Månedens bok; Costa vinner …How to be Both av Ali Smith

721761d5-c411-4dee-9166-012a291543a6-298x480

Ali Smith er alltid leken og man vet aldri helt hvor hun leder deg i en bok.

Ta et maleri som er blitt malt over, slik ofte har skjedd opp igjennom århundrene. Hvilket lag kommer først? Det laget du ser, som egentlig ble malt sist? Eller det opprinnelige laget, som ble malt først men oppdaget sist?  Og hvis man ikke ser det opprinnelig laget, betyr det at det ikke eksisterer? Denne pirrende problemstiillingen er utgangspunktet for Ali Smith sin elegante og morsomme roman How to be Both som er månedens bok her på bloggen. Romanen består av to deler som er knyttet inn i hverandre og man kan begynne med enten den ene eller andre delen. Boken er da også utgitt slik at i halvparten av kopiene er del en først og i resten er del to først.  For romanen omhandler kommunikasjon, lag, og hvordan vi forholder oss til fortiden.

“..how to tell a story, but tell it more than one way at once, and tell another underneath it uprising through the skin of it”

Den ene delen i boken omhandler en seksten år gammel jente, George (Georgia) , som nylig har mistet moren sin. Hun bor sammen med lillebroren Henry og med faren som sløver sorgen med alkohol.  Savnet etter moren er akutt.  Hvordan kan hun på en og samme tid være død, og likevel oppleves så tilstede for George? Hvilken mening har en verden uten moren i den? En av de siste reisene de tok sammen var til Ferrara i Italia for å se på vakre veggmalerier i et palass, malt av renessansekunstneren Francescho del Cossa.  Sammen med skolevenninen H begynner George å søke etter informasjon om Cossa.  De to bestemmer seg om å gjøre en empathy/sympathy oppgave de får på skolen om ham. Er delen av boken som omhandler Cossa egentlig selve oppgaven deres?

Den andre delen av boken (eller den første, alt etter som) tar oss nemlig fem hundre år tilbake i tid, til Francescho del Cossa. Ali Smith har valgt et litt formellt språk, ispekket massevis av humor for å fange tonen fra fordums tid. Som George har Francescho et mannsnavn, men er egentlig en kvinne.  Hun bandasjerer bysten sin flat, og utgir seg for å være mann for å kunne leve som kunstner i stedet for å male eller brodere i et nonnekloster.  Francescho har også mistet moren sin.  Hun er en godmodig og munter kunstner i et livlig kunstmiljø med sterk konkurranse om oppdragene. Gjennom en mystisk sjelevandring iakttar Francescho George når George ser på et av veggmaleriene hennes. Vi ser dermed glimt av George sitt liv gjennom øynene til renessansekunstneren. Francescho ser George. Og George ser kunstneren på veggen.

«Past or present? George says. Male or female? It can’t be both. It must be one way or another.
Who says? why must it? her mother says.»

Noe av det fineste med denne boken er hvordan Ali Smith speiler disse to unge kvinnene, Francescho og George; ikke for presist, ikke symmetrisk, men likevel nok til at leseren fornemmer sammenhenger på alle plan. Når man leser en av delene er den full av referanser til den andre delen. Som en sommerfugl med to forskjellige vinger, knyttet sammen med veggmaleriene. How To Be Both handler om å være både mann og kvinne, og være tilstede i fortiden (det såre savnet etter moren) og i nåtiden. Den skildrer gryende seksualitet, og urettferdighet.  Kunst og kommunikasjon går som en rød tråd gjennom hele boken der den ene delen er symbolisert av øyne og den andre av et kamera.  Hva ser vi og hvordan ser vi? Spontaniteten og lekenheten i romanen gjør at den ikke blir selv-bevisst og “artsy-fartsy”.  Alt er ikke overforklart og Ali Smith undervurderer ikke leseren. Da jeg var ferdig begynte jeg forfra og leste deler av boken igjen for ikke å gå glipp av en del lag og referanser.  Og som dere vet, det er alltid et godt tegn på at boken har kraft når man fortsetter å lese i den etter at siste side er ferdig.

How to be Both av Ali Smith er en av de bøkene som kritikere elsker fordi den både er velskrevet, og i tillegg eksperimenterer med romanformen. Husker du at jeg rett som det er her på bloggen diskuterer en del forfattere som utforsker hva en roman kan gjøre? Hvor langt kan man tøye grensene til en roman og likevel beholde strukturen og lesergleden? Alan Hollinghurst skrev for noen år tilbake The Stranger’s Child, der alle de store øyeblikkene i boken er utelatt, og leseren skal fylle ut alle hullene. Will Self forvirret leseren og testet deres tålmodighet i Umbrella, skrevet i stream of consciousness og der han skifter forteller og tid midt i en setning uten forvarsel. Kate Atkinson leverte en gripende roman, Life After Life,   der heltinnen dør gjentatte ganger for å gjenoppstå i neste kapittel, der andre personlige valg leder til andre skjebner. (Oppfølgeren som omhandler broren Teddy kommer forresten nå i år). Og David Mitchell utga en roman i år, The Bone Clocks, som er en ren sjangerkavalkade  og der leseren selv må vurdere om de enkelte delene er like sterke og om helheten ivaretaes på en tilfredsstillende måte.

How to be Both kan sees i denne konteksten. Det krever littegrann av leseren som må engasjere seg og selv sette sammen bitene til en helhet.  Det sier likevel mye om Ali Smith at boken ikke oppleves som overambisiøs eller for konseptuell.  Den er i stedet leken og virvler opp en rekke tanker som ikke forsøkes besvart.  Det er varme portretter av to unge kvinner adskilt av fem hundre år, og likevel underlig knyttet sammen i sine forsøk på å forstå hva de ser når de treffes gjennom århundrene. Hvor den ene historien begynner og den andre slutter forblir åpent.

How to be Both var hedret med plass på Bookerprisens Shortlist i 2014 og vant the Goldsmiths Prize 2014.  Den 5 januar ble den også kåret til årets Costa prisvinner i kategori roman. Les den nå i januar i vår Bookerpris Readalong!  

 

Relaterte innlegg:

2 Comments

  1. Fin omtale,Clementine! Har nettopp lest denne på norsk og det var mitt første møte med forfatteren og det gav så absolutt mersmak! Det er ikke en lettlest bok dette, men du verden som den engasjerte. Du har fått med deg viktige ting med boken i omtalen, veldig bra.

    • Tusen takk Beathe! Jeg har lest en del Ali Smith før og hun er rett og slett en veldig kul forfatter. Denne boken er absolutt ikke noe jeg vil glemme med det første. Fascinerende konsept og flott gjennomført! 🙂

Leave a Comment