Monumentalt om sorg: Falt ut av tiden av David Grossman

9788293139249

Falt ut av tiden er en nesten smertefull vakker bok om sorg av David Grossman. Boken er dypt personlig for israeleren som ofte blir regnet som den største forfatteren av sin generasjon. Den har sitt utspring fra Grossman sin egen sønn Uri som døde bare tyve år gammel i den israelsk-libanesiske krigen i 2006. Boken åpner med en mann som etter fem års taushet, reiser seg fra middagsbordet en ettermiddag og gir seg i vei for å finne «stedet» der hans avdøde sønn er. Han vandrer i sirkler rundt og rundt landsbyen. Det blir en underlig pilgrimsferd, og snart er det flere sørgende foreldre som slår følge.

Boken på 144 sider er en uvanlig blanding av episk dikt, skuespill, og tidløs fabel. Det er en glimrende poetisk tilnærming til sorg som i mine øyne fanger sannheter om tap bedre enn noen psykologisk eller faglig logisk innfallsvinkel. Vi er i et drømmende landskap, et vakum i tid og sted, der alle har mistet et barn. Religiøse symboler og mytologiske skikkelser som en “kentaur” som er halvt forfatter og halvt skrivebord dukker opp. En stadskronikør kommenterer underveis. En lærer som er død, eller muligens levende død, en stammende jordmor, en skomaker, og mange andre. Alle har de mistet et barn, og stemmene deres danner et felles kor som stiger opp av boken.

“Stadskronikøren”:

Kunne jeg bare glemme ditt navn,
min datter, musikken i ditt navn,
i munnen min, og sødmen som da spredte seg
i hele kroppen.
Så liten var du,
men så mye er det å glemme av deg,
og ikke ønske seg noe som en gang var
ditt,
ikke engang
deg –

Settingen er en ikke navngitt landsby i en tilsvarende uspesifisert tidsalder. Det forsterker det universelle budskapet i boken. Det finnes ingen politisk setting. Ingen av karakterene har navn, men betegnes i stedet mer universelt som «mannen som går», «hertugen», «stadskronikøren», “kvinnen i garnet» osv. Det er et vidunderlig grep fordi det løfter handlingen ut av fokuset på enkeltindivid og gjør den eksistensiell og tidløs. Slik kan boken minne om en gresk tragedie. Det gjør den også ved formatet; som et skuespill med symbolsk vandring og ved det uendelig vakre og såre språket.

Boken viser på en poetisk måte hvordan sorg og tomhet lammer foreldrene. De er redde for å glemme, for å miste minnene om sine avdøde barn. Samtidig er minnene blandet med savn og smerte. Hvordan kan de klare å holde minnene i live, hvordan kan barnet de har mistet ha en del i deres videre liv? Hordan skal de i det hele tatt klare å leve videre? Hvor er barnet nå?

“Stadskronikørens kone”:

Hvem skal holde henne oppe,
hvem skal omfavne henne,
hvis ikke vi med våre to kropper
omslutter
hennes
tomme
fullhet?

Gjennom metaforer kommenterer Grossman raseriet, fortvilelsen, ensomheten og ikke minst den altoppslukende lengselen. De vandrende forsøker å kommunisere med partnerene sine, forstå og forsone seg med hverandres reaksjon. Det er en lang reise.

Samtidig som Falt ut av tiden er et gripende lament, er det også en stor forfatters utforskning av språkets rolle i bearbeidelse av sorg. Hvordan ord kan fremkalle minner, knytte eller ødelegge bånd, knuse eller lindre, gi en eksistensiell mening og til slutt nesten vekke til live det barnet man en gang mistet, som falt ut av tiden. Det er et mesterlig og monumentalt verk.

«Mann som går«:

Det kan se ut som
jeg bare forstår tingene
som finnes i tiden. Mennesker,
for eksempel, eller tanker, eller sorg,
eller glede, hester, hunder,
ord, kjærlighet. Ting
som blir gamle, som fornyer seg,
som forandrer seg. Også min lengsel etter deg
er fanget i tiden. Sorgen
blir også eldre og eldre
med årene,
og det er dager da den er ny, frisk.
Slik også med vreden over alt som ble tatt
fra meg. Men du
er ikke mer.
Du er ikke mer deg selv. Utenfor
tiden er du nå.
Hvordan kan jeg forklare det
for deg, for også min forklaring
er fanget i tiden.
En mann fra et fremmed land
fortalte en gang at på hans språk
sier de om en som er død i krigen:
«Han falt.» Og det er du. Falt
ut av tiden. Og tiden
hvor jeg holder til,
den går
forbi deg.

Falt ut av tiden ble utgitt i fjor på Agora forlag. Den er oversatt av Kjell Risvik.

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Denne boken høres helt nydelig ut, Clementine! Gleder meg til å lese den!

    • Den er vakker, og majestetisk … håper du vil like den!

  2. For en flott omtale av en bok jeg selv har liggende, og ser frem til å lese – særlig etter din vakre omtale!

    • Ja, det er en flott bok.. Gleder meg til å høre dine tanker om den, Rose-Marie!

Leave a Comment