Bookerpris høytlesning i London : inntrykk

booker111_2667070b-1

Med klokken, øverst fra venstre, her er forfatterene nominert til Bookerprisens shortlist i år: Eleanor Catton, Jhumpa Lahiri, Colm Tóibín, NoViolet Bulawayo, Jim Crace, og Ruth Ozeki.

De seks Bookerpris-nominerte forfatterene som satt foran meg i går i Queen Elizabeth Hall her i London har allerede oppnådd mye av æren som følger med å vinne hele prisen.  Ved å komme på den ettertraktede Shortlisten, får disse seks forfatterene økt publisitet, nye lesere, høyere inntekt, og ikke minst er de en del av en av verdens mest eksklusive litterære fellesskap.  Som Jhumpa Lahiri sa, hun var så “honored, fortunate and privileged”, bare ved være gruppert med de andre fem forfatterene – og hun kunne ikke “see beyond that”.  Fine ord fra den vakre indisk/amerikanske forfatteren av The Lowland.

Det er alltid flott å høre forfattere lese utdrag, fordi man får andre perspektiv og inntrykk.  Jeg var der sammen med Line fra bloggen Lines bibliotek  i år, og det er ekstra givende å kunne diskutere opplevelsen med en annen.  Her er noen av mine inntrykk fra høytlesningen og de seks forfatterene vi hørte.

NoViolet Bulawayo: svært alvorlig, ung, satt helt ytterst på raden av forfatterene, og på en eller annen keitede måte virket det ikke som om hun følte seg som en del av felleskapet.  Hun leste et sterkt utsnitt fra We Need New Names som skildrer hvordan ti år gamle Darling og de andre beboerne opprinnelig kom til shantytownen Paradise i Zimbabwe.  Bulawayo beskrev etterpå hvordan fortellerstemmen til Darling ble til. “When Darling showed up, I realized that her voice was where I needed to be”.  Det Bulawayo har oppnådd med å bli nominert her,  er formidabelt, og det ser ut som om det vil ta litt tid før konsekvensene av det kvantespranget hun har tatt, vil synke inn. En annen kvinne fra Zimbabwe hyllet henne tårekvalt i spørsmålsrunden etterpå, og dette virket Bulawayo mer vant til. Hun hilset sin “Zim sister”  på en rolig og verdig måte.

Eleanor Catton:  Ung, artsy.  Litt nervøs og kortpustet i begynnelsen, men varmet opp da hun begynte å lese fra, og fortelle om, sin forbløffende roman, The Luminaries, med sjarmerende kiwi aksent.  Artig og sprudlende forfatter, som har lekt med romanen, blant annet forsøkt å arrangere kapitlene etter det gylne snitt, men endte opp med et annet grep, der hvert kapittel er halvparten av størrelsen til det forrige, “to create a kind of spiral.”  Hun beskrev også hvodan hun forsøker å være nær leserens opplevelse av boken mens hun skrev. Jeg er svært begeistret for den 828 sider lange romanen, og Catton viste underfundigheten og humoren som gjennomsyrer den, også på scenen.

Jim Crace:  kom litt sent, han hadde kjørt fra Dorset, og turen tok lenger enn den popluære engelske forfatteren, hadde beregnet.  Man ser at han er på hjemmebane og er den eneste engelskmannen på listen. Tilbakelent utvekslet han et par vitser med programlederen Mark Lawson, som han kjenner fra før, og han virket totalt avslappet.  Dette står i kontrast til høytlesingen fra Harvest, som var konsentrert og monumental.  Han leste flott; man hørte rytmen i språket som han er kjent for, og som han også diskuterte etterpå; arven fra muntlig fortellerstil, og hvordan man overfører et vakkert språk til papir. Mens et par av romanene på listen i år omhandler immigranters opplevelser i et nytt land, skriver Crace om hvordan samfunn behandler immigranter når det samfunnet er truet.  Om hvordan man trenger syndebukker, og om sivilisasjon som går i oppløsning og viser primitive sider. Crace leste et utsnitt der en av de fremmede møter de lokale for første gang. Det er glimrende.

Jhumpa Lahiri er elegant og katteaktig stille på scenen.  Pulitzerprisvinneren var profesjonell til fingerspissene; dette har hun gjort før. Hun leste et utsnitt fra The Lowland som beskriver hvordan de to brødrene som boken omhandler, klatrer over muren til en velholdt golfbane i Calcutta sent på femti-tallet.  Hun er kjent for den varierte, liketil og ujålete skrivestilen, og leste fint og rolig, med amerikansk dialekt. Jeg måtte minne meg selv om at neste år kommer det sannsynligvis enda flere amerikanere, når prisen nå er åpnet for alle romaner skrevet på engelsk.  Lahiri beskrev hvordan det var å vokse opp med to kulturer, indisk og amerikansk: «I was raised with a surplus and a lack of cultures.»  Om hvordan hun idag ikke opplever kulturell tilhørighet til et sted, men heller til familie og ikke minst, til andre forfattere.

Kanadiske Ruth Ozeki sto for kveldens kanskje beste opplesning.   Ikke bare ved sin klare og tydelige stemme, men også fordi utsnittet hun begynte med, bokens åpning, drar deg rett inn i historien.  Det er en svært muntlig fortellerstil og skildrer 16 år gamle Nao, som skriver en dagbok på en kafé i Tokyo som mange måneder senere blir funnet av en japansk-amerikansk forfatter, Ruth, i British Columbia. Virker det kjent med en japansk-amerikansk forfatter ved navn Ruth?  Ozeki forklarte minneverdig om hvordan hun skrev seg selv inn i romanen underveis for å få perspektivet om en umiddelbar nåtid.  “I auditioned characters for the role”, men tilslutt ble altså ikke bare henne selv, men også mannen skrevet inn.  Ozeki var fremoverlent og engasjerende gjennom det hele.

Colm Tóibín har undervist i årevis, og har vært nominert til Bookerprisen flere ganger allerede.  Forfatteren har en tyngde over seg, ikke bare fysisk i måten han går, står og sitter på, men også en selvfølgelig autoritet.  Han beskrev hvordan hans versjon av Maria i The Testament of Mary, var inspirert av de greske tragediene som Antigone og Medea.  Utsnittet han leste fra boken, er faktisk rett fra min favorittdel, som er der Tóibín beskriver hvordan Lazarus blir vekket fra de døde.  Han forklarte også hvordan han er oppvokst som katolikk, men mistet troen.  Likevel blir han fremdeles “stirred”, beveget, over religion, og nettopp dette skinner igjennom i boken.  Ambivalensen.  Han kom forresten med et lite mini-forsvar av bokens lengde, den er på bare 104 sider, men Tóibín, som vet at dette er et tema, sa at dette var historiens bue, og “ a greater length won’t hold it.”

James Runcie, som leder avdelingen for Literature på the Southbank Centre der opplesningen ble holdt, innledet de seks forfatterene på en helt strålende måte som jeg tror jeg vil avslutte med her.  Han fremhevet kvaliteten og originaliteten til de seks forfatterene:

“ -There is a difference between literature and typing.. Each word must earn its place, there can be no slack, they declare war on cliché. These authors are not only concerned with character and plot, but also with the weight of a sentence, the balance of a chapter, and the rythm of the novel as a whole. They want their writing to have its own voice, to be distinctive, resonant, and memorable. You can therefore find things in their work that you cannot find anywhere else.  They are not derivatives. They are unique, and that is why they are worth reading. “

I morgen aften får vi vite hvem av de seks forfatterene som vil vinne årets Bookerpris.  Spennende! Følg med!

Relaterte innlegg:

12 Comments

  1. Så fint innlegg, følte nesten jeg var der litt jeg å:) Blir spennende å se hvem som stikker av med prisen, virker som alle er gode kandidater da:)

    • Tusen takk Isabella! Jeg også gleder meg til å se hvem som vinner i kveld! 🙂

  2. Enig med isabella, som å være tilstede. Angrer også på at jeg ikke har klart å lese flere enn den aller korteste, men man har sa tida på seg. Engasjerende om hver bok og det høres ut som en fantastisk opplevelse.

    • Ikke angre, les de heller sammen med meg her på bloggen! Vi starter månedens Bookerpris bok i november, med vinneren, og tar deretter for oss alle bøkene i tur og orden. 🙂

  3. Herlig innlegg, gjorde nesten at jeg følte jeg var litt tilstede – som Gråbekka sier. Du og Line får kose dere masse, det blir spennende i morgen! Jeg krysser fingrene for Ruth Ozeki.

    • Tusen takk Linn, og jeg tror det er mange som heier på Ozeki! Hun var så strålende på opplesningen. Utrolig bra. 🙂

  4. Eg har falt for Bulawayos bok dei siste dagene, og stemmer på den. Om det blir tur neste år så trur eg at eg må skaffe meg billetter;-) Gler meg til i morgen! Veit du sånn ca når det blir annonsert?

    • Bulawayo har mange fans, og jeg er glad for at du har «connected» med den boken. Håper du blir med neste år, Elida! Det blir annonsert ganske sent i kveld, begynn å sjekke ca i elleve-tiden..
      🙂

  5. Vi fulgte et BBC-1 program om forfatterne igår, hvor de leste opp fra sine bøker, var det det samme som du var tilstede på? Vi heier på Colm Toibin og The Testament of Mary. Han er også forfatter til The Master. Spennende, gleder med til The Booker Prize bokklubb. Mathilde

    • Jeg ble skikkelig nyskjerrig nå, og lurer på om det var det. Kanskje det? Jeg har lest The Master av Colm Tóibín, den er så fin, og det er Brooklyn også. Han er en av mine favorittforfattere, en utrolig flott forfatter.

      Jeg gleder meg til å ha deg med på Bookerpris bokklubb, og høre synspunktene dine på bøkene underveis 🙂 🙂

  6. Åh, jeg er så misunnelig. Tror nesten jeg må planlegge en tur til London på denne tiden neste år. Har sett noen minutter på youtube, men jeg rekker nok ikke å se hele før vinneren er kåret i kveld. Synes du alle er verdige vinnere eller er det noen du mener ikke fortjener prisen?

  7. Ja, Labben, neste år må du bli med! 🙂 Det er både morsomt, interessant og berikende.
    Godt spørsmål om alle er verdige vinnere. Jeg vet ikke. Bulawayo har jeg vært bittelitt usikker på, men det må sies at jeg ikke har lest hele boken enda. Det er en sterk liste i år, ærlig talt en av de sterkeste på årevis. Jeg tror egentlig konkurransen er helt åpen, og flere kan vinne. Argumentet mitt om at jeg trodde prisen ikke ville gå til England i år pga ønsket om det internasjonal fokus har på en måte totalt forsvunnet nå som de har bestemt seg for å åpne prisen for alle neste år, så jeg tror alt er helt åpent.

    — om noen timer finner vi ut av det! KJempespennende! 🙂

Leave a Comment