Inferno av Dan Brown

inferno

En septemberdag i 2003, for nøyaktig ti år siden, idet jeg skulle gå ombord i et fly på flyplassen i New York, oppdaget jeg at jeg ikke hadde noe å lese.  I en liten bokhandel ved siden av avgangsgaten grep jeg i farten en helt ukjent bok med et bilde av Mona Lisa utenpå, av en for meg dengang like ukjent forfatter. Det var Da Vinci koden av Dan Brown, i førsteopplag. Seks timer senere landet jeg i Oslo aldeles i fyr og flamme.  Jeg kjøpte boken til vennene mine den vinteren, men plutselig så hadde alle kjøpt den selv.  Da Vinci koden var blitt et fenomen.  Den smarte måten å bruke eksisterende historiske fakta, dikte opp en rekke nye, og deretter komme frem til en glitrende konspirasjonsteori fascinerte lesere over hele verden. Snobbete litteraturanmeldere påpekte klisjéer og dårlige setninger. Historikere og vatikanet hisset seg opp over kildereferansene og konseptene, og en gretten professor i semiotikk, Umberto Eco, kommenterte nedlatende at  «Dan Brown is a character from Foucault’s Pendulum! I invented him”.   Men boken traff blink på massemarkedet med sin smittende entusiasme og ble en av verdens mest solgte bøker noensinne, med 80 millioner eksemplarer på kun ti år.

Jeg har ikke leste andre bøker av Dan Brown etter Da Vinci koden. Grunnen til at jeg nå begynte med hans nyeste bok Inferno er faktisk akkurat samme grunn som at jeg leste Da Vinci koden. Jeg er fascinert av renessansen som epoke, og jeg hadde hørt at boken er en slags kjærlighetsærklæring til Firenze og Venezia.  Og det er ingen tvil om at de to gamle, vakre byene har en fremtredende plass i boken. Selv om de arkitektoniske beskrivelsene ikke alltid er like inspirerende, er de utfyllende,  korrekte, og det er genuint morsomt å følge hvordan handlingen forflytter seg rundt i byen på kjente og kjære steder som fra Pitti Palasset og Boboli parken i Firenze, gjennom hele Vasari korridoren, til Palazzo Vecchio. Fint tenkt ut, og kommer til å bli spektakulært når filmen kommer.

 

Langdon leker katt og mus med fienden i Vasari -korridoren

Langdon leker katt og mus med fienden i den enestående, skjulte Vasari -korridoren som går fra Pitti palasset, over Arno elven via Ponte Vecchio i annen etasje, og ender i Palazzo Vecchio.  Gleder meg til filmen!

Inferno følger tradisjonell Dan Brown oppskrift.  Det er et kunstverk, litterært denne gangen, som dekonstrueres og tolkes etter alle kunstens regler før det settes inn i en ny sammenheng. Dantes Inferno er et perfekt objekt fordi det er massevis av symboler som det trenges en nettopp en Harvard professor og symbolekspert som Robert Langdon til å tolke. Dan Brown gir seg selv stort spillerom til å boltre seg i, med skjulte betydninger, dommedagsprofetier, apokalypser, og sammenhenger på kryss og tvers.

I kjernen av Inferno ligger det ikke en konspirasjonsteori, men i stedet en svært reell trussel.  Overbefolkning.  Browns tanker rundt World Health Organizations, den katolske kirken og matematikken ved denne utfordringen er svært interessante.  Det er et moralsk aspekt ved boken som speiler at dette er en ti år eldre, mer reflektert mann en da Da Vinci koden kom ut. Symbolikken er også god, med Dantes Inferno; veien til helvete.  Det reises etiske spørsmål om man kan ofre noen mennekser for å redde mange. Dan Brown har en tydelig ambisjon om å gjøre boken hyperaktuell, og det er den også.  Likevel er jeg usikker på om det alvorlige budskapet om at vi går mot vår egen undergang (inferno) med mindre vi bremser befolkningsveksten, er best formidlet gjennom formatet til en spenningsroman, selv om den er ikledd forførende symbolikk og historikk. Men mange vil trolig oppleve det motsatte som meg, nemlig at det er positivt at en velskrevet thriller har en alvorlig kjerne. For boken er selvsagt først og fremst rendyrket underholdning. En slags Harry Potter for voksne, med gåter, mystiske tekster, ispedd et sentralt moralsk tilsnitt.  Handlingen er forøvrig flytende god, og holder tempoet oppe.  Brown trekker elegant en kanin ut av hatten omtrent halvveis og snur historien tilfredsstillende opp-ned.

Det er noe som heter “if you can’t convince them, confuse them’.  Det var på det planet Da Vinci koden briljerte, fordi den gjorde begge deler.  Den blendet, forvirret og overbeviste i like proporsjoner med en uimotståelig blanding av historisk innsikt, fri fantasi og forrykende tempo. Leonardo da Vinci, det hellige gral – var det mulig? Inferno er fin underholdning, men den hverken overbeviser eller forvirrer på samme måte om Da Vinci koden.  Den er heller ikke like intellektuelt leken eller ertende. Men den har noe annet.  I bunn av Da Vinci koden lå en oppdiktet konspirasjonsteori.  Inferno baserere seg på en mer skremmende realisme. Når man skreller vekk alle lagene av Dante og kulturelle beskrivelser, er det en svært aktuell problemstilling rundt overbefolkning, med et provoserende motsvar.  Dette krystallklare, mørke budskapet er det virkelig interessante med Inferno.

Inferno er allerede oversatt til norsk og utgitt på Bazar forlag.  Bemerk at denne omtalen gjelder den engelske originalutgaven.

Relaterte innlegg:

14 Comments

  1. Har nettopp lest Inferno selv, og alle de andre bøkene til Dan Brown forsåvidt. Jeg liker å lese om litt konspirasjonsteorier og sånt. Syns Inferno er uten tvil den beste boken hans. Til og med bedre enn DaVinci-koden. Og jeg må jo si at han får en til å tenke altså. Veldig godt skrevet innlegg 🙂

    • Ja, grunnidéen i Inferno er interessant. Som du sier, han får deg til å tenke litt. Høres ut som om boken traff deg bra, siden du likte den bedre enn DaVinci koden! 🙂

  2. Strålende bok, de fleste av oss liker ikke «negative salg» – implisitt orker vi ikke å bevege oss før vår faktiske eksistens er reellt truet – her er det dessverre en nesten en realitet (bare ikke i Norge) – se Hans Rosling på Youtube – noe er på gang, og demografisk analyse er desverre en god science. Leser man den siste boken til Mohsin Hamid ser man at det er forskjellge perspektiver…

    very good read – og deilige byer – de er ihvertfall der!!

    • Nei, det er akkurat det, ingen av oss liker negative salg, og derfor er det ganske effektivt når man i stedet skriver det inn i en bok på en så overbevisende måte! Jeg har sett på Hans Rosling på YouTube forresten, og anbefaler andre om å gjøre det samme! 🙂
      …og veldig deilige byer…

  3. Jeg liker veldig godt hovedplottet i boka. Jordas overbefolkning og en eventuell løsning på den kommende (?) krisen. Det ble som nevnt bare too much reisehåndbok for meg denne gang. Og kanskje syns jeg nå oppskriften er noe oppbrukt? Når sant skal sies så syns jeg faktisk Tom Egeland sine bøker om albinoarkeologen Bjørn Beltø og hans «skattejakter» overgår med glans plottet i Inferno. Har du lest noen av dem?

    • Ja, jeg ser det du sier om reisehåndbok 🙂 En del av de arkitektoniske beskrivelsene ble akkurat som tatt ut av en reisehåndbok, og virket litt klippet inn. Og som du sier, oppskriften er kanskje gammel, selv om jeg ikke har greid å få med meg så mange av disse bøkene!!
      Tusen takk for anbefaling av Tom Egeland. Jeg har ikke lest noen av dem, men gjør det gjerne. Hvilken skal jeg i så fall begynne med?

      • Heisan, så at jeg faktisk helt har glemt å svare deg her! Det var jo ikke meningen! Av Tom Egelands Beltø bøker så ville jeg ha startet med den første, Sirkelens Ende. Den baserer seg mest på Dan Browns oppskrift, men er definitivt noe helt for seg selv. Bok 2 Paktens Voktere har en litt annen oppskrift, beveger seg mer i tid og har en base i Vikingetiden, selv om den faktiske handlingen foregår i nåtid. Begge to er fantastisk bra. De siste to leste jeg litt for fort på kjappen, så de slo hverandre litt ihjel for min del. Sisteboka Nostradamus’ Testamentet var imidlertid tilbake helt i toppen, etter Lucifers Evangelium som jeg syns var den svakeste – om kan kan kalle en 4’er for svak da..? Liker du Brown – test ut vår egen Egeland! Jeg ble kraftig imponert!

      • Tusen takk for tipset, Marianne, da skal jeg lese Sirkelens Ende av Egeland. Gleder meg til det! 🙂

        Ref det vi snakket om på treffet, om en ny Paperwhite, så lurer jeg på om den kommer nå i slutten av måneden. Det ser ut som om den har en fin «bla-i» funksjon, og at man kan hoppe fra kapittel til kapittel slik som tastaturmodellen, men på en annen måte. Jeg er ikke sikker, som du forstår har jeg ikke satt meg skikkelig inn i det, men det virker som om man kan oppgradere den Paperwhite som er i salg nå, og som jeg har, og få endringene slik, men not sure there.

  4. Etter å ha lest både Davinci og Lost Symbol, hadde jeg bestemt meg for å hoppe over denne. I denne elektronikkens wonderworld er det også svært tvilsomt om jeg blir stående på flyplass uten lesestoff, da må jeg isåfall både ha glemt brett, kindle og papirboka – det skjer jo ikke, bare tanken får meg til å fnise – meem hvis boka blir dynket i kaffe, kindelen går tom for batteri og brettet stjålet, og jeg har så dårlig tid at jeg må ta fra stabelen ved kassa – blir det kanskje Inferno på meg også.
    Jeg har jo lest mange Brown bøker og lar meg underholde hver gang, selv om jeg ALLTID blir skuffet over slutt og konklusjon. Det er så lettvint i forhold til plott og oppbygning.

    Om overbefolkning: Hva med Franzens Freedom? Der er jo en av hovedpersonen lidenskaplig opptatt av tema. Ekstremt god bok!

    • Ja, idag er det heldigvis ikke så lett å bli stående på en flyplass uten lesestoff lenger, og absolutt ikke for meg lenger, som har 3 Kindler og iPad, i tillegg til at jeg gjerne drar rundt på en eller annen murstein av en bok! Så kanskje du slipper unna Inferno! Helt enig i det du skriver om Franzens Freedom, det hadde jeg helt glemt. Den boken er jo rett og slett i en annen kategori enn Inferno. Rett og slett glimrende!

      Gratulerer med ny lesesirkel! 🙂 Jeg håper alle lesere tar en titt på Ingalills spennende nye biografi lesesirkel, der man leser biografier i alle tenkelige kategorier, og kan velge hvilken bok man vil stille med, selv. Dere finner den her.

  5. Dette var morsomt å lese. Jeg kjøpte nemlig Da Vinci-koden i New York sommeren 2004. Da var det boka alle snakket om og den lå (eller hadde ligget) på bestselgerlistene ei stund.

    Senere har jeg lest alle bøkene hans, de er god underholdning og man lærer alltid litt. Hvis du har vært i Washington D.C. anbefaler jeg deg å lese Det tapte symbol. Den foregår der og selv om jeg har kun et kort opphold der så var det veldig moro å lese om byen. Blant annet besøkte jeg Washington (National) Cathedral som er behørig omtalt i boka.

    Jeg skal starte på Inferno som lydbok nu, gleder meg! Takk for en god omtale som fikk meg også til å mimre!

    • Takk for hyggelig kommentar, Karin!
      -Det er morsomt å mimre tilbake til DaVinci koden og hvor sterk reaksjonen var da den boken kom, med sterke synspunkter, fordømmelser, nye bøker, benektelser osv osv. Jeg kan nesten ikke huske at noen annen bok har hatt like stor sjokkeffekt og irritert og hisset på seg så mange. Det var ekstra morsomt å lese alle kommentarene i avisene av mange av verdens fremste akademikere som diskuterte boken. Som du sier, det var virkelig boken alle snakket om.

      Det frister å lese Det tapte symbol – jeg kjenner Washington DC ganske godt, og da er det ekstra gøy å lese en slik bok. Dan Brown kommer jo absolutt under huden på monumenter og kulturelle minnesmerker! Tusen takk for tipset!

  6. Velidg god omtale, synes jeg, og jeg deler mesteparten av ditt syn. Likte Inferno veldig godt selv. Har linket til din omtale i min omtale.

Trackbacks/Pingbacks

  1. Uhu – jeg er en Dante – elskende, brilliant superskurk! – | siljes skriblerier - [...] Clementine, Rita og May Brit har også lest boka, og nok likt den bedre enn [...]
  2. Noen lest, mest kjøpt.. | Atter en dag - [...] Inferno av Dan Brown ble en pageturner, lettlest og forholdsvis spennende.  Plottet er stort sett likt i alle bøkene…
  3. Dan Brown: Inferno | Karis bokprat - […] blogger om boka: Artemisias verden, Øysteinblogg-g-g, Har du lest?, Ebokhylla mi, I Ninas bokverden, Tines blogg, Solgunn sitt, Hysj!…
  4. Noen lest, mest kjøpt.. | Atter en dag - […] Inferno av Dan Brown ble en pageturner, lettlest og forholdsvis spennende.  Plottet er stort sett likt i alle bøkene…

Leave a Comment