En uke til vi får vite hvem som vinner Bookerprisen!

Mysterie fra gullrushet i Viktoriatiden på den andre siden av jorden, påi New Zealand

Bookerprisen deles ut om en uke, neste tirsdag.  Her er de seks finalistene:

  • The Luminaries av Eleanor Catton
  • Harvest av Jim Crace
  • We Need New Names av NoViolet Bulawayo
  • A Tale For the Time Being av Ruth Ozeki
  • Testament of Mary av Colm Tóibín
  • Lowlands av Jhumpa Lahiri

Det som er litt morsomt med årets liste, er at det er virkelig umulig å vite hvem som kommer til å vinne.  Riktignok er Jim Crace bookmakerenes favoritt, men kanskje det er fordi han er engelsk og mest kjent?  Uansett er det en flott shortlist, svært internasjonal, spennende, og med flere genuint gode bøker.  Her på bloggens egen kåring er A Tale for the Time Being mest populær så langt, men det er nok flere som ikke kommer til å stemme frem sin favoritt før i siste liten.  Det forbauser meg at Jhumpa Lahiri ikke har fått en eneste stemme så langt.  Heldigvis er hun mer enn populær i sitt eget egentlig hjemland, USA. Ikke glem å stemme på din favoritt til høyre, hvis du ikke allerede har gjort det.

I år kommer jeg ikke til å gjette på noen vinner.  Ærlig talt er det helt åpent.   Her er flere sterke bøker som ville være verdige vinnere av Bookerprisen 2013, fordi Shortlisten er sterk og god. Kan man finne en vinner blant så ulike bøker, der flere på hver sin måte er så gode?  Jeg har ikke lest ferdig alle bøkene med vilje, fordi jeg har hatt lyst å spare så mye som mulig til selve lesesirkelen som begynner 1. november her på bloggen og vil vare utover høsten og vinteren.  Men jeg er ikke så langt unna, for det er vanskelig å legge fra seg disse gode bøkene når man først har begynt.  Lenge var min favoritt Harvest av Jim Crace. Det er en beundringsverdig og helstøpt roman, og like sterk gjennom det hele.  Det er et flott tema, om et samfunn i brytning, i denne sammenheng overgangen fra føydalsamfunnet til en pre-industriell tid.  Boken er subtil, behersket, og har noe episk over seg.  Med få skikkelser i boken, er det en mørk, intim verden.  Imponerende.

Likevel, for ren skjær underholdning og fryd-faktor, er min favoritt kanskje The Luminaries av Eleanor Catton.  Boken er skrevet i en klassisk lenge-før-post-modernismen stil, faktisk tilbake til viktoriatiden.   Den omhandler den unge, kjekke Walter Moody, som kommer til en liten by i New Zealand midt i gull-rushet i 1886.  Han vil både søke lykken, og glemme sin fortid.  Hans egne problemer blekner imidlertid i forhold til alle karakterene han treffer der.  En mann er blitt myrdet, en prostituert har forsøkt å begå selvmord, og alle har hemmeligheter. Romanen er skrevet i en dramatisk, visuell, nesten-nostalgisk, nesten-komisk skrivestil.   Det er så stemingsfullt at man opplever at man er med hele tiden, sitter skjult dypt inne i en lenestol i salongen i The Crown Hotel i Hokitiki, mens sigarrøken siver, og lytter til handlingen. Catton maler frem hvert rom og hvert menneske med ekte fortellerkunst.    Jeg likte den fornøyelige, viktorianske Cluedo-aktige stemningen; som et underholdende kostymedrama blant gull og opium som avdekker menneskers svakheter. Good fun!

Kom tilbake senere i uken, når jeg skriver litt om flere av de nominerte bøkene! Og i morgen skal jeg gi deg navnet på seks flotte nord-amerikanske forfattere som alle hadde fortjent å vinne Nobelprisen i litteratur som kåres på torsdag; tre menn og tre kvinner. Svenske Akademiet fornærmet Amerika i 2008, da dengang sekretær Engdahl uttalte at amerikanske forfattere er for uvitende og isolerte.  «Europa er fremdeles verdens litterære sentrum», mente Engdahl, som ikke bare selv virket en smule uvitende og isolert, -men kanskje litt arrogant i tillegg?!

 

Relaterte innlegg:

2 Comments

  1. Først Nobell-prisen og så Booker-vinneren. For oss lesehester er dette rene julaften 🙂 Jeg gleder meg til å lese innlegget ditt i morgen!

    • Ja, dette er julaften for oss lesehester! 🙂 Det er veldig morsomt å følge prisene 🙂

Leave a Comment