An American in London: Amerikanere inviteres til Bookerprisen, men vil det ødelegge særpreget?

booker111_2667070b

De nominert til årets Bookerpris. fra øverst til høyre og med klokken: Eleanor Catton, Jhumpa Lahiri, Colm Tóibín, NoViolet Bulawayo, Jim Crace og Ruth Ozeki.  Kun Jim Crace er engelsk. Resten er flotte forfattere fra Commonwealth og Irland (Tóibín).

Paul Auster eller Toni Morrison – ny Bookerprisvinner?  Neste år er det mulig at vi har en amerikansk Bookerprisvinner.  I morgen skapes nemlig Bookerpris historie.  Det er forventet at på en pressekonferanse i London vil prisen åpne for at fra neste år av skal prisen inkludere amerikanske forfattere.  Muligens blir den åpnet helt, slik at bøker fra hele verden, skrevet i original på engelsk, kan nomineres.

Årets svært internasjonale Longlist og Shortlist burde ha varslet oss om at noe var på gang.  Med blikk på den nyetablerte Folioprisen og et globalt marked, ønsker nå Bookerprisen for alvor å ta det neste logiske steget og bli helt internasjonale.  Fire av de seks forfatterene på Shortlisten bor og arbeider i Amerika allerede.  Nå blir amerikanerene invitert inn til å konkurrere på lik linje med debutanter og etablerte forfattere fra hele Commonweath og Irland.

Hva skjer når de amerikanske forfatterene innvaderer Bookerprisen?  Er dette positivt eller negativt?  Blir det slik skribenten Melvyn Bragg uttrykte seg: “I’m disappointed . . . though not that surprised. The Booker will now lose its distinctiveness. It’s rather like a British company being taken over by some worldwide conglomerate.”

Hvorfor skjer dette i år?  Hvis dette er en slik god idé, hvorfor har det ikke vært gjort tidligere?

For å begynne med det siste, så har Amerika og Storbrittania gradvis begynt å nærme seg hva gjelder bokutgivelser, de siste årene.  Stadig flere bøker utgis samtidig i de to landene, og når de ikke gjør det, er det likevel mulig å kjøpe de amerikanske bøkene på nettet, feks fra den amerikanske delen av Amazon.  Ikke minst gjør inntoget av e-bøker at amerikanske romaner nå er mer tilgjengelige og utbredt i Storbrittania, og vice versa.

Dessuten er det umulig å ikke tenke på Folioprisen, den flunkende nye prisen som jeg kan forsikre deg om at du kommer til å høre mye om i årene fremover.  Prisen er smart lagt opp, har superstjerner på laget som sikrer oppmerksomhet, – og er en global pris åpen for alle bøker som skrevet på engelsk i original.  Bookerprisen føler presset. Å åpne for amerikanske forfattere er en fin måte å møte konkurransen, og øke statusen og betydningen av Bookerprisen.

Ikke minst er det jo et økonomisk sjakk-trekk.  For forlagene har alltid vært tett knyttet til Bookerprisen.  Utgivelser fra de store forlagene følger prisens sesong, slik at Bookerprisen alltid viser frem de aller siste romanene til de store litterærer stjernene som McEwan og Rushdie.  At dette er populært i forlagsbransjen, er det ikke tvil om.  For bokpriser selger bøker. Selv om Bookerprisen allerede er populær i Amerika, åpner dette for alvor et marked med 315 millioner mennesker.

Dessuten, er ikke egentlig en erke-britisk pris som Bookerprisen myntet på Commonwealth og Irland en eneste stor anakronisme?  En snål etterlevning etter kolonitiden?  Vel, selvfølgelig er den det!  Likevel er det en sjarmerende anakronisme.  Noe av det jeg liker aller best med Bookerprisen er at den løfter frem ukjente forfattere hvert år.  Mange herlige britiske forfattere som idag har store, trofaste leserskarer.  På samme måte har vi blitt kjent med fantastiske forfattere fra hele Commonwealth. Hvor mange av oss hadde lest noe av Eleanor Catton fra New Zealand før årets liste? Nå er jeg en stor beundrer og fan.  Jeg er urolig for at de amerikanske forfatterene kommer til å ta plassen til mange av de unge forfatterene som har sjansen til å måle muskler med de allerede veletablerte forfatterene.  Tenk også på alle de landene vi har blitt kjent med som litterære nasjoner gjennom Bookerprisen.  Sør-Afrika, og spesielt India er de mest åpenbare eksemplene.  Kan noen forestille seg at vi hadde lest en brøkdel av alle de engelsk-indiske romanene om ikke Bookerprisen hadde løftet dem frem i rampelyset? Salman Rushdie, Arundhati Roy, Kiran Desai, Aravind Adiga er bare noen av dem som Bookerprisen har elevert til superstjerner.

Amerikanske forfattere vil uten tvil berike Bookerprisen, og prisen vil få en større relevans.  Men hvordan sikrer man den flotte bredden vi har nå?  Her er det jeg tenker at Bookerpris juryen vil spille en helt sentral rolle fremover.  La oss ikke lure oss selv til å tro at det alltid har vært så geniale bøker som har vært nominert tidligere. Nivået har pleid å være høyt, men det har vært  mange romaner opp igjennom årene som aldri burde ha blitt inkludert.  Amerikanske bøker vil gi en annen type bredde.  Det vil forhåpentligvis skjerpe konkurransen og sikre et høyere nivå på prisen, slik vi ser i år.  Jeg ser jo selv hvor underrepresentert amerikanske romaner er her i Europa.  Det er underlig.  Og det er unektelig noe unaturlig å utestenge en så stor del av den engelsk-språklige verden, når den litterære verden blir mer global for hver uke som går. Nå kan kanskje Bookerprisen være med å løfte amerikanske forfattere frem i bevisstheten til europeiske lesere.

Det forøvrig er verd å observere at de to største amerikanske bokprisene, Pulitzerprisen og The National Book Award, er stengt for ikke-amerikanere.  Costaprisen har lenge vært åpen for alle romaner skrevet i original på engelsk, det samme gjør altså den kommende Folioprisen.

Så hva syns forfatterene selv? Ærlig talt virker det som om alle fremdeles er litt i sjokk.  Dette tar tid å synke inn.

Tidligere vinner av Bookerprisen Kazuo Ishiguro kommenterte følgende: ‘It’s sad in a way because of the traditions of the Booker, and I can understand some people feeling a bit miffed, but the world has changed and it no longer makes sense to split up the writing world in this way.

En annen tidligere vinner, Howard Jacobson var mer direkte og sa kun at det er en ‘wrong decision’.

Jim Crace, som er Shortlist nominert i år med Harvest, oppsummerte kanskje det mange forfattere føler, i en kommentar til The Independent: “If you open the Booker prize to all people writing in the English language it would be a fantastic overview of English language literature but it would lose a focus.  I’m very fond of the sense of the Commonwealth. There’s something in there that you would lose if you open it up to American authors.’ 

Hva syns du?  Spiller det noen rolle hvor bøkene kommer fra, så lenge det er en god bok?  Vil amerikanske forfattere berike denne tradisjonsrike prisen?  Hvis juryen fortsetter å forbli britisk, vil det være nok å sikre balansen og bredden blant de nominerte?  

 

Relaterte innlegg:

9 Comments

  1. For det første så er det kanskje eit påheng frå tidlegare kolonitider at prisen kun blir gitt ut til britiske forfattere. Når det er sagt og fire av dei nominerte på shortlist arbeider og bor i USA, så er det kanskje på tide med ein meir internasjonal pris. Men kan britiske forfattere då bli innlemma i ein pris som idag kun blir gitt amerikanske forfattere? Pulitzer-prisen blir som eg har forstått kun gitt til amerikanere?

    Det som er flott med prisen er at den løfter fram nye forfattere; i år var det jo ikkje mindre enn fire debutanter på longlist, men vil prisen kunne trekke fram så mange debutanter viss det er fleire om «beinet?» Som du, Clementine, sa på lørdag så er det jo ikkje bare vinneren som får merksemd, men og dei andre fem på shortlist, og garantert mange av dei på longlist. Eg kjøpte ei god bunke med bøker på Tanum på torsdag, og fleire av dei var shortlista tidlegare år.

    Forferdelig lang kommentar, men eg hadde plutselig så mange tanker om dette;-)

    • Takk for god kommentar, Elida. Jo mer jeg leser om og tenker på dette, jo mer ambivalent blir jeg. Det er rett og slett mange gode argumenter for, men også i mot. Egentlig er jeg vel for, men det stiller store krav til juryen. Jeg håper virkelig ikke dette medfører at de britiske og irske forfatterene blir tilsidesatt. Men kan nesten ikke forstå annet enn at de må bli det.

      • Eg merker at dette året er eg veldig engasjert i heile prisen:-)

        Det er mange gode argumenter for, men eg håper som deg at briter og irer ikkje blir gløymt, og at debutantane blir tatt med.

  2. Alltid først med det siste 😉 – Jeg forstår veldig godt de som føler at Bookerprisen mister sitt særpreg, men som leser gleder jeg meg til en enda bredere liste som omfavner amerikanerne også. Du har rett i at amerikanske forfattere er underrepresentert i Europa, forhåpentligvis kan Bookerprisen være med å endre litt på det.

    • Det er jo akkurat det, at de amerikanske forfatterene har vært underrepresentert her i Europa. Det er så mange flotte amerikanske forfattere, og dette knytter tettere bånd mellom dem og resten av verden. Det er jo hovedgrunnen til at dette er en god nyhet. Det vil sikkert, iallefall forhåpentligvis medføre bare enda høyere nivå på Bookerprisbøkene. 🙂

  3. Dette var en utrolig interessant analyse, Clementine! En utvidelse av antall deltagende land vil tvilsomt gi prisen enda mer oppmerksomhet (og relevanse?), men som du sier: det vil også stille store krav til juryen. Jeg velger å stille meg positiv til endringene for jeg tror Europa også trenger de amerikanske stemmene. Dersom den «nye» prisen kan hjelpe oss å finne en ny Roth, Franzen eller Morrison så er det jo bare positivt!

    Det var kjempehyggelig å snakke med deg på bokbloggertreffet!

    • Hei Anne, og så hyggelig å treffe deg i helgen! 🙂 Jeg syns du sier det fint; Europa trenger de amerikanske stemmene. Det tror jeg også. Og det kan jo godt hende at prisen finner en ny Franzen, Roth eller Morrison – forøvrig tre helt strålende forfattere! Men dette kommer til å kreve mye jobb fra jurymedlemmene, som allerede leser bortimot 140 bøker hvert år, hver enkelt av dem. 😉

  4. Veldig interessant å lese om Bookerprisen (og andre priser). Selv om jeg ikke alltid kommenterer så leser jeg alt det du skriver:-) Det er spennende, det hadde vært bra med mer amerikansk litteratur. Jeg har akkurat sortert bokhyllene her hjemme og britisk litteratur var i særklasse størst, og den amerikanske var sparsom og spesielt med samtidsromaner.

    • Tusen takk, Karin 🙂
      Ja, amerikanerene er som du sier gjerne litt lenger vekke enn vi ønsker, og det skal bli fint å få dem inn i Bookerpris «familien». Jeg bare håper så inderlig at prisen ikke mister noe av det særpreget den har hatt til nå. Og jeg er så glad i mange av de britiske forfatterene, og liker humoren/måten å formulere seg på… Vi får krysse fingre!

Leave a Comment