The Innocents; livlig hyllest til Uskyldens tid

{19AF807B-2BAC-4280-8F9D-9BCBC832A9AB}Img100

The Innocents er en fin debut fra Vogue-journalisten Francesca Segal.  Romanen er en hyllest til The Age of Innocence fra 1920 av Edith Wharton. The Age of Innocence er en ekte amerikansk perle, som beskriver det hykleriske og trangsynte overklasse New York samfunnet rundt 1870, med alle normene og kravene til oppførsel og etikette. Mange husker sikkert også den nydelige filmatiseringen av boken laget av Scorsese med Daniel Day Lewis og Michelle Pfeiffer i hovedrollene.  Edith Whartons bok er så til de grader bra, at jeg var litt skeptisk til en «ny» versjon.  Likevel ble jeg snart sjarmert av denne velskrevne og kvikke romanen.

I denne moderne tolkningen flytter Segal handlingen fra New York til det tett knyttede jødiske samfunnet i Nord London.  Adam Newman har nettopp forlovet seg med Rachel Gilbert.  De har vært kjærester i 12 år, siden de var tenåringer. Rachel er søt, naiv og tillitsfull.  Adam har lenge vært en del av Rachels familie, og etter å ha mistet sin egen far som gutt, er han spesielt knyttet til Rachels far Lawrence.  Nå gleder han seg til å gifte seg med Rachel og til livet de skal ha fremover.  Men i forlovelsesselskapet blir han introdusert til selve fristerinnen, Rachels kusine Ellie Schnieder.  Bare 22 år gammel er hun en smellvakker modell som allerede har rukket å spille inn en pornofilm og å ha en langvarig affære med en kjent, gift kunstsamler.  Adam blir mot sin vilje dypt forelsket i den skandaleomsuste jenten, samtidig som han elsker Rachel.  La trekantdramaet begynne!  Her er trekantdramaet utvidet i betydning, fordi forloveden Rachel representerer det borgerlige nærmiljøet med alle forventninger og krav, mens Ellie representerer den frisinnede utbryteren.  Av de tre er det Adam selv som til syvende og sist viser seg å være den mest uskyldige og naive.

Styrkene i The Innocents er mange.  For det første la oss gi Segal litt ros for at hun i det hele tatt turde å skrive om en bok som var så velskrevet i original. Ikke minst, hvordan skrive en moderne roman om uskyldighet, konvensjoner og forventninger i vår moderne tid som er alt annet enn uskyldig, og der alt tilsynelatende er tillatt?  Svaret er : ved å finne et troverdig bakteppe bestående av et tradisjonsrikt og lukket samfunn.  Det viser seg at å flytte handlingen til et jødisk samfunn i London fungerer svært bra, fordi restriksjonene i miljøet er så mange.  Det er forventninger overalt, samtidig er det en rik kultur som omslutter alle innenfor sirkelen.  Man forstår virkelig at det er ikke enkelt å bare skulle bryte tvert av.  Segal bruker mye tid på å male et fargerikt og livlig portrett av et levende jødisk miljø, som stortrives med sine skikker, religiøse helligdager, fristende matretter og eksentriske omgangskretser.  Det er en flott skildring, som leder tankene til andre forfattere som har skrevet om miljøer i London, som for eksempel Monica Ali.  Boken er i seg selv verd å lese bare for disse beskrivelsene. Samtidig viser Segal dobbeltmoralen i det jødiske samfunnet.  Ironi og humor er en viktig del av denne boken, akkurat som med det originale mesterverket.

Så hvordan er denne boken i forhold til originalen? Whartons klassiker The Age of Innocence fra snart hundre år siden, er skarpere og har enda mer nerve. Bare tittelen på boken, uskyldens tid som den er oversatt til norsk med, er i seg selv tungt ironisk.  Samfunnet boken skildrer hadde et nesten Ibsensk nivå av besteborgerlighet og hykleri, og viser hva som skjer når disse trykkende konvensjonene brytes.  Boken er på den måten svært konseptuell.  Fransesca Segals nydiktning mangler en god del av denne skarpheten. Det kompenseres ved at har boken mye mer humor og, sett med moderne øyne, er mer lettlest. The Innocents er først og fremst en kjærlighetsroman om en mann og de to kvinnene han elsker.  Likevel er det akkurat den samme gode historien som ligger i bunn, med de samme interessante konfliktene, som Wharton vant Pulitzerprisen for i 1921 (som første kvinne!).  Det er fascinerende å se akkurat hvor aktuell denne historien fremdeles er, og ikke minst hvor godt den passer inn i det pulserende, levende miljøet Segal skildrer. Det gjør at dette er både en sjarmerende hyllest og en overbevisende gjendiktning.  The Innocents vant Costaprisen 2012 for beste debut og boken burde ha bred appell. Se etter den i bokhandelen!

Relaterte innlegg:

2 Comments

  1. Takk for god omtale – den er satt på leselisten. Jeg må innrømmeat jeg har «sett forbi den» og kategorisert den som «not for me». Etter å ha lest det du skriver har jeg skjønt at denne må jeg se på.

    • Hei Janicke! Jeg tenkte også not for me, men boken er fin, som en hyllest.- Men jeg har kanskje ikke vært tydelig nok i omtalen om at originalen er mye bedre. Det er jo Whartons historie, og den originale er mer kompleks og mer detaljert. Likevel var det morsomt å lese denne nydiktningen, resultatet er forbausende vellykket 🙂

Leave a Comment