How to Get Filthy Rich in Rising Asia av Moshin Hamid

Jeg leste How to Get Filthy Rich in Rising Asia på Kindle, men kjøpte denne herlige signerte utgaven til boksamlingen min!

Jeg leste How to Get Filthy Rich in Rising Asia på Kindle, men kjøpte denne herlige signerte utgaven til boksamlingen min!

How to Get Filthy Rich in Rising Asia er en glimrende ny roman fra den talentfulle forfatteren Mohsin Hamid, som ble verdenskjent med en annen intelligent bok, The Reluctant Fundamentalist.  Akkurat som den, er How to Get Filthy Rich in Rising Asia  en pur glede å lese, flytende og velskrevet, med sort humor og skarpe observasjoner gjennom det hele.

Romanen som kom ut  for noen uker siden, tar formen til en selvhjelp bok og er skrevet i annen person. Den beskriver skrittene du, hovedpersonen, må ta fra å være en fattig, liten tynn gutt som bor på landsbygden i et fiktivt asiatisk land, til å bli styrtrik. Trinn 1, du må flytte til byen.  “Moving to the city is the first step to getting filthy rich in rising Asia.  You have now taken it.  Congratulations

Boken begynner i Aravind Adiga White Tiger terreng, med frydefullt kaldt raseri over korrupsjon og fattigdom.  Kynismen leker med hver eneste observasjon.  Her beskrives kvinnens rolle i hjemmet, der moren din jobber og sliter dagen lang, mens den tannløse, bitre bestemoren din sitter i skyggen og kritiserer henne:  “Your mother and your grandmother play a waiting game.  The older woman waits for the younger woman to age, and the younger woman waits for the older woman to die.  It is a game both will inevitably win.»

I byen får du utdannelse og tar små-kriminelle jobber. Med glitrende ironi beskrives det hvordan du jobber som en “non-expired-labeled expired goods salesman”, dvs selger tunfisk på boks som er gått ut på dato, som får stemplet nye holdbarhetsdatoer på.  Etterhvert finner du din egen nisje og starter opp et foretak som selger falskt mineralvann på flasker.  Det er likevel viktig at vannet kokes først, for å få solgt det. “You know quality matters, especially for fakes.” 

For enklest å bli rik, råder boken deg til å ikke forelske deg, men du gjør det likevel.  Dermed sklir boken over i en kjærlighetshistorie.  Jenten du forelsker deg i, går igjennom en tilsvarende reise mot rikdom, og bruker alle de knepene kvinner kan, eller må, bruke for å komme seg ut av fattigdom.  Det beskrives som en så selvfølgelig realitet at man får frysninger.

Etter hvert  jobber du deg oppover rangstigen. Du begynner med ulovlige foretak, men etterhvert sklir virksomheten inn i lovlighet.  Du oppnår målene dine og blir eldre. Bokens siste del finner deg i det kontemplative hjørnet, der du tenker tilbake på livet ditt og valgene dine.   Spesielt denne siste delen er med på å menneskeliggjøre hovedpersonen.  Slutten er  forbausende melankolsk og dempet.  Jeg ser i ettertid at det gjør boken mer reflektert enn en eller annen spektakulær og showy slutt. «For there was a moment when anything was possible.  And there will be a moment when nothing is possible.  But in between we can create.»

How to Get Filthy Rich in Rising Asia forbauser ikke bare fordi boken er skrevet som en selv-hjelp bok, men fordi den er skrevet i annen person.  Det er jo som kjent ikke så mange romaner som er det. (I mine bokhyller har jeg faktisk bare en annen bok som er skrevet i du-form,  nemlig If On a Winter’s Night a Traveler av Italo Calvino.) Både hovedpersonen, du, og kvinnen i ditt liv, forblir uten navn, i likhet med alle de andre karakterer i boken.  Utrolig nok fungerer det og virker ikke “gimmicky”. Det gir en fleksibilitet i perpektivet, det blir noe mer enn skjønnlitteratur.  Hamid spøker forresten med begrepene og genren, og sier at all skjønnlitteratur er lik en selv-hjelp bok: “..and the same goes for narrative nonfiction and doubly so for non-narrative nonfiction”.

White Tiger skildret hvordan et brutalt mord gjorde en slu og fattig sjåfør til millionær over natten. Hamid fortsetter tankegangen og synes å forklare at i virkeligheten er terrenget mindre dramatisk og langt mer nyansert.  Likevel er det akkurat like kynisk. Kriminalitet og korrupsjon er overalt og er flettet inn i hele samfunnet. Det er mange dimensjoner og flere nivåer.   How to Get Filthy Rich in  Rising Asia viser et dypt urettferdig, fattig og korrupt samfunn.  Boken utforsker hva som skal til for å nå toppen og hvilken personlig pris du må betale for ambisjonene dine.  Ved å avslutte fortellingen sobert og realistisk, gir Hamid hele reisen mer kredibilitet. Det er faktisk ubehagelig troverdig. Så troverdig at man lurer på hvor mange millionærer i Asia egentlig har tatt tilsvarende klassereise, med alt det innebærer.

Hamid er en uvanlig forfatter, og med denne boken har min allerede store beundring for ham nådd nye høyder.

“Is getting filthy rich still your goal above all your goals, your be-all and end-all, the mist-shrouded high-altitude spawning pond to your inner salmon? .. In your case, fortunately, it seems to be.”

Løp og kjøp!

Relaterte innlegg:

7 Comments

  1. Hvor fikk du tak i den signerte utgaven?

    Jeg tenkte også umiddelbart på White Tiger da jeg leste om denne boken, og omtalen din får meg til å tro at How to Get Filthy Rich er hakket bedre enn førstnenvte. Det i seg selv er nok til at jeg MÅ lese denne, for White Tiger likte jeg veldig godt. For meg betyr stikkordene «ubehagelig troverdig» og «langt mer nyansert» at boken kanskje også kan være meget interessant å lese i forbindelse med faget jeg tar om India, Pakistan og Bangladesh dette semesteret. Det at den i tillegg virker særdeles underholdende gjør at det ikke er noe å stusse på. Nå må jeg bare finne ut om jeg skal inkludere boken i min neste bookdepository-bestilling, eller om jeg skal kjøpe kindleutgaven.

    • Det som er litt spesielt er at denne boken skifter karakter underveis. Jeg savnet i begynnelsen en mer spektakulær slutt, og jeg tror en del lesere kan reagere på det. Samtidig gjør det at jeg tror boken kan være veldig interessant for deg hvis du tar fag om India, Pakistan og Bangladesh. Det viser mye av samfunnet. Boken er ikke så dramatisk som White Tiger, men jeg opplevde den som mer realistisk.
      Jeg gleder meg til å høre hva du syns om den, Labben! Jeg kjøpte den signerte utgaven i London på en bokhandel som heter Hatchard’s 🙂 De har en nettside der de også tilbyr signerte utgaver, som er morsom å titte på en gang i blant.

  2. Jeg har fremdeles til gode å lese White Tiger, men har skjønt i lang tid at det er noe å glede seg til. Etter den omtalen dog tror jeg Filthy Rich får snike i køa. Jeg ble svært begeistret for Fundamentalisten, like begeistret for denne omtalen, så det er egentlig ikke noe å somle med. Nå vet jeg ikke om jeg tør lese kindleinnlegget ditt, ikke plass til flere bøker på min mentale huskeliste.

    • Jeg også er utrolig begeistret for Fundamentalisten, strålende bok! Moshin Hamid er så bra 🙂

      –Jeg skal ikke tynge ned leselisten din, men White Tiger er faktisk helt strålende den også! Den er sintere og mer bitende .. Hamid er kanskje litt mer intellektuell?

  3. Kjøpte den etter å ha lest omtalen din, gleder meg veldig til å lese den.

    • Håper du liker den, Linn! Det er jo kjempegøy å lese en bok som er skrevet i annen person som en self-help bok, så bare det i seg selv er en opplevelse.

  4. En fin anmeldelse av denne boken. Jeg omtalte boken ett år etter deg… på min side http://www.birgittsbok.com. Ta en kikk på bloggen min – kanskje ser du andre bøker der som også kan inspirere deg!

Leave a Comment