Forholdet mor/sønn i The Testament of Mary av Colm Tóibín

Colm Toibin

The Testament of Mary. Når Tóibín skriver, vet vi at teksten blir vakker, elegant minimalistisk, og ikke minst, alvorlig. Ikke gå glipp av denne lille boken med så stor slagkraft, nå spilt inn som lydbok med Meryl Streep!

The Testament of Mary  er månedens bok her i vår Man Bookerpris Readalong.  Den lille boken på rundt 100 sider omhandler Jesus mor Maria, og skildrer hennes opplevelse av Jesus, kretsen rundt ham, og mytologien som oppsto etter hans død. Tóibín skyter en poetisk kanonkule rett mot Jesus gudommelighet, og jeg har tidligere skrevet om det religiøse aspektet av romanen i dette innlegget her på bloggen.  Det er likevel et annet tema i boken som er verd å se litt på, og det er mødres (og fedres) følelse av tap når barna vokser opp.  Foreldres sorg over at barna går en helt annen vei, forkaster verdiene de har med seg hjemmefra og i stedet søker uavhengighet og frihet langt utenfor foreldrenes sfære. Skaper sine egne liv.  Dette er et universelt tema, og det gjennomsyrer The Testament of Mary. 

Det er ingen tilfeldighet, fordi forhold mor/sønn er et tema som Tóibín har vært opptatt av og skrevet om gjennom hele karriéren.  En novellesamling, Mother and Sons, (2006) skildrer utelukkende forskjellige aspekter av forholdet mellom mor og sønn.  I en annen, The Empty Family (2010), omhandler en av de nydelige novellene en sønn som reiser tilbake til Irland for å ta et endelig farvel med sin mor.  I essaysamlingen New Ways to Kill Your Mother – Writers & Their Families (2012), skildrer Tóibín hvordan familiedynamikk har påvirket forfattere som Jane Austen, Yeats og Thomas Mann.

Hva er Tóibíns egen historie?  Da han var 8 år, ble hans far alvorlig syk, og måtte på sykehus.  Moren plasserte da de to yngste av fem barn, Tóibin og lillebroren, hos en tante, og der ble de i tre eller fire måneder.  Moren hverken besøkte, ringte eller skrev til dem i denne perioden.  Da faren kom hjem fra sykehuset, ble guttene hentet hjem, men moren forble emosjonelt distansert gjennom hele oppveksten.  Faren døde da Tóibin var 12 år.  Den påfølgende september begynte Tóibín å skrive dikt og fortellinger.  I intervjuer har han fortalt at han aldri snakket med moren om følelser. Hun døde i 2000.

The Testament of Mary dveler ikke ved Jesus eller Marys egen oppvekst. Maria mimrer tilbake til en lykkeligere tid i Jesus barndom, men romanen omhandler Jesus siste måneder. Jesus er blitt sin egen person. Han lar seg ikke påvirke av moren lenger, og hører ikke på henne. Maria forstår ikke sønnen.  Hun opplever at de mennene som han omgir seg med (disiplene) er snåle og sære.  Sønnen er blitt hovmodig, og han er blitt en helt annen en den hun husker og trodde han var.  Hvem er det han innbiller seg at han er?  Guds sønn? Smerten er stor da det går opp for henne at sønnen går til sin visse død, uten at hun kan redde ham. Sorgen over å miste sønnen, over å se ham myrdet, er rystende, og Tóibín skildrer det gripende.  Men da har hun allerede mistet ham en gang, fordi han har tredd ut av familien og funnet en ny flokk; tilhører ikke lenge henne.

Tóibín skildrer Maria med ømhet og kjærlighet. Ved første øyekast er det en flott og sterk morsrolle.  En kvinne som elsker sønnen sin over alt annet og føler et episk raseri mot de som dreper ham.  Likevel er bildet mer komplekst.  For Maria er uten evne til å forstå sønnens misjon, og vil ikke ta del i det som sønnen ofret livet sitt for.  Hun syns ikke det var verdt å ofre livet for.  Det er et portrett av en mor som ikke støtter sønnen sak, som ikke stiller seg bak ham, men som hjelpeløst bærer vitne til hans fall.  Hun blir ikke engang værende hos ham til han dør, men flykter mens han er døende, i fare for sitt eget liv.  Selv om moren skildres med varme, er det egentlig et knusende portrett sett fra en sønns side. For moren er begrenset, og makter ikke å gå ut av sin egen referanseramme.  Vi har fra bibelen en klassisk oppfatning av at Maria støttet Jesus.  Tóibín skildrer i stedet en sønn som må gå sin egen vei og følge sin egen overbevisning alene, uten forståelse eller støtte fra moren.

Alle som leser denne boken forstår at Tóibín løfter Maria ned fra pidestallet som katolsk helgen, og viser at hun er en vanlig kvinne.  Mange vil kanskje si at han gjør noe som er enda finere; han gjør henne menneskelig, til en vanlig mor.   Det kan faktisk virke som en hyllest til morsrollen, med morens ubegrensede kjærlighet.  Ved ettertanke er dette likevel ikke bare en hyllest. For Maria er en begrenset mor som ikke har kapasitet til å forstå sønnen sin.  Det er interessant, fordi sønnens forhold til den emosjonelt distanserte moren, som går som en rød tråd gjennom mye av Tóibíns forfatterskap, dukker på denne måten opp også i denne boken.  Hvor interessant hadde det ikke vært å høre Jesus tanker om Maria i Tóibíns bok, om moren som elsket ham men som ikke kunne akseptere den han selv mente han var blitt. Om moren som forsøker å holde ham igjen og ikke fullføre hans skjebne i livet. Som fremdeles tilber de hedenske gudene.  Tóibín diskuterer ikke hvordan Jesus opplevde moren.  Fokuset er i stedet på Marias sorg over at sønnen har valgt en annen vei, og går i døden for den. Om raseriet hun føler, og hjelpeløsheten.  Det er en menneskelig, trist og vakker skildring av Maria. Men det er et ambivalent portrett.

Jeg tror dette er en av grunnene til at denne vesle boken har fått en så sterk respons.  Det er ikke bare den kristne aksen.  Gjennom Marias sorg over at sønnen ikke lenger tilhører henne, rører også Tóibín ved noe alle foreldre må ta inn over seg.  Barna er ikke våre; de følger ikke det sporet vi har tenkt ut for dem.  I stedet er de helt egne individer som skal gå sine egne veier i livet, kanskje i en retning vi aldri hadde kunnet forutse.   Det er ikke kristen, agnostisk, eller ateistisk tankegang. Det er helt universelt.

Jeg har en signert utgave av The Testament of Mary som jeg gir vekk lille julaften, meld deg på give-away!
 

 

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Interessant historie! Minner meg om «Maria Magdalena» av Marianne Fredriksson, og jeg kunne godt tenke meg å lese den så denne give awayen blir jeg med på 🙂

    • Takk Birthe for tips om Maria Magdalena som jeg skal se på. Beklager sen respons her, har vært data fri store deler av julen. Håper du blir med på flere give-aways, det blir flere interessante bøker i året som kommer! 🙂
      Ønsker deg et godt nytt år, Birthe!

  2. Det går helt fint med litt sen respons, jeg har heller ikke vært mye på pc-en disse dagene. Flere give aways blir jeg gjerne med på og «The Testament of Mary» har jeg uansett notert meg til senere lesing 🙂

    • Ja, det er litt herlig å ikke tilbringe så mye tid på pc..og i julen er det ekstra fint å hygge seg med andre mennesker og gjøre andre ting!! Håper du får lest Testament Of Mary, den er egentlig veldig fin.

Leave a Comment