Fra Frozen til Brooklyn, The Snow Queen av Michael Cunningham

18490596

Denne våren har jeg sett filmen Frozen (Frost) flere ganger på forskjellige flyreiser, og humoren/musikken er rett og slett uimotståelig. Den er som kjent basert på HC Andersens Snedronningen. Dette er virkelig eventyrets “it” moment, fordi en roman versjon er også ute nå, nemlig The Snow Queen av Michael Cunningham. Sannsynligvis kjenner du ham igjen som forfatteren av The Hours, bestselgeren som vant Pulitzerprisen i 1999 og ble filmet med Nicole Kidman, Julianne Moore, og Meryl Streep.

The Snow Queen sentrerer rundt tre mennesker som alle er i limbo;  fastlåst i en mellomfase i livet og ikke klarer å komme seg ut av den. De to brødrene Barratt og Tyler Meeks er i førtiårene og bor i et nabolag i Brooklyn, New York.  Tyler, den eldste, er en musiker som drømmer om å slå igjennom som komponist. Partneren hans, Beth, er døende av kreft. Barratt, som bor sammen med dem, er den Yale-utdannede akademikeren som ikke har levd opp til forventingene og nå jobber i en klesbutikk. Han har en rekke korte forhold bak seg. Den siste partneren slo opp med ham på SMS.  Begge brødrene drømmer om noe bedre. Boken begynner med en visjon. Barratt er i Central Park på vei hjem en aften da han ser et uforklarlig lys i himmelen, en skinnende sky, som bare han ser. Skyen ser ut til å se ham også.  Han forstår at det er en visjon, at en visjon er et svar, og svar krever spørsmål. Han kastes dermed inn i en selvransakende periode der han stiller spørsmålstegn til alt i livet. Han trenger noe som kan forandre ham og lede ham mot det livet han drømmer om; med ekte og varig kjærlighet.

The Snow Queen gjenskaper ikke eventyret om Snedronningen, men det er inspirert av det, og man finner elementer overalt. Det er en slags drømmende atmosfære som dukker opp i denne romanen som kanskje kan oppsummeres med enkeltindividets behov for å leve et liv som er større enn sitt eget. Hovedtemaet i romanen er nettopp dette, om å være fanget i en livssituasjon som er hverken-eller.  Om drømmen eller visjonen man engang hadde om den man kunne ha vært, og som man våkner opp en eller annen gang i førtiårene og oppdager at man ikke er blitt.

Et annet tema er narkotika. «Snow Queen» er også en referanse til dette (snow – sleng for kokain eller heroin). Cunningham har i intervjuer forklart hvordan stoffavhengige mennesker gjerne blir portrettert på den samme måten, som et rent rusavhengighetsproblem. Han skildrer her en annen rusvirkelighet; om kunstneren som bruker stoff for å bryte igjennom den kreative veggen, i et forsøk på å forløse musikken. Tyler er slik, og scenene som beskriver mestringsfølelsen og villedelsen ved kokain eller heroinbruk er både fascinerende og nødvendigvis frastøtende. Snedronningen i HC Andersens eventyr er en fæl heks. I denne romanen opptrer snedronningen som narkotika eller død. Som barnet i eventyret får Tyler i begynnelsen av boken en issplint i øyet; en symbolsk markering av avhengigheten av kokain.

Å være dødssyk er et tredje tema. For kreften herjer i Beth, Tyler sin partner, og døden er faretruende nær. Hun er dermed også i limbo, i en mellomfase, hverken frisk eller død. Denne fasen, som drar ut over mange måneder, er flott beskrevet.  Her er det selve døden som er snedronningen som bortfører henne. Samtidig kaster sykdommen hennes også en forhekselse over Tyler. Tyler som lever med henne, vokter over henne og elsker henne over alt annet. Selv om han sørger, gir sykdommen til Beth ham også en mening med livet, og en funksjon der han lykkes. Beth på sin side opplever utfordringene ikke bare ved sykdommen, men også i fasene der hun føler seg bedre igjen. Cunningham stiller vanskelige spørsmål, og en av fascinasjonene med å lese ham er de lynskarpe, usentimentale innsiktene han kommer med,  pakket inn i hans egen magi.

For Cunningham er magisk. Hvis du ikke har lest noe av ham før, har du en opplevelse i vente.  Den kjente forfatteren har et sterkt særpreg, og en lyrisk skrivestil. Det er så uendelig nydelig. Jeg har lest noen kritikere som påpeker at språket er så meditativt og poetisk at det nesten kommer i veien for handlingen, og det kan vel være noe i det. Noen vil kanskje oppleve boken som for flytende og psykologisk, med tema som stiller kompliserte spørsmål men ingen svar, og der eventyret aldri er langt unna.  Sneen virvler gjennom handlingen og teksten er rik og billedlig. The Snow Queen er en smart, poetisk og skarp bok som ga meg følelsen av å ikke ha forstått alt, å ville gjenoppdage og lese om igjen.  I eventyret av HC Andersen kommer de to barna hjem og oppdager at alt er likt, bortsett fra at de selv er blitt voksne. Hvordan det går med de to brødrene Tyler og Barratt, og om de finner det de leter etter, må du neste oppdage selv.

Jeg leste The Snow Queen på Kindle, og har kjøpt en innbundet kopi til boksamlingen min.

 

Relaterte innlegg:

8 Comments

  1. Eg har begynt på boka via Audible, men eg må krype til korset og kjøpe den til Kindle, for etter nokre timar så er eg både uinspirert, og eg syns ikkje eg har fått med meg stort. Men den skal leses!

  2. Interessant hvordan noen bøker bare ikke fungerer som lydbok.. og ser at The Snow Queen kanskje kan være en av dem, for det er noe med de flotte setningene til Cunningham som er så herlige se foran seg og å lese. Håper du liker den bedre på Kindle!

  3. Akkurat som deg har jeg latt meg sjarmere av Frozen. Jeg elsket at Disney frontet søskenkjærlighet så sterkt i den filmen. Den ga meg klump i halsen flere ganger.

    The Snow Queen høres veldig spennende ut. Mulig jeg må sjekke ut denne. Tusen takk for en nydelig omtale . du vekker som alltid leselysten hos meg, måten du omtaler bøker på er inspirerende.

    God sommer!

    • Tusen takk Linn, og ønsker deg også en riktig god sommer. Det blir spennende å se hvilke bøker som velges om litt mer enn tre uker, den 23 juli.. gleder meg til å høre hva du syns! 🙂

  4. «For Cunningham er magisk. Hvis du ikke har lest noe av ham før, har du en opplevelse i vente. Den kjente forfatteren har et sterkt særpreg, og en lyrisk skrivestil. Det er så uendelig nydelig»

    Høres perfekt ut. Det er nesten slik at jeg håper han kommer på longlist før jeg i det hele tatt har lest noe av ham slik at jeg får en unnskyldning til å dytte ham langt opp på leselisten. Jeg blir smådeprimert av å selge kopi på kopi av Lucinda Riley og Jo Nesbø når det finnes så mye fantastisk litteratur i verden. Heldigvis oppdager jeg ihvertfall en liten brøkdel av det som finnes takket være min nysgjerrighet og andre bloggere hehe..

    • ..ser det du sier om Nesbø og Riley. Tenker forresten på hvor heldige alle de som kommer inn i bokhandelen er som finner deg der som kan så mye om god litteratur.. 🙂

      Kom innom senere i dag, eller i morgen. Jeg har skrevet en omtale om Galgut sin bok om Forster som kanskje også vil finne veien til longlisten – uansett er den virkelig vakker.

      • Artic Summer? Den er en av de jeg har skrevet opp som must read i løpet av sommeren. Foreløpig har jeg lest Andrew’s Brain, Glow og kommet et stykke i The Good Lord Bird av bøker som kan bli nominert. Selv om jeg likte alle, så vet jeg ikke om jeg synes noen av dem fortjener å havne på longlist. Skal snart lese The People in the Trees, håper den er en perle.

  5. Ann Helen.. så spennende bøker, gleder meg til å høre om Glow… og de andre! Jeg har også forhåpninger til The People in the Trees – virker urovekkende og interessant!

    —Nettopp lagt ut omtale om Arctic Summer 🙂

Leave a Comment