«Someone» av Alice McDermott

9780374281090_custom-1defd5da9472005e8542911836f430717e4bdf41-s6-c30

Nydelig roman om livet til en helt vanlig kvinne.

Her er en rolig og vakker bok å lese på terrassen i sommer; “Someone” av Alice McDermott.

Boken begynner på 1920-tallet i det irsk-amerikanske nabolaget i Brooklyn der Marie vokser opp. Hun er syv år gammel. Boken viser forskjellige episoder i livet hennes, slik man ser på gamle fotografier i et album. Vi ser hvordan nabolaget forandrer seg, og hvordan Marie sitt liv utvikler seg. Ingenting unikt skjer egentlig, og det er ingentiing ved Marie som utpeker seg. Hun er ikke strålende begavet eller blendende vakker. Hun er rett og slett helt vanlig. Bokens appell ligger nettopp i dette gylne hverdagslige. I øyeblikkene alle kan kjenne igjen, og i menneskeligheten McDermott utviser. Boken er fint balansert, og rytme skapes ved at noen store øyeblikk vises, andre henvises kun til.  Lykke, skuffelse, samhold. Og gjennom det hele et spåk så vakkert at det til tider nesten er smertelig.  Det er dette nydelige språket og skrivestilen som løfter en historie som kunne vært kjedelig og trivielt til å bli en opplevelse å lese.

Boken utstråler en lun varme, blant annet i scenene mellom Marie og broren Gabe som vil bli prest. Når hun som ung kvinne for første gang opplever ekte kjærligehtssorg, er det broren som trøster henne.

“Who’s going to love me?” I said? The brim of his hat cat his eyes in shadow. Behind him, the park teemed with strangers.
“Someone,” he told me. “Someone will.”

«Someone»  er en fin tittel.  Ordet er både er helt beskjedent og alminnelig, hvemsomhelst, og samtidig minner den om betydningen av å finne en annen å knytte seg til; et håp on å finne noen.

Broren Gabe er mer kompleks enn Marie og vi følger ham også i livet. Han er kompleks og fascinerende. Man dras mot ham, og boken hadde i mine øyne blitt enda finere hvis han hadde fått lov å ta større plass og blitt videre utdypet. Samtidig er det naturligvis fint å la noe være skjult; å ikke avdekke alt og spille ut alle kortene sine. Det er kanskje fordi det nettopp er noe uavklart at han lever videre i tankene til leseren.

Språket gjennom hele boken er eksepsjonelt. Det er avstemt og rolig behersket. Det er lavmælt og upretensiøst, og likevel til tider er det så vakkert og lyrisk at man bare blir sittende og streke under setninger. Dette er en bok for deg som liker å synke ned i en roman der handling og action ikke er så viktig, men stemningen, det indre sjelelivet og språket er hovedgleden. Ikke minst, dette kan være en bok som vil  utvide synet ditt på amerikanske samtidsforfattere, der bare et fåtall, og gjerne da de mest spektakulære, får oppmerksomhet i utenlandsk media.

Alice McDermott var født i Brooklyn i 1953 og vokste opp i det irsk-katolske miljøet. Denne bakgrunnen har hun tatt vare på, og det er nærliggende å trekke paralleller i forfatterskapet hennes til kjente nålevende irske forfattere som Colm Tóibín og Sebastian Barry.  McDermott, som underviser på Johns Hopkins University, er en høyt premiert forfatter og tre tidligere romaner er blitt nominert til Pulitzerprisen. «Someone» ble nominert til the National Book Award i 2013, en pris hun også har vært nominert til flere ganger og vant i 1998 for «Charming Billy». Hun er fremdeles mer eller mindre helt ukjent i Norge.

 

– “The world was a cruder, more vulgar place than the one I had known. This was the language required to live in it, I supposed.

 

– “And then I saw him waving to us from behind the sky’s reflection.”

― Alice McDermott, Someone

 

Relaterte innlegg:

Leave a Comment