Everything I Never Told You; hjerteskjærende om press fra foreldre

81XbzO1loHL

Nydelig og detaljert familieportrett

 

Noen ganger treffer en bok en nerve som umiddelbart resonnerer med lesere i alle aldre. Celeste Ng (uttales «ing») har skrevet akkurat en slik roman om en kinesisk-amerikansk familie fra 70-tallet i Ohio og problemene de har. Everything I Never Told You er blitt en sensasjon, og du må nesten lese denne bemerkelsesverdige romanen selv for å forstå hvorfor.  At boken er amerikanske Celeste Ng sin debut gjør prestasjonen enda mer imponerende.

Lydia is dead. But they don´t know that yet. Boken åpner slik. Seksten år gamle Lydia er snill, lydig, og begavet. I skolen får hun toppkarakterer, og om ettermiddagen sitter hun i telefonen med venninner. Men en morgen er hun forsvunnet. Hvor er hun? I jakten på å finne ut av hva som har skjedd med henne oppdager foreldrene at datteren ikke er slik de trodde. Gradvis avdekkes en dysfunksjonell familie med massive kommunikasjonsproblemer. Og for å komme til bunns i hva som har hendt med datteren, må foreldrene både konfrontere hverandre og ta stilling til sine egne liv, drømmer og motivasjoner.

Lydia sin far, James Lee, er født av fattige kinesiske immigranter til USA. Faren hans blir vaktmester på en dyr privatskole der James derved får gå, som den eneste asiaten. Han blir aldri akseptert. Etter hvert tar han avstand fra hele hans asiatiske opprinnelse for å forsøke å bli mest mulig amerikansk. Han blir professor i amerikansk historie og velger tilogmed det erkeamerikanske feltet “cowboyen” som spesialitet. Likevel blir han av omgivelsene sine alltid definert ut i fra utseende sitt.

Moren til Lydia, Marilyn, er en intelligent, blond, blåøyd kvinne som forsøker å bryte ut av 50-tallets konforme syn på kvinner og karriére.  Hun er fast innstilt på å gå sin egen vei, få utdannelse og bli lege.  Hun kommer inn på Harvard, og det tredje året i studiene treffer hun James som underviser der. De forelsker seg umiddelbart. Ng beskriver nydelig hvordan møtet mellom dem løfter begge.  Men innen skoleåret er over, er Marilyn gravid, og forlater studiene. Hun kan alltids studere videre senere, forteller hun seg selv.

De to får etterhvert tre barn, og når boken åpner er eldste sønnen Nath 18 år. Han går det siste året på high school og har allerede kommet inn på Harvard. Men det er Lydia på 16 som er foreldrenes øyensten. Med blankt, sort hår og blå øyne er hun som en menneskeliggjøring av både moren og faren samtidig. Begge foreldrene identifiserer seg med henne, og på hver sin måte håper de at hun skal oppnå det de selv ikke har klart. Hun skal være vellykket, populær, få fantastiske karakterer og utdanne seg til lege. Lydia aksepterer stumt alt og forsøker å leve opp til foreldrenes ambisjoner for henne.

«How had it begun? Like everything; with mothers and fathers. Because of Lydia’s mother and father, because of her mother’s and father’s mothers and fathers. .. Because more than anything, her mother had wanted to stand out; because more than anything, her father had wanted to blend in. Because those things had been impossible.»

Boken er rett og slett knusende. Den er ikke eksepsjonell ved at den litterært er så imponerende. Et par mindre handlingsvalg skurrer, og selve skrivestilen eller teksten er egentlig heller ikke oppsiktsvekkende. Temaene skildres så grundig at de noen steder overforklares.  Samtidig er nettopp den krystallklare presisjonen som Ng tydeliggjør følelser og opplevelser med utvilsomt bokens aller største fortrinn.

Det som også løfter boken er alle lagene og den overbevisende psykologiske dybden. Romanen briljerer ved å ta to gode bakgrunnshistorier og blande dem til én skjebnesvanger hovedtråd. Spesielt er det et rikt portrett av moren Marilyn og ikke minst av Lydia selv.  Det er rørende å lese hvordan Lydia forsøker å tilfredsstille foreldrene og holde familien samlet.  “She absorbed her parents’ dreams, quieting the reluctance that bubbled up within,”. Ng gjør en komplisert og nyansert familiesituasjon så gjennomsiktig og så avkledd at den treffer mål i alle retninger. Den er treffsikker og empatisk i beskrivelsen av hvert enkelt familiemedlem, og det gjør at boken er relevant for et bredt spekter av lesere.

Det er ikke bare ett, men en rekke gode tema. Om å være den første av sitt slag. Om hvor vanskelig det er for innvandrere å assimilere seg. Om å være en ung kvinne på 50-tallet som drømmer om en karriére. Om «blandingsekteskap».  Om å være ung. Men først og fremst handler det om forhold mellom foreldre og barn. Om hvordan foreldre kan skape et forventningspress som barnet bokstavelig talt ikke klarer å leve opp til.  Og hvordan selvsentrerte foreldre tror de kommuniserer med barna men ikke gjør det. Om alt det usagte barna ikke klarer å si.  Jeg tror det er en av grunnene til at man blir så skremt av denne boken. For det er alle foreldres mareritt: å tro du vet hvordan barna tenker og føler, men så har du egentlig ingen anelse. Akkurat derfor er bokens åpning så treffende. «Lydia is dead. But they don’t know that yet.» I tiden før hun forsvinner er Lydia «død» innvendig. Men foreldrene vet det ikke før det er for sent.  Hjerteskjærende.

Romanen er åpen, lettlest og tilgjengelig, og samtidig gripende og tankevekkende. Jeg leste denne boken i juleferien. Det samme gjorde min mann, og våre to døtre på atten og tyve.  Vi var alle slått ut og snakket om den i dagevis.  Det er med andre ord med personlig erfaring jeg varmt anbefaler denne romanen for alle lesere; fra eldre tenåringer og oppover.

Everything I Never Told You ble valgt som nettbokhandelen Amazon sin Book Of The Year 2014.

Relaterte innlegg:

2 Comments

  1. Jeg føler alltid et sterkt behov for å starte kommentarer til deg, med:
    Ja, jeg har/har ikke lest, eller den har jeg lest. Perfekt bloggtittel, det samme skjer hos Linn -). Ihvertfall:
    Ja, jeg har lest NG, fordi den var usannsynlig billig, og jeg trodde det var krim – hadde ikke fått med meg priser og omtaler, så trodde jeg det var ungdomsbok (det var det kanskje?), så forsvant jeg bare i historien.

    Jeg er enig med det i at det var litt tvilsom litterært, og det skurret også i plottet, eller i min oppfattelse av plottet, om hvorfor ting ble som de ble, men når ting først hadde blitt, ga jeg meg over. Det var noen øyeblikk som var så fiiine, der nede ved stranden med ungdommene. Noen historier som var beyond hjerteskjærende – mora, som også var den jeg synes ble best behandlet, (selv om jeg slet med å forstå forskjellsbehandlingen) – og sønnen, som var favoritten, og faren, og jentene – og naboen, vel, når skurret var stilnet var det ei riktig fin bok, og en (nesten bedre) omtale!

    • Ja ikke sant det er en proaktiv bloggtittel?! Så bra at du HAR LEST! 😀

      Enig i at plottet har noen hull, eller mangler litt oppbygging. ( Hvorfor er yngste datteren Hannah så til de grader oversett? Virker bare ikke troverdig) Jeg tenkte at det enten er et av tegnene på at Ng er en debutant, – eller kanskje at hun bevisst rendyrket temaet i boken om hva som skjer med Lydia ved å tone ned den yngste datteren. Who knows.

      Kanskje denne traff meg midt i solar plexus fordi jeg har barn som er akkurat i den alderen, så jeg ble ganske spooked. Det er noe med den dialogen som foreldre har med barn, og tenåringer som lukker seg inn i seg selv.. Scary stuff.

Leave a Comment