Nobelpris-oppvarming med Assia Djebar og Péter Nádas

Det er den tiden av året igjen!  Jeg varmet opp til kunngjøringen av årets Nobelspris i Litteratur med et foredrag om Assia Djebar og Péter Nádas av Gabi Gleichmann i går, i regi av forlaget Agora, “det lille forlaget med de store forfatterene”.

Gleichmann innledet med en redegjørelse av selve Svenska Akademien, der han forklarte prosessen rundt hvordan man nomineres og deretter gradvis blir en reell kandidat. Det er et mer komplisert bilde enn mange tror, der det typisk tar mange år før en kandidat først blir nominert til han eller hun kan vinne prisen. I Det svenska akademiet sitter medlemmene som kjent på livstid, slik at gruppen har nære relasjoner og det kan lett oppstå “hestehandel”; hvis et medlem støtter et annet medlems kandidatur, forventes det gjerne at tjenesten gjengjeldes ved neste korsvei. Alt dette bidrar til at Det svenske akademiets veier er “uransakelige”, som Gleichmann sa, og som jeg også tidligere har kommentert her på bloggen i innlegget  Ikke hold pusten.  Gleichmann fremhevet også Nobelprisens betydning i at det i våre dager oppfattes ikke bare som en enkelt forfatter som vinner prisen, men at prisen går til en nasjon, eller tilogmed en hel verdensdel.

Agora forlag drives av Anette og Gabi Gleichmann og har som mål utgi gode bøker fra verdenslitteraturen for norske lesere. Bøker som ikke er “så lett tilgjengelig, ikke innsmigrende”, men som skal i stedet “skake leseren, utvide perspektivet, gi ny innsikt, engasjere, inspirere, berike og sette spørsmålstegn ved etablerte meninger.”  Foredraget igår omhandlet to av forfatterene som utgis på forlaget, og som stadig nevnes i Nobelpris-sammenheng: Assia Djebar og Péter Nádas. (Beskrivelsene av begge forfatterene nedenfor er hentet fra Agora forlag sin hjemmeside).

Fransk-algeriske Assia Djebar

Nobelpris kandidat: Fransk-algeriske Assia Djebar

Den algerisk-franske forfatteren Assia Djebar er en av araberverdenens mest kjente og innflytelsesrike prosaister. De fleste av hennes skjønnlitterære verker handler om de hindre kvinner møter, og hun er først og fremst kjent for sin feministiske og postkolonialistiske tilnærming.

Helt siden sin debut har Assia Djebar tatt opp problemene hun har vært vitne til i hjemlandet: de muslimske kvinnenes situasjon, folkets politiske oppvåkning gjennom Algeries selvstendighetskrig mot det franske koloniveldet, kvinners rett til utdannelse og Nord-Afrikas til tider blodige historie. Fortellingene hennes spinner ofte rundt språk og identitet.

Assia Djebars mest kjente verk er Algerie-kvartetten bestående av:

Stort er fengselet (”Vaste est la prison”), Agora/Press 2010

Kjærligheten, krigen: En mosaikk fra Algerie (”L’amour, la fantasia”), Agora/Press 2010

Ingen steder i min fars hus (”Nulle part dans la maison de mon père”), Agora 2011

Sultanbrudens skygge (”Ombre sultane”), Agora/Press høsten 2011 

Ungarske Pèter Nàdas

Nobelpris kandidat: Ungarske Péter Nádas

Den andre forfatteren som Gleichmann presenterte går var ungareren Péter Nádas.  Nádas mistet begge sine foreldre innen han kom i puberteten. Gleichmann kom med en interessant observasjon i det han poengterte at selv om dette naturligvis er traumatisk, kan det for en forfatter også kan ligge en kreativ frihet i det. Man skaper sin egen person.

Nádas’ store internasjonale gjennombrudd kom i begynnelsen av 1990-tallet med Erindringens bok. Mastodonten av en roman ga ham en plass i litteraturens panteon mellom Thomas Mann og Marcel Proust. Den innflytelsesrike amerikanske essayisten Susan Sontag har hevdet at det er den ”største romanen som er skrevet i vår tid”.

Nádas ble født i 1942 i en jødisk familie i Budapest. Under nazistenes deportasjoner av jøder holdt familien hans seg skjult sør i Ungarn. Etter kommunistenes maktovertagelse fikk foreldrene fremtredende posisjoner i samfunnet. Moren døde i 1955 etter kort tids sykdom. Noen år senere ble faren på falskt grunnlag anklaget for svik mot den sanne lære og begikk selvmord. Knapt 16 år gammel var Nádas foreldreløs og alene i verden.

Etter å ha studert journalistikk og fotografi arbeidet han i en hovedstadsavis. I 1969 ble han frilansskribent og utga et par novellesamlinger. Hans første roman, Slutten på en familieroman, utkom i 1977 – etter flere års hard kamp mot sensuren. Samtidig som Nádas hadde problemer med de litteraturovervåkende myndighetene i hjemlandet, vokste hans anseelse utenfor Ungarn. Han tilbrakte stadig mer tid i Tyskland, der han ble hyllet som en av samtidens mest betydningsfulle forfattere.

Hans siste roman tok det 20 år å skrive. Parallelle historier utkom i 2005 i Ungarn og består av tre bind på til sammen 1600 sider. Fortellingen spinner rundt to familier og fanger inn hele 1900-tallets Europa. Den intrikate romanen er nå under oversettelse til et dusin språk. Alle tre bøkene foreligger på Agora.

Det var et flott foredrag i går, og jeg kjøpte flere bøker av begge disse ekstremt interessante forfatterene som jeg skal lese utover vinteren.  Følg med her på bloggen.

Om bare et par timer  får vi vite hvem som vinner Nobelprisen i Litteratur 2014.  Glem da ikke at for oss lesere burde ikke Nobelprisen i Litteratur bare handle om vinneren.  Like viktig er den oppmerksomhet mange store forfattere i verdensklassen får i tiden som leder opp til prisutdelingen.  Det er en fin mulighet til å fokusere på de enkelte kandidatene sine livsverk, slik som nettopp Assia Djebar og Péter Nádas, og til å øke lesesfæren og vår litterære forståelse.  Sett fra denne vinkelen er det derfor vi lesere som er den egentlige vinneren idag.  Lykke til!

Relaterte innlegg:

Leave a Comment