Vi venter på Bookerprisen 2014 Longlist

the-emperor-waltz

Hensher er en av mange herlige tidligere Bookerpris nominerte forfattere som byr på ny bok i år.. vanker det ny nominasjon?

Mens vi venter på startskuddet til Bookerpris-sesongen 2014, er det mange som forsøker å gjette hvilke bøker vi vil se på Longlist. Akkurat i år er det bortimot umulig å vite. Et stort kobbel med forfattere fra Amerika er for første gang kvalifisert til å delta. Hva betyr det? Hvilke bøker vil Bookerpris juyen velge? De mest erke-amerikanske? De mer klassiske? Vi aner ikke om juryen har et ønske om å velge bøker som passer inn i noen rammer eller hvilke kriterier som vil ligge til grunn.

En rask oppsummering om nominasjonsprosessen: Alle tidligere Bookerpris Shortlistede forfattere er automatisk nominert. Det er forlag som nominerer bøker, og et enkelt forlag kan nominere alt fra 1-5 bøker, alt etter hvor mange av bøkene som har vært på Longlist de siste fem årene. Men juryen har også eget spillerom. Hvert forlag nevner fem andre bøker i tillegg til romanen(e) som det har nominert, og juryen er forpliktet til å velge 8-12 kandidater fra denne gruppen. I tillegg kan juryen selv hente inn og vurdere enkelte bøker dersom den mener det er relevant. Så hovedgruppen av nominerte bøker kommer fra forlagene, mens selve Bookerpris juryen vurderer romanene, men har også en rolle i selve nominasjonsprosessen.

Noe som står i sterk kontrast til ifjor, er at alle kjendisene er tilbake i år. Ifjor var det virkelig stjerne-tørke. Det var nesten ingen av de store litterære superstjernene som kom ut med nye bøker. I år er det helt motsatt. Kometnatt! Ian McEwan, Margaret Atwood, Joyce Carol Oates, Siri Hustvedt, Sarah Waters, Michael Cunningham, Doctorow, David Mitchell, Dave Eggers, Ali Smith, Donna Tartt, Peter Ackroyd, Colm Tóibín, Martin Amis, og Zadie Smith er blant de mest kjente. Men her er også drøssevis av vaskeekte Bookerpris-stjerner,- tidligere nominerte eller vinnere. Howard Jacobson, Sebastian Barry, Neil Beauman, Damon Galgut, Donal Ryan, Emma Donoghue, Edward St. Aubyn, Linda Grant, Hanif Kureishi, Adam Foulds, Helen Dunmore, Philip Hensher og Sadie Jones. Her er det bare å lese og lese og lese utover høsten. Selv om alle disse store, kjente forfatterene har bøker ut i år, betyr det likevel ikke at de blir hedret med prisnominasjon. Vi har flere eksempler på år der stjernene er blitt regelrett tilsidesatt til fordel for mer ukjente talenter.

Personlig forventer jeg likevel at Bookerpris komitéen kommer til å være konservative i år, og at vi vil se flere av stjernene på Longlisten. Grunnen er rett og slett at når man er usikker blir man gjerne nettopp mer konservativ. Og jeg tror at det nye skrittet Bookerprisen tar i år, med å inkludere amerikanerene, vil medføre mye usikkerhet for prisen. Hvordan vil mottagelsen være? Mens de pønsker på det, er det sannsynligvis tryggest å velge kjente forfattere som juryen vet vil være populære. I tillegg håper selvsagt alle på nye navn som ikke så mange har hørt før, for meg er det noe av det aller morsomte med Bookerprisen.  De kjente forfatterene kan jeg finne veien til selv.  Men de mindre kjente er alltid like interessante.

Og hva med amerikanerene? Her kan Bookerpris komitéen gå to veier. Den ene er å ta inn mange amerikanere på Longlisten. Det vil “bevise” hvorfor det var riktig å åpne prisen ifjor. På Folioprisen sin Shortlist var 5 av 8 amerikanere, et sprekt og friskt valg. Det er jo heller ingen tvil om at det er mange amerikanske bøker som er mer enn kvalifisert til å bli inkludert på listen. Personlig tror jeg likevel at det er mer sannsynlig at vi ikke vil se så mange amerikanske romaner på listen i år.  Slik vil prisen sende signalet om at de “bevarer sin identitet”.  Egenarten som Bookerprisen har bygget opp er blandingen av bøker fra fjerne hjørner av kloden sammen med Storbrittania og Irland. Det har gitt en fin blanding av forfattere fra feks India, Sør-Afrika, og mange av de kjente engelske forfatterene som er populære i London. Det har vært en god balanse fordi det har vært gitt en finger på pulsen fra rundt omkring på kloden samtidig som det har hatt den fellesnevneren at alle er fra  Commonwealth land med alt det innebærer av en engelsk kultur og tradisjon. Den amerikanske litteraturen har ikke denne fellesnevneren.

Det er forbløffende å se hvordan europeere sitt syn på amerikansk litteratur har endret seg i løpet av de siste årene. Det er tross alt bare seks år siden Horace Engdahl, formannen i det svenske akademiet som velger Nobelprisen i litteratur uttalte at årsaken til at det var så få vinnere fra Amerika var at kvaliteten ikke er god nok.

– Selvsagt er det mektig litteratur i alle store kulturer, men du kommer ikke fra det faktum at Europa fortsatt er den litterære verdens sentrum… ikke USA, sa Engdahl dengang i et intervju med nyhetsbyrået AP.  Grunnen til at amerikanerne ikke er på samme høye nivå som europeerne, var ifølge Engdahl at de er «for sensitive for trender i sin egen massekultur», og Engdahl mente at dette påvirket kvaliteten.

– USA er for isolert, for avsondret. De lar seg ikke like lett overføre og deltar ikke i den store litteraturdialogen. Deres uvitenhet er hemmende, sa Engdahl.

Et sjokkerende eurosentrisk syn som sa veldig mye om det svenske akademiet og veldig lite om amerikansk litteratur. Hva er grunnen til at amerikanerene nå er blitt ikke bare ansett i Europa, men tilogmed trendy? De store amerikanske forfatterene er der akkurat som før og fortsetter å skrive glimrende romaner, som mesterverket Freedom av Franzen. Jeg tror at det faktisk er de europeiske forfatterene som har vist veien for leserene. De oppdaget Amerika som litterær nasjon for lenge siden. Det kryr av europeiske stjerneforfattere på alle de store universitetene. Gå ned en gate i Village i New York og du kan støte på like mange store europeiske forfattere som i en hvilken som helst europeisk storby. Og ikke bare europeiske. Forfattere fra hele verden bor i Amerika, og skriver om sine hjemland, om sitt nye hjemland og om møte mellom disse kulturene. Det var noe Folioprisen eller den forrige Bookerpris Longlisten viste oss, akkurat hvor internasjonal Amerika er blitt.

Personlig tror jeg derfor det er helt korrekt å åpne Bookerprisen. Landegrensene viskes ut og det er ikke så lett å skille mellom britisk og amerikansk littteratur lenger. Men kritikerene i London liker dårlig tanken om at New York overtar som sentrum i engelsk samtidslitteratur. Og Bookerprisen er ikke bare vár ovenfor kritikerene, den består jo av kritikere. Den har en engelsk tradisjon å ivareta og et image som skal beskyttes. For tilogmed bokpriser er en merkevare, og Bookerprisen har et sterkt og unikt merkevare som er bygget opp gjennom mange år.

Derfor ville det ikke forbause meg hvis det blir ett skritt frem og to tilbake i år. At av de 12 eller 13 bøkene som vil utgjøre “the Booker dozen”, longlisten, vil ikke de amerikanske bøkene dominere. Sannsynligvis blir det i stedet mye av det vi tidligere har sett; briter, irer, sørafrikanere, noen asiater, – og bare et passelig antall amerikanere. Og som sagt: forvent å se flere av de store, kjente navnene.

 

 

 

 

 

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. I og med at det er så mange store navn som blir tatt med i vurderingen i år er det nesten vel så spennende å se hvem som ikke kommer med som hvem som kommer med. Jeg regner med det vil være flere bøker som ikke havner på listen som jeg likevel vil lese i høst, kan bli en interessant sammenligning for å se om jeg er enig med juryen eller ikke.

    Interessante tanker om amerikanerne, blir spennende å se om du får rett eller ikke. Jeg håper det blir større geografisk spredning enn det Folioprisen hadde.

    Jeg gleder meg veldig til onsdag. Legger forresten ut et eget forslag til longlist før onsdag. Fant ut at det kunne være litt gøy å gjette selv om jeg sikkert ikke treffer spesielt godt.

    • Jeg er på varierende Internett nå, men skal henge med så godt jeg kan.. Som deg håper jeg på en longlist med geografisk spredning og med mange ukjente forfattere.. Det er alltid så morsomt! Flott innlegg på bloggen din , jeg forsøkte å kommentere men fikk det ikke til.. Så skuffende med Beauman.. det hadde jeg aldri trodd!

  2. Jeg lurer på, er det bare romaner som får lov til å konkurrere, eller kan novellesamlinger også bli vurdert? Jeg ser jo at Hilary Mantel kommer med ny novellesamling i september, og hun er jo så absolutt en farlig utfordrer. I tillegg er jeg spesielt spent på Sarah Waters sin nye roman.
    Jeg tror så definitivt Siri Hustvedt kommer til å bli nominert, og kommer til å nå langt også.Jeg synes Donoghue skriver morsomt og underholdende, men er usikker på om hun er såpass på høyden at hun fortjener en nominasjon. Det blir spennendde å se hvordan prisen utvikler seg nå. Det er faktisk mye på grunn av deg at jeg har blitt så opptatt av Bookerprisen, så jeg gleder meg til dine oppdateringer utover høsten!

    • Tusen takk 🙂 det er kjempehyggelig å høre!
      Jeg gleder meg til å se listen over bøker. Det er kun romaner som kan bli nominert, novellesamlinger blir ikke vurdert. Men noen ganger tøyes begrepene en del. Jeg er veldig begeistret for Sarah Waters og skal definitivt lese den enten den blir nominert eller ei. Har begynt på Hustvedts siste og den virker sterk og god so far.

Leave a Comment