Glimrende om EM Forster; Arctic Summer av Damon Galgut

arctic summer - damon galgut

Alle sier vi leser så mye her til lands, men likevel opplever jeg at vi ofte er underlig isolerte. En forfatter som for eksempel ikke er like kjent her i Norge som han burde være er Damon Galgut. Født i 1963, utga han allerede som sytten-åring sin første roman. Han ble hyllet som sør-afrikas nye hvite stjerne da han i 2003 kom ut med boken The Good Doctor.  Den glimrende romanen omhandlet det nye sør-afrika, der optimisme og idealisme gradvis måtte vike for alle de gamle sosiale, kulturelle og økonomiske forskjellene i samfunnet. Bookerpris juryen fant frem til boken og hedret den med en plass på Shortlisten, og sikret dermed hans internasjonale gjennombrudd. Jeg leste den da, og ble helt oppslukt av forfatteren som ofte sammenlignes med Coetzee, men som jeg opplever både som mer subtil og intens. Og likevel knusende. Boken ble aldri oversatt til norsk. I 2008 kom The Impostor og i 2010 In a Strange Room. Denne ble utgitt på norsk av Gyldendal med tittelen Et fremmed rom. Boken er inndelt i tre deler som hver skildrer en reise, og nok en gang ble han nominert til Bookerprisens Shortlist.

Galgut er nettopp nå ute med en ny bok, Arctic Summer.  Det er en vidunderlig biografisk roman som tar for seg en interessant og formative periode i den kjente forfatteren E.M. Forsters sitt liv, der han led av skrivetørke. Den begynner med at Forster treffer en ung inder, Syed Ross Masood, som han forelsker seg i. Boken skildrer reisene Forster tar fra 1912 og fremover, i India og Egypt som en følge av dette bekjenskapet. Forster hadde allerede gitt ut alle hans tidlige mesterverk som Howard’s End og A Room With a View. Utad ble han mer og mer beundret, men privat var han usikker og svært ensom. Som mange andre homofile på den tiden, levde han et dobbeltliv. Han var fylt av skam og frykt over å bli eksponert (husk at dette var ikke mange årene etter at Oscar Wilde ble offentlig ydmyket og fengslet for sin legning). Når han til slutt finner kjærlighet er det langt utenfor hans eget sosiale samfunnslag; med en togkonduktør fra Egypt. Galgut fletter inn Forster sine egne brev, dagbøker og romaner inn i handlingen så sømløst at trolig bare ekte Forster-kjennere vil forstå alle referansene. Umerkelig knyttes alle temaene sammen slik at vi forstår hvordan Forster senere kunne skrive mesterverket A Passage to India. Tidligere skildret engelske forfattere (som feks Kipling) India som en engelsk koloni; med et mer eller mindre rasistisk syn på de lokale og med et forherligende blikk på de hvite kolonistene. Forster setter i stedet et skarpt og lite flatterende lys på engelskmennene, og viser en ny forståelse og respekt for inderene.

Arctic Summer er flere ting på en og samme tid. For det første er det som alltid herlig å være inne i en Galgut-roman. Han skriver mildt, dannet, og med en detaljert innlevelse som gjør det åpenbart hvorfor man har lyst å lese en biografisk roman i stedet for en biografi.  Dialogen og situasjonene som Galgut presenterer, er totalt troverdige. Det gir noe annet enn en ren biografi, fordi det blir et mer intimt og nært portrett av Forster. Noen vil kanskje si at Galgut selv er usynlig i denne boken, fordi den går inn i Forsters liv. Men jeg har lest to av Galgut sine bøker tidligere, og teksten/sensitiviteten/understatement/tema er faktisk ren Galgut.  Graham Greene elskere burde absolutt forsøke seg på en av romanene hans.

For det annet er det svært interessant å lese om Forster sitt liv, og med fokus på denne perioden. Trolig vil de fleste lesere få en langt bedre forståelse for denne komplekse og flotte forfatteren som fokuserte på paradokser i samfunnet, på klasseforskjeller, kulturforskjeller og som var skarpt kritisk til sin egen kultur. Man ser tydelig hvordan privatlivet påvirket forfatterskapet hans. Spesielt er det fascinerende å forstå bakgrunnen til Passage to India, og det er kanskje en god anledning til å ta frem igjen dette mesterverket og lese den om igjen, eller for første gang hvis man ikke allerede har gjort det. Filmversjonene av Forster er gjerne utpreget romantiske, som A Room with a View. Ved å lese bøkene kommer satiren og betraktninger om dobbeltmoral/overklasse/snobberi bedre frem.

For som et sosiologisk innblikk er dette også et fascinerende “blast from the past”. Det britiske samfunnet i begynnelsen av forrige århundre var fremdeles preget av strenge normer og fordommer. Galgut har selv åpent stått frem som homofil, og i hvilken grad han identifiserer seg med Forster vet jeg ikke, men det som er sikkert er at boken har en ektehet over seg. Galgut viser hvordan Forsters seksuelle legning medførte en nesten uforståelig ensomhet og følelse av skam. Romanen han skrev om nettopp homofil kjærlighet, Maurice, ville han for eksempel ikke utgi før etter hans egen død. Ikke bare homofili var uakseptabelt, men dette var en tid der man ikke snakket om seksualitet i det hele tatt. Sett med vår tids øyne, der vi knapt kan åpne en avis eller slå på TV uten å se pupper og lese om orgasmer, er det spesielt å bli brakt tilbake til denne tiden der alt var skjult og fordekt. Galgut beskriver akkurat dette aspektet ved samfunnet glimrende og det er tankevekkende lesing.  Det er ikke så lenge siden tross alt.

Det er naturlig å sammenligne denne boken med to andre biografiske romaner om forfattere, som tilfeldigvis begge havnet på den prestisjefylte Bookerpris Shortlisten. Den ene er boken om Henry James skrevet av Colm Tóibín, The Master, (Bookerpris Shortlist 2004). Den er vakker, og omhandler James sin ensomhet og sårbarhet samtidig som han oppnådde suksess som forfatter. Den andre er Arthur and George av Julian Barnes (Bookerpris Shortlist 2005), forresten min favoritt Barnes bok, som omhandler Arthur Conan Doyle som skrev Sherlock Holmes mysteriene og en periode fra hans liv der han engasjerte seg i en mann som var uskyldig fengslet. Det hele resulterte i at anke-retten ble opprettet i England. Dette er boken Barnes burde ha vunnet Bookerprisen for, og slett ikke The Sense of an Ending, som kom noen år senere.

Hører Galgut sin roman om Forster også hjemme på Bookerprisens nominasjonsliste? Følg med 25 juli da årets Longlist blir kunngjort. Men denne boken trenger ingen prisnominasjon for å overbevise meg. Det er nok en velskrevet bok fra Galgut, herlig å lese, og med en lang etterklang.

Relaterte innlegg:

10 Comments

  1. Takk for et innlegg med innsikt. Min nysgjerrig ble vekket og det kanskje mest fordi jeg er veldig begeistret for E. M. Forster og kanskje spesielt romanen Maurice, men også A room + Howard’s End. Men, den første boka jeg leste av Forster var faktisk Arctic Summer som jeg tror han aldri ble ferdig med. Jeg kjøpte den ene og alene på grunn av tittelen. Jeg var på ferie i Boston og det var altfor varmt for en vestlending så jeg hadde funnet meg en bokhandel med air-condition og der fanget tittelen meg…

    Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Galgut før… Jeg skal merke meg det navnet. Jeg er forøvrig ikke så sikker på om vi leser så bredt som vi egentlig kunne ha gjort i Norge, jeg tror det er mange gode, kvalitetsbøker som ikke blir oversatt. I stedet bøtter det ned med oversatte underholdningsromaner som ikke gir noe særlig når siste side er lest.

  2. Tusen takk for super kommentar Karin 🙂 Og for at du nevner Arctic Summer, som jeg glemte å skrive om, — hans uferdige roman fra 1909 som ble utgitt i 2003. Så morsomt at du har lest den, det har ikke jeg! Selve tittelen er jo superb, som du sier en tittel som vekker mange assosiasjoner, og her tror jeg Galgut mener tiden Forster er i en slags artistisk dvale.
    Ellers enig med deg, det bøtter ned med underholdningsromaner som kanskje ikke er så meningsfylte her i landet.. det er mange flotte bøker som aldri blir oversatt..

  3. Jeg prøvde å tenke etter hvilke Forsterbøker jeg hadde lest og må nå beskjemmet innrømme at jeg bare har sett filmer. Den første assosiasjonen jeg får når jeg hører navnet hans er Helena Bonham Carter, som leder meg til Anthony Hopkins, som igjen ender opp i butlerboka til Ishiguro
    , sånn kan det gå i den moderne verden -)

    Stiller meg bak alt dere sier om bestselgerne og beskjemmet innrømmelse nr.2 er at jeg heller ikke har hørt om Galgut. Han rykker nå høyere opp på booking.pri.lista. Skal man gå utfra (mange) bokblogger, fb, aviser og mannen i gata finnes det ikke bredde i norsk lesing. På mørke dager kjeder det vettet av meg – selv om jeg selvfølgelig selv også leser bestselgere og sannsynligvis er et en større del av problemet enn løsningen. Takk derfor for Galguttips og super crossover-omtale.
    (Du fikk vel med deg at det var crossoverbiografier som gjaldt i juni? Du burde snike deg inn i kommentarfeltet og legge igjen link.)

    • Elsker din assosiasjonsevne som ender opp med Ishiguro, og for et flott sted å ende opp. En av mine store favoritter. Så filmen om igjen bare for et par uker siden .. og den er fremdeles herlig! 🙂

      Skal absolutt gå inn på bloggen din ang crossover-biografier, jeg forstod ikke at denne er en crossover biografi. Men nå vet jeg det 🙂

  4. Så spennende! Jeg hørte et intervju med Galgut på BBCs Arts & Ideas, det kan anbefales hvis du ikke har hørt det allerede. Jeg er så glad i Forster, utrolig spennende prosjekt fra Galgut. Tusen takk for de andre tipsene fra Barnes og Toibin, det må sjekkes ut med det samme!

    • Så morsomt, takk for tips 🙂 Jeg skal google det og se om jeg finner intervjuet! Elsker BBC for alle de gode intervjuene og podcasts som de har.

  5. Takk for flott og utrolig informativ omtale! Forster har jeg enda ikke lest, men sett filmer av. Og jeg har lenge ønsket å lese bøker av ham. Nå også om ham 🙂 Galgut er nytt navn for meg, men han må jeg også se nærmere på.
    God sommer 🙂

    • Tusen takk Pia! Jeg elsker filmene av Forster, og Daniel Day Lewis i A Room With a View er jo legendarisk! 🙂

      God Sommer til deg også! 🙂

  6. Ai, han har jeg ikke hørt om før, og ut i fra posten forstår jeg at det burde jeg ha gjort. Hvilken bok anbefaler du meg å begynne med? Leser helst på engelsk på Kindle, så om boken ikke er tilgjengelig på norsk gjør det ikke noe.

  7. Jeg ble litt usikker nå. Jeg tror jeg ville ha lastet ned en «sample» fra Kindle på In a Strange Room og en fra The Good Doctor og se hva du syns. In a Strange Room er en slik bok du enten har kjemi med eller ikke – – The Good Doctor er jo fra Sør Afrika, og som en samfunnsbetraktning er den ganske mørk og illusjonsløs… På mange måter er boken om Forster den mest åpne boken han har skrevet, men er ikke kommet på Kindle enda. —

Leave a Comment