Flanagan vinner Bookerprisen med roman om krig og kjærlighet!

Article Lead - wide6243309311662vimage.related.articleLeadwide.729x410.1165ol.png1413337144379.jpg-620x349

Ydmyk og glad Bookerprisvinner

I går ble den kjente australske forfatteren Richard Flanagan sin bok The Narrow Road to the Deep North hedret med Bookerprisen. Det er en fortelling om krig og kjærlighet med den beryktede Burmese Death Railway som ble bygget av japanske krigsfanger som setting. Boken er dypt personlig for Flanagan fordi hans far var fange der, under den grusomme vokteren kjent som The Lizard. Når vi leser denne boken sammen i november skal vi gå nærmere inn på hva denne boken har betydd personlig både for Flanagan og hans far. Faren døde dagen etter at romanen ble skrevet ferdig.

Richard Flanagan fremstår som en sympatisk vinner som tidvis har hatt så dårlig råd at han vurderte å ta jobb i gruvene.  «A year-and-a-half ago when I finished this book, I was contemplating going to get what work I could in the mines in far northern Australia because things had come to such a pass with my writing. I had spent so long on this book…There’s nothing unusual about that for writers. Writing is a very hard life for so many writers.»  Trolig  vil ikke penger være et problem i fremtiden for denne bemerkelsesverdige forfatteren som nå hedret med en av de aller største litterære prisene i verden.  Fra før er to av Richard Flanagans bøker utgitt på norsk av Cappelen Damm, Goulds fiskebok (2003) og Den ukjente terrorist (2008). The Deep Road to the Far North blir utgitt til våren i Norge.

For oss som sitter på den andre siden av jorden er det både lærerikt og fascinerende å få et glimt inn i hendelsene romanen skildrer. Det interessante er at boken kanskje vil være like opplysende for australere. Det var nemlig et fascinerende intervju i The Guardian tidligere i uken, der den australske litterære superstjernen Peter Carey, tidligere vinner av to Bookerpriser, offentlig støttet Flanagan, kanskje i håp av å overbevise juryen. Han påpekte at The Narrow Road to the Deep North nesten er et paradigme skifte innen australsk litteratur. Carey tilhører en generasjon forfattere (han er sytti) som engasjerte seg i anti-Vietnam bevegelsen på seksti-tallet.

“It’s really extraordinary the degree to which Australian writers of my generation completely ignored all of those Australian soldiers who fought and died. The reason we didn’t want to deal with it was because during the sixties the Returned Services League was generally a very reactionary force and we were the anti-Vietnam movement,” sa Carey.
“They were against people with long hair and rock ’n’ roll. Their really justifiable fear and hatred of the Japanese read to us like racism. As a result the literary writers didn’t really want to imagine what those people went through when they died. That’s why [Flanagan sin bok] is really, really important.”

Jeg så Flanagan lese høyt fra boken sin på The South Bank Centre i London mandag. Den Oxford utdannede forfatteren er svært kjent i Australia og har vunnet en rekke priser for hans tidligere bøker. Likevel fremsto han som alvorlig og beskjeden. I tettsittende grå dress og med tung australsk (tasmansk?) dialekt leste han et rørende utdrag fra boken der den tidligere fangen lærer barna sine å brette klærene med foldene ut, etter å ha sett fanger i leiren blitt slått hvis de ikke gjorde det akkurat slik. En sterk og nydelig scene der to verdener kolliderer.

Når jeg nå har blitt bedre kjent med årets Shortlist, fremstår den som en sterk og god liste.  Amerikanerene er blitt inkludert for første gang i år, tidligere har det bare vært medlemslandene i the Commonwealth. Likevel bevarer Bookerprisen sin egenart ved at Richard Flanagan vinner.  Jeg holder på å lese Mukherjee sin bok The Lives of Others for annen gang nå, og syns den er nesten enda bedre da.  Det er alltid givende å lese Bookerpris bøkene, og spesielt de årene juryen har valgt gode bøker.  Vi er bare såvidt begynt på Shortlist lesesirkelen vår her på bloggen med Neel Mukherjee, og skal lese de fem andre bøkene fremover, en bok hver måned.  Det er en fantastisk måte å holde seg oppdatert på noe av det ypperste som blir skrevet innen engelsk litteratur akkurat nå. Du kan lese mer om vår Bookerpris Readalong her.  Jeg bytter litt om på leseplanene våre, slik at vi leser Flanagan i november. Håper alle som skal lese forbereder seg ved å skaffe seg boken i god tid.

Igår hadde jeg gleden av å delta som gjestemedlem i en bokklubb og diskutere en av Bookerpris bøkene, og jeg vil gjerne sende en hilsen til denne hyggelige bokklubben og takke for meg.

La meg avslutte med Flanagan sin ydmyke reaksjon da han vant i går, for denne boken han skrev hele fem forskjellige komplette versjoner av tildigere, for hver gang å brenne manuskriptet og begynne på ny.

«I did not come out of a literary tradition. I come from a mining town in the rainforest on an island at the end of the world. My grandparents were illiterate and I never expected to stand before you in this great hall in London as a writer being so honoured.”

Relaterte innlegg:

Leave a Comment