Månedens bok; The Testament of Mary av Colm Tóibín, Man Bookerpris Readalong

colm-toibin-the-testament-of-mary

Det er desember og det er på tide å fokusere på månedens bok her på bloggen.  Noen har kommet seg igjennom forrige måneds bok, The Luminaries, men mange har slitt med den lange romanen, og syns at den ble fryktelig slitsom.  Uansett ønsker jeg dere alle velkommen til en helt annen type leseropplevelse med The Testament of Mary.

The Testament of Mary er en liten bok, på bare 104 sider, men den har stor slagkraft.  Du leser den på bare en time eller to, men sannsynligvis tenker du på den i dagevis.  Vi har allerede testamentene til Lukas, Matteus, Johannes og Markus.  Så hvordan skiller Marias testament seg ut? Dette er teksten som avmystifiserer Maria og kanskje Jesus selv. Tóibín menneskeliggjør Maria, og gjør henne til en kvinne vi ikke skal tilbe, men heller forstå og identifisere oss med.   Vil Tóibín, som er ateist, ta det gudommelige vekk fra Jesus? Det er verd å ha i bakhodet når du tar frem denne boken en eller annen gang i desember og tar et lite mini dypdykk to tusen år bakover i tid.  Lesere av bloggen vet hvor glad jeg er i Colm Tóibín, som i min mening fører en av de vakreste pennene i det engelske språket akkurat nå.  I denne vesle boken er det også seksjoner som er så utsøkte at de tok pusten fra meg.

Jeg skrev en omtale av The Testament of Mary her på bloggen i begynnelsen av februar, og gjengir den her i sin helhet.  Andre bloggere kan linke til sine omtaler under her, eller på hovedsiden på bloggen, merket Man Bookerpris Readalong, i hele desember.

Colm Tóibín er en av flere nålevende irske forfattere som virkelig plasserer Irland på det litterære kartet om dagen. The Testament of Mary er en bitteliten bok, ja egentlig en novelle.  Likevel får den gjort mye på sine få sider.  Den stiller spørsmål rundt Jomfru Maria, griper tak i mennesket bak ikonet, og utfordrer synet vårt på denne mest hellige kvinnen. Vi burde kanskje ha forutsett det.  Tross alt het den forrige boken hans “New Ways to Kill Your Mother: Writers and their families”.

Tóibín har tidligere skrevet en del om den katolske kirken, og om hvordan han som homofil tenåring til slutt måtte ta smertefull avstand fra kirken.  Jeg var derfor nysgjerrig på om dette var et ateistisk angrep på katolisismen eller ment for å utforske vår forståelse av Jesus fødsel og død.  Eller kanskje noe annet? Kanskje bare et forsøk på å “menneskeliggjøre” et ikon Tóibín åpenbart er vokst opp med, den pietetiske Jomfru Maria, som lyser ned til oss fra kirker og kunstgallerier verden rundt?

I boken skildrer Maria den siste tiden sammen med Jesus. Overveldet forsøker hun å følge sønnens utvikling, men det er ikke lett. Ryktene om alle hans under er begynt å nå frem til henne, og hun er skeptisk. ‘‘I am your mother,’ I said. But by this time he had begun to talk to others, high-flown talk and riddles, using strange proud terms to describe himself and his task in the world. I heard him saying – I heard it then and I noticed how heads bowed all around when he said it – I heard him saying that he was the Son of God.’

Han er blitt som en fremmed for henne, og har en gruppe “misfostre” som følger etter han hvor enn han går.  Bare når de er sammen alene mener hun å gjenkjenne hans egentlige jeg. Hans berømmelse er like mye en beryktelse, og ikke minst utgjør han en trussel for styresmaktene.  Romerne sirkler ham inn, og Maria får tidlig i boken vite at det er bestemt at han skal korsfestes.

Om Maria er skeptisk til alle ryktene som verserer om Jesus, er like fullt opplevelsen hennes av historien om Lazarus’ oppstandelse fra de døde en av bokens mest velskrevne seksjoner.  Den unge mannen har vært begravd i fire dager da Jesus rekker ham hånden og gir ham livet tilbake.  Tóibín er selv rørt, og det skinner igjennom i den nydelige teksten. “Slowly, the figure dirtied with clay and covered in graveclothes wound around him began with great uncertainty to move in the place they had made for him. It was as though the earth beneath him was pushing him and then letting him be still in his great forgetfulness and nudging him again like some strange new creature jerking and wriggling towards life.

Et smart grep som Tóibín benytter, er at Maria allerede ved bokens begynnelse er i samtale med to menn, som holder på å nedtegne hennes versjon av hendelsene rundt Jesus.  Det tar Tóibín rett til sakens kjerne, som er hvordan denne historien fortelles for ettertiden.  Mytologi skapes.  Hva skjedde, og hva er oppdiktet?  Hvordan oppsto den versjonen som vi leser om i Bibelen idag? Tóibín skriver sterkt, og menneskeliggjør Maria på en overbevisende måte.  Reaksjonene, raseriet og fortvilelsen over hva som skjer med sønnen. Hjelpeløsheten når hun innser at hun er i ferd med å bli et ikon hun ikke på noen måte identifiserer seg med . Tóibín har nevnt at han tok utgangspunkt i de greske tragediene da han ga Maria liv på sidene, og trakk inspirasjon fra kjente kvinneskikkelser som Medea, Antigone og Electra. Maria er blitt et menneske av kjøtt og blod, med moderlig aggresjon når beskyttelsesinstinktet slår inn. Arven fra de greske tragediene skinner spesielt igjennom når korsfestelsen av Jesus beskrives. ‘..if I had even dreamed that I would see him bloody, and the crowd around filled with zeal that he should be bloodied more, I would have cried out as I cried out that day and the cry would have come from a part that is the core of me.  The rest of me is merely flesh and blood and bone. ‘

Det er fascinerende å bli kjent med denne kvinnen som levde for to tusen år siden. Likevel vil Tóibín mye mer enn det.  Det kan virke som om han vil selve symbolet Maria til livs. Alle menneskers mor. Symbolet som for eksempel personifiseres av et vakkert kunstverk som Pietá i Peterskirken i Roma av Michelangelo.  Maria holder den døde Jesus i armene, og med ømme og milde trekk er det som om hun symboliserer  ikke bare sorg, men også forbarmelse og tilgivelse.  I bibelen fortelles det at Maria og Maria Magdalena tok Jesus ned fra korset, vasket ham, og begravde ham.  I Tóibíns bok lar han ikke Maria få denne rollen.  I stedet ser han for seg at hun og Maria Magdalena flykter mens Jesus fremdeles henger på korset, før han er død. De ser leiemordere i massen, sammen med Romerne, og flykter i frykt for sine egne liv.  En menneskelig reaksjon.  Men det betyr også at Tóibín erstatter tradisjonelle moderlige trekk som medlidenhet og omsorg, med en bevisst svak og feig handling.

Tóibín gir oss en også annen forklaring på det mest hellige spørsmål; om Jesus sto opp igjen fra de døde. Maria ønsker det i en drøm, og da Maria Magdalena drømmer det samme, forteller de det til de to som nedskriver historien.  Slik blir det da nedtegnet for ettertiden.  Det er gjennom vurderinger som dette, jeg opplever at Toíbíns ateisme overtar. Det er vanskelig å fri seg fra tanken om selv om boken omhandler Maria, er det Jesus og katolisismen som er det egentlige målet her. The Testament of Mary er en fin liten bok, fordi den viser en annen side av et menneske vi alltid har visst om, men kanskje aldri har reflektert så meget over.  Maria trer ut av en skygge og blir et eget menneske. Jo mer menneskelig hun blir, jo mindre hellig blir hun. Tóibíns tolkning av henne er også så tydelig at det vekker mange andre tanker, ihvertfall hos denne leseren, om hvem Maria egentlig var. Så ett omriss av henne gir grobunn til mange andre mulige versjoner.  Samtidig har Tóibín en tydelig agenda bak hele boken. Man sitter igjen med følelsen av at Tóibín ikke bare vil menneskeliggjøre Maria, men rett og slett dagligdagsgjøre henne.  Kanskje tilogmed ufarliggjøre henne?

En svært tankevekkende bok. Kanskje på flere plan enn forfatteren egentlig mente. Det virker som om å rive ned ikoner er en av vår samtids uimotståelige trender.  Og noen gudebilder eller idoler trenger sikkert å bli revet ned fra pidestallene sine.  Samtidig ble jeg nesten litt trist av å lese dette. For noen symboler er så fine, og jeg opplever at vi trenger dem. Selv om jeg ikke er katolikk, følte jeg meg frastjålet et purt og vakkert symbol.  Kunne ikke Maria fått lov å forbli i bønnenes, kirkens og kunstens verden;  mild, uutgrunnelig og mystisk?

Diskusjonsspørsmål fra Man Booker Prize hjemmesiden:

  • Do you agree that throughout the novel Mary ‘is more angry than accepting’?
  • In a recent interview Colm Toibin said he was very careful that the book didn’t become just a debunking of the biblical stories about miracles. Was he successful?
  • Do you agree with the reviewer (Naomi Alderman, The Observer) who wrote “Since there are people who love to find reasons to take offence, The Testament of Mary might prove offensive for some”.
  • Mary refers to Jesus as ‘the one who was here’, ‘my son’ or, ‘the one you are interested in’. Why doesn’t she use his name?
  • What was your reaction when Mary fled the crucifixion before her son was actually dead?

Relaterte innlegg:

19 Comments

  1. Jeg holder fremdeles på med The Luminaries, og jeg liker den veldig godt. Den tar bare lengre tid å lese. Jeg ser frem til å lese månedens bok etterhvert også.

    • Så bra, og jeg er veldig glad for at du liker the Luminaries, for nå har jeg fått tre negative tilbakemeldinger på rad på den boken!! Selv syns jeg jo at den er så velskrevet og god.
      Jeg la opp Testament of Mary etter den med vilje, for jeg vet at mange fremdeles leser The Luminaries utover i desember. God lesning videre! 🙂

      • Jeg synes den både er godt skrevet og spennende – selv om jeg fremdeles må sjekke navnregisteret når det dukker opp en person som ikke har hatt så stor rolle på en stund. Nå har jeg ca 300 sider igjen, og jeg merker at det går raskere og raskere med lesingen.

      • Ja det er litt av et persongalleri, 12 menn og 7 andre karakterer såvidt jeg kan huske. Mange å holde orden på! Jeg gleder meg til å høre hva du syns når du er ferdig med den!

  2. Jeg rekker dessverre ikke å være med på lesinga av denne boka heller. Den virker sterk og god, og jeg håper å lese den i løpet av 2014, gjerne på vårparten. Eksamen tar litt mye tid akkurat nå! Om ikke annet så skal jeg i alle fall gi bort både «The Luminaries» og «The Testament of Mary» til jul – Cattons bok er til og med signert! Stor stas!

    • Jeg skjønner at det er mye nå før jul, og dagene flyr av gårde. Det er jo perfekt å lese disse bøkene utover våren også, når man er ferdig med den travle høsten og juleforberedelser.
      Flotte gaver med the Luminaries og The Testament of Mary! Det blir nok populært 🙂 Lykke til med eksamensforberedelsene, Hedda!

      • Tusen takk! God les til dere;)

  3. Oi! Tiden flyr – jeg har lest ut the Luminaries for en god stund siden. Storkoste meg! Blogginnlegg kommer.

    The Testament of Mary leste jeg i april, og skrev en liten miniomtale da: http://bokboble.wordpress.com/2013/04/12/it-is-day-now-and-what-comes-in-here-to-this-room-is-called-light/.

    • Gleder meg til å lese tankene dine rundt the Luminaries!

      Omtalen din av The Testament of Mary er så fin, håper alle som ser dette tar turen over til blogg og leser den. «Maria, mer enn noe annet, er skildret med kjærlighet og respekt; for den hun var, for det liv hun måtte leve. En bok om det å være mor, om det å miste. Det å være menneske. En bok som helt uventet krøp under huden på meg.» Flott skrevet. Jeg ble så glad for at du opplevde boken som så ren, fin og varm.

  4. Takk og pris har jeg allerede lest Testamente for Luminaries blir jeg aldri ferdig med, til tross for at jeg egentlig liker den. Kanskje ikke like godt som deg – men det vil jo igjen bero på hvordan den slutter. Jeg har jo hørt det skal gå fort og være spennende. Det trekker nok opp inntrykket.
    Men Mary tok ei uke, ikke 2t -). Rakk aldri å skrive noe blogginnlegg, rekker ingenting, men boka var god – og Mary var sint.

    • Siden jeg likte The Luminaries så godt, likte jeg at den var lang,-(i allefall nesten- rundt 300 sider ble det litt mye)-det er så lenge siden jeg har lest en slik type bok, hvis noensinne! Jeg vet ikke om jeg syns den var så spennende nødvendigvis, fordi man forstår jo tidlig sånn noenlunde omrisset av hva som har skjedd – men jeg beundret måten hun løser alle flokene på uten å overforklare..
      Jeg begynte å lese et par kapitler av boken om igjen da jeg var ferdig, og da er den enda mye bedre, så Bookerpris-juryens fokus på re-readability sier mye om hvorfor boken vant. Jeg mener, hvorfor begrense seg til 800 sider med Catton, når man kan få 1600? Så du får bare komme deg igjennom og deretter lese alle de 800 sidene enda en gang! Da vil du elske den, Ingalill! Piece of cake!!!

  5. Her er to innlegg om Testament fra My first, my last, my everything

    Selve omtalen:
    http://www.serieavhengig.blogspot.no/2013/09/booker-shortlist-testament-of-mary.html

    og også skrevet om her:

    http://serieavhengig.blogspot.no/2013/12/man-booker-prize-lesesirkel-2.html

  6. The Testament of Mary var den første jeg leste fra longlist. Jeg brukte to dager fordi den satte igang så mange tanker. Så «glemte» jeg den siden jeg havnet langt inn i Ruth Ozeki sin bok.
    Jeg får bruke desember til å lese ferdig the Luminaries, den blir bedre og bedre!

    • Ja, The Testament of Mary satt virkelig igang mange tanker hos meg også. Jeg er glad du liker The Luminaries så langtT Gleder meg til å lese hele Ruth Ozeki boken i januar 😉 Ha en herlig uke 🙂

  7. Nå er jeg ferdig med The Luminaries og den var veldig god! Må fordøye og gruble litt, så kommer anmeldelsen 🙂

    • Så bra 🙂 Jeg gleder meg til å høre mer om hva du syns om den, som du sier over 800 sider.. en del å fordøye!!!

  8. Lettlest bok, men denne ville ikke ha bli Bookernominert hvis jeg hadde fått bestemme. Ja, den er bra skrevet, men det er noe som mangler.

    Kludret ned noe her: http://booksandmonika.blogspot.com/2013/12/fifty-five.html

    • Ja boken er lettlest, og jeg syns det også kan ha en verdi å lese den ut når man begynner på den, fordi stemningen blir nesten sterkere.
      Jeg er ikke sikker på om boken mangler noe hvis den blir sett på som en novelle, men personlig er jeg enig i at boken mangler noe for å være en fullverdig Bookerpris Shortlist kandidat. For å komme på den prestisjefylte listen mener jeg man må forvente en bok som er mer kompleks på alle måter. Jeg syns også at selv om boken gir et annet syn på Maria, er det også stereotypt og kunne vært dypere.
      —Men som en «novella» er den vakker og svært tankevekkende.

  9. Her er en fin omtale av The Testament of Mary fra Knirk, som trekker sammenligninger med andre gjendiktninger fra Bibelen:

    http://knirk.no/2014/02/the-testament-of-mary-colm-toibin/

Trackbacks/Pingbacks

  1. #11/2013: Hvordan ligger jeg an?!? | siljes skriblerier - […] desember må jeg konsentrere meg mer om norsk 2013 litteratur. Jeg skal også delta på Clementines «Booker – pris…

Leave a Comment