NW av Zadie Smith trekkes pga dårlig oversettelse

Zadie Smith

Zadie Smith

Skandaløst, forbløffende og ikke minst trist. Det er all grunn til å måpe over at den norske versjonen av Zadie Smiths nye roman NW idag ble trukket tilbake fra Aschehoug fordi selve oversettelsen er for dårlig.

Zadie Smith er en av mange britiske forfattere som bruker slenguttrykk, fragmenter av popsanger, og sosiolekt i romanene sine. NW omhandler livet i nord London, der NW er postkoden. Jeg hater å skrive noe negativt direkte om oversetterene av NW, Kari og Kjell Risvik som er regnet blant Norges fremste oversettere, men hvorfor i all vide verden er ikke denne boken oversatt av noen yngre mennesker som har fingeren mer på pulsen på moderne kultur?  Det er jo nettopp denne fingeren på pulsen til samfunnet som karakteriser Zadie Smith.  Kontrastene og kakafonien av de ulike røstene er en av hovedgledene av å lese henne. Noen ganger føler du at du sitter sammen med henne på en kafé i London og ser ut.

Etter at den norske utgaven av NW er  blitt kraftig kritisert av blant annet Bernhard Ellefsen og Leif Ekle, (her er Leif Ekles glimrende blogginnlegg Når oversettelsen skader boken ) har Aschehoug altså tatt det uvanlige skrittet og trukket tilbake opplaget.  Etter at feilene er blitt rettet, kommer det nytt opplag.

Aschehoug beskriver rutinene slik, i følge NRK.no:

Manuset blir først oversatt, i dette tilfellet fra engelsk til norsk. Deretter går boken til en ekstern språkvasker. Når vaskeren har gått sitt, kommer boken til forlaget. Boken blir gjennomgått av forlaget, og blir så sendt tilbake til oversetterne. Da bruker oversetterne tid på å se igjennom korrigeringene, og velger hvilke av rettelsene som blir tatt til følge. Deretter kommer manuset tilbake til forlaget igjen. Neste stopp er setting av boken, og til slutt en endelig korrekturlesning.

Faktum er at Zadie Smith er en av Storbrittanias mest populære forfattere.  Når den siste boken av en stjerne som henne gis en så kritisert oversettelse, må man bare undres hvordan det står til med andre, mindre kjente forfattere som ikke like mange kjenner til eller kan vurdere.  Nylig er det er flere som har reagert på den norske oversettelsen av kjente og kjære Ian McEwans siste roman Serena. Hvis det er tilfelle at McEwans språk er blitt banalisert, som den er blitt kritisert for, er det i mine øyne et bortimot utilgivelig overgrep. Men hva med alle de andre forfatterene, som ikke er stjerner og leses like bredt? Hvem skal oppdage slurvefeil, språkets forflatelse eller absurdkomiske feiltolkninger? Hvordan kan leseren være trygg på at produktet i best grad reflekterer forfatteren?

Dårlige oversettelser skader først og fremst forfatteren.  Det sverter også ryktet til oversettere generelt.  Sist men ikke minst, dette skader oss lesere.  Tross alt sitter ikke de fleste av oss med originalversjonen,  leksikon og sammenligner avsnitt når vi leser.  Vi stoler rett og slett bare på at forlaget har levert et best mulig produkt. Derfor er forlagene er nødt å ta ansvar her.  Som Leif Ekle skriver: «.. hvor har forlagene gjort av ambisjonene om kvalitet, soliditet og troverdiget i arbeidet med utenlandsk litteratur?»  Gunn Reinertsen Næss, sjefredaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug, fremhever at forlaget tar ansvar for denne fadesen. I et intervju med NRK.no berømmer hun i tillegg anmelderene for å gjøre jobben sin og gjøre forlaget oppmerksom på at kvaliteten ikke var god nok.  Poenget er bare at Aschehoug faktisk skal levere et godt produkt hele tiden, uten at anmelderene skal måtte holde øye med dem og etterprøve kvaliteten. For meg har dette noe elementært med et forlags integritet å gjøre. Og prioritering.

Sa jeg at dette er trist?  Det jeg mente å si er at dette gjør meg opprørt og sint. Norske lesere av oversatt skjønnlitteratur fortjener så mye bedre!

Relaterte innlegg:

19 Comments

  1. Eg leste om denne saken på lørdag, og er sjokka over oversettelsen av Kinks (som vart til krøll). Undrer meg over om ikkje Aschehoug har andre oversettere på lønningsslippen som kanskje er litt yngre enn dei 70.

    • Ja, jeg tenkte som deg. All ære til Risviks, men han er over 70, og hun over 80 år gammel. Sikkert unge i sinnet, men likevel..!

      • Likevel må det jo finnes ei grense…

      • Ja, det er jo det.. spesielt komisk fordi Zadie Smiths bokunivers er så moderne og hippere enn hipp!

  2. Fy søren, dette er skikkelig ille. Og forlaget innrømmer hvor ille det er når de faktisk trekker boka! Jeg tror det er mye i bokbransjen som gjennomsyres av hva som er billigst og raskest, og ikke best og riktig – både i etisk og litterær forstand. Jeg håper på en endring, jo fortere jo bedre, for ingen er tjent med dette her. Det er rett og slett pinlig, på så utrolig mange nivåer.

    • Ja, vet du hva, jeg er så enig. Dette er bare så dårlig og pinlig på alle nivåer.
      Det er heller ikke noe morsomt å blogge om fantastiske engelskspråklige romaner, når norske lesere ikke får virkelig gode oversettelser. Jeg anbefaler derfor alle å lese på engelsk når det er originalspråket.

  3. Å trekke boka og så prøve å ro det i land ved å peke på at dette er en naturlig konsekvens og et ledd i en prosess… ja den er litt drøy! Skjerpings, forlag!
    Jeg leser stort sett engelsk på engelsk, men har fått forevist noen oversettelser av populære ungdomsbøker som tydeligvis har vært utsatt for sterkt tidspress i arbeidet – så dette er tydeligvis noe som nå har toppet seg fordi det er kvalitetslitteratur som er blitt lemfeldig behandlet.

    • Enig, enig, Skjerp dere, forlag.
      Som deg leser jeg nesten utelukkende på engelsk.

      Selvfølgelig finnes mange veldig gode oversettelser av engelsk og mange andre språk, for eksempel leste jeg nylig Le Clezio oversatt fra fransk til norsk av Tom Lotherington, og det var helt praktfullt.

      Men det er tilsynelatende for lett å slippe unna uten god nok kvalitetskontroller, og jeg er vel ikke den eneste som syns at det gjelder alle de store forlagene. Det er rett og slett ikke bra nok. Jeg tror at flere og flere lesere som mestrer engelsk godt nok, kommer til å emigrere til de engelske originalversjonene. Da er de norske forlagene nødt til å skjerpe seg.

    • Apropos ungdomslitteratur: Den populære Twilight-serien er helt grusomt oversatt. Det er setninger som har fått motsatt betydning i den norske utgaven, og det presiseres at Edward prater gammelmodig, men språket hans i Under en ny måne (er det ikke dét den norske utgaven heter?) er langtfra gammelmodig. Jeg hadde dette som prosjekt i studiene, og jeg fikk helt sjokk hvor slett arbeid som var blitt utført.

      • Og det var nettopp Twilight jeg siktet til, vet du! Hadde en kollega som kun leste de på norsk og viste meg noen eksempler, hoderystende. Hun skjønte det måtte være noe galt. Jeg har også hatt noen elever som har skrevet om bøkene, og enkelte av sitatene de kom med kjente jeg forsåvidt igjen fra den engelske utgaven, men det var slettes ikke god norsk. Tipper oversetteren fikk veldig kort frist på seg slik at forlaget ikke skulle tape penger på at folk kjøpte de engelske utgavene i stedet.

  4. Det er synd når ungdomsbøker får så dårlig oversettelse. Jeg tenker også at korte frister spiller inn, slik at forlagene ikke skulle tape penger for at folk kjøper de engelske utgavene i stedet. Som jeg sa i en kommentar over, jeg tror flere og flere velger de engelske utgavene. De er tilgjengelige og rimelige. Og enda flere velger dem hvis de norske oversettelsene ikke gir samme leseropplevelse.

  5. Etter mitt sinn, er det få av oversettelsene til Kjell Risvik som holder mål. Og det gjelder fra han var 40 år og utover.., Når jeg ser at det er ham som har oversatt en bok, legger jeg den fra meg, ulest. Så finner jeg den engelske oversettelsen heller. Risviks oversettelser har nesten alltid vært under enhver kritkk, og det sier dessverre mye om Gyldendal at de likevel har valgt å bruke ham og kari Risvik i alle år. Hva tar de oss lesere for?
    Et unntak var oversettelsen av Merce Rodoredas Diamantplassen, som faktisk er god. Men som sagt, de gode oversettelsene hans er ‘few and far between’.

    • Jeg ante ikke at det sto så dårlig til med dem, Ida. Sist jeg leste en bok oversatt av Kjell Risvik var for over tyve år siden, fra spansk, og den syns jeg var god. Men du er ikke den eneste som reagerer på ekteparet Risvik. Siden jeg la ut dette innlegget, har omtrent alle jeg snakker med klaget på en eller flere oversettelser fra dem. Helt overveldende!

  6. Ida og Clementin. Er helt enig…..
    Ble så begeistret for Vargas Llosa. Lest mye av ham nå.
    Men den siste boka jeg kjøpte – det grønne huset oversatt i 2012 av nettopp Kari og Kjell Risvik er, unnskyld meg nesten uleselig oversatt. Lite sammenhengende. Er det google translator de bruker om dagen? Eller skal det være gebrokkent norsk de alle snakker i Peru?
    Nå må jeg også innrømme at jeg leser helst originalspårk. Og har ikke norsk som morsmål. Men … Dessverre kan jeg ikke bra nok spansk. Synd.
    Boka blir ikke ferdig lest. Og det er lenge til jeg tør å satse på spanske oversettelser til norsk. Kjøper heller engelsk oversettelse da….

    • Jeg også elsker Mario Vargos Llosa! Fantastisk forfatter.

      Så utrolig trist at han er så dårlig oversatt til norsk. Og utrolig for en Nobelprisvinner.
      -Nok en knusende dom over Risviks. Lurer på hvordan de har fått så mange oppdrag fra forlagene. Leser de ikke sine egne bøker av oversatt skjønnlitteratur?

  7. Huff, så pinlig. Men så fantastisk at våkne anmeldere påpekte feilene, sånn at dette kan rettes opp i ny utgave. Hvis ikke kunne norske lesere ha kommet til å tro at Zadie Smith er en dårlig forfatter, når det er oversetterne som har sviktet.

    Det med oversettere på 70+ er et problem jeg tror skyldes store forlags konservative (eller late?) holdning til oversettere. De vil bare bruke de samme som de alltid har brukt, istedenfor å satse på yngre, men mer ukjente, talenter. Jeg fant en del av de samme feilene i den norske oversettelsen av Eugenides’ The Marriage Plot, dessverre. Oversetteren er langt over pensjonsalder, og alle referanser til dekonstruksjon og ungdomstiden på åttitallet har hun ikke tatt, fordi hun tilhører en helt annen generasjon. Det var grusomt å lese.

    Jeg skal bli mye flinkere til å kommentere oversettelser når jeg skriver om bøker. Selv om man ikke har originalen tilgjengelig, legger man alltids merke til ord og formuleringer som lugger, eller en stil man vet at forfatteren ikke har. Jeg tar det til meg!

    • Ja, jeg opplever dette som utrolig pinlig for forlaget. Og jeg syns det er så trist at norske lesere kan komme til å tro at Zadie Smith, Vargos Llosa, og alle de andre oversatte forfatterene er dårlige, når som du sier, det er oversettelsene som har sviktet. Som du vet hadde jeg veldig stor glede av nettopp feks The Marriage Plot, og tanken på at den storartede seksjonen med all satiren over dekonstruksjon og isme-veldene på universitetene, ikke er kommet godt nok frem på norsk, er nedslående.

      Så det er strålende at anmeldere nå slår ned på dette. Jeg tror også at dette er blitt så synlig at de kommer til å fokusere mer på det fremover. Som deg opplever jeg også at vi bloggere må være mye mer bevisst oversettelsene i fremtiden. Vurdere, kritisere, og komme med eksempler.
      Jeg leser sjelden norske oversettelser, og alle de spanske romanene osv leser jeg oversatt til engelsk. Det er bare en gammel vane, men nå skjønner jeg at det er en GOD gammel vane.

  8. Jeg prøver så langt det er mulig å lese de engelske på engelsk, men desverre er det det eneste språket (bortsett fra norsk/svensk/dansk) der jeg føler jeg får noe ut av å lese på originalspråket. Jeg tenker at oversettelser fra andre språk enn engelsk sikkert er enda mer utsatt for det er færre lesere, og kanskje færre oversettere å velge i (dvs, ideellt hvis de nå valgte og ikke bare brukte de samme), og derfor også færre kontrollinstanser. Når jeg leser ei bok oversatt fra spansk – eller kinesisk – aner jeg jo ikke hvordan originalen egentlig er.
    Det irriterer meg grenseløst!

    • Jeg er så enig med deg Ingalill! Jeg tenker akkurat det samme om oversettelser. Og ikke minst, når jeg leser en oversettelse fra et språk jeg totalt ikke kjenner, er det jo utrolig vanskelig å vurdere hvordan originalen egentlig er. Det irriterer meg også,- og får meg til å føle meg hjelpeløs.
      Derfor er jeg så rystet over at det er så mange dårlige oversettelser her i Norge. Jeg har ikke vært klar over at det sto så ille til, og syns det er veldig urettferdig mot alle de gode oversetterene vi tross alt har, at noen trekker ned ryktet til alle.
      Det er en veldig god idé som Line hadde, å venne oss til å alltid kommentere oversettelsene fra nå av, å bevisstgjøre oss mer.
      Ha en herlig helg videre!

Leave a Comment