mange av dere tar fatt i den og leser den sammen med meg. Boken er blitt en av fjorårets overraskelser, fordi ingen forventet at en bok med dette temaet kunne selge noe særlig.  Det motsatte har skjedd og boken er blitt en bestselger. Den har engasjert og imponert, og har blitt nominert til Bookerprisens Shortlist, National Book Awards, og til Kirkus Prize. Ikke dårlig for en bok mange karakteriserer som noe av det vanskeligste de noensinne har lest. Likevel er det vakre og rørende seksjoner som løfter leseren.
Her er diskusjonsspørsmålene om boken fra Man Booker Prize sin hjemmeside:

  • Hanya Yanagihara wanted the reader to ‘begin thinking it a fairly standard post-college New York City book and then, as the story progressed, would sense it was becoming something else, something unexpected’. Did she succeed?
  • In a recent interview, Hanya Yanagihara said of A Little Life: ‘I wanted there to be something too much about the violence in the book, but I also wanted there to be an exaggeration of everything, an exaggeration of love, of empathy, of pity, of horror. I wanted everything turned up a little too high. I wanted it to feel a little bit vulgar in places’. Is this how the novel felt to you?
  • Throughout the novel, a present-moment scene is often interrupted by elaborate flashbacks, showing the way which Jude’s past errupts into his present. What effect does this nonlinear structure have on the reader?
  • To what extent do you think A Little Life is a portrait of loneliness?
  • ‘It leaves you feeling pretty traumatised yourself, aware just how affected you have been by merely reading it’. (David Sexton, The London Evening Standard). How did A Little Life leave you feeling?

Relaterte innlegg:

7 Comments

  1. For å svare på det siste diskusjonsspørsmålet: Eg hadde lyst til å kyle boka i veggen så sint var eg, og det hadde blitt litt av eit brak sidan eg hadde lånt den engelske innbundne utgåva og den var ganske diger. Eg kjem ikkje til å lese den om igjen med det første, men den fekk vera med på favorittlista mi for det siste året rett og slett for korleis den berørte meg.

    Ny bok av Julian Barnes håper eg blir ein høydare. Eg har hatt den på want-to-read på Goodreads sidan lenge før jul, og gler meg veldig.

    Eg har lese den første boka til Elena Ferrante, men den andre står og blomstrer i hylla – ulest. Gler meg til å lese kva du syns 🙂

    Godt nyttår, Clementine!

    • Fantastisk da, at en bok klarer å gjøre deg sint? Eller var det ikke på en god måte, ble du bare sint fordi du ikke syns det var bra?

      Elena Ferrante var en flott opplevelse… bøkene er littegrann ujevne men det er en forfatter som har mye. Både mye lys og mørke i et og samme verk.

      — Har forhåpninger til Julian Barnes.. jeg syns jo ikke Sense of an Ending var så genial som alle andre syns, og slett ikke hans beste bok.. Men tror at en bok om Shostakovich fra ham kan være helt fantastisk. Jeg gleder meg veldig.

  2. Eg vart sint på grunn av det som skjedde med Jude utallige gonger i løpet av boka, og det var ikkje få gonger. Uansett kva han gjorde så var det alltid noko eller nokon som trykka han ned på ulike tidspunkt – enten det var mennesker (som den kjærasten han hadde) eller hans eigne tankar.

  3. Godt nyttår Clementine! Grugleder meg til denne, men tviler på at det blir med det første. Det er litt merkelig at noe som du vet sikkert kommer til å bli ubehagelig likevel frister såpass mye. Jeg er enda ikke ferdig med oktober-boken din som må prioriteres før enda en murstein begynnes på. Jeg har som mange andre bloggere lest i overkant mye norsk 2015 i høst og andre ting har måttet vike. Jeg gleder meg nå til å lese noe helt annet og har planer om min første Hustvedt i tillegg til å lese videre i ABHOSK denen måneden. I tillegg har jeg en hel Kindle full av bøker jeg lengter etter å lese. Bokvåren hører ihvertfall utlandet til.

    Neste måned skal jeg bidra med en kommentar om den faktiske boken du har skrevet innlegg om:-) Lesesirkelen har blitt utsatt og skal foregå i løpet av januar, så da er det mulig jeg kommer med flere ulike synspunkt. Jeg vet at ikke alle har likt den like godt. Kos deg med ny Barnes-bok og jeg gleder meg til å følge deg enda et år!

    • Beklager så sent svar her. Lesesirkelen er blitt litt utsatt, men vi skal komme oss igjennom alle Bookerpris bøkene før neste sesong varer 🙂

      Håper du har en fin vinter så langt Silje! 🙂 Klem C

  4. Helt enig, fantastisk bok, så velskrevet, vakkert om vennskap, men så trist, den setter seg fast og er uforglemmelig, hilsen fra Fannys mor

    • Tusen takk for at du kom innom bloggen min Gry! Hyggelig å høre at dette var en givende leseropplevelse for deg.

Leave a Comment