Coffee Table Books: The English Roses av David Austin

Vakre, store billedbøker får en egen plass her på bloggen fremover.  Jeg leser mer og mer på Kindle, men samtidig elsker jeg følelsen av å håndtere bøker, føle vekten av dem og bla i dem.  En av mine pasjoner er store deilige kunstbøker og billedbøker, som noen ganger fyller hele stuebordet mitt i fem-seks lag oppover, og gir en herlig følelse av ro og estetikk.  Jeg har brukt de to siste ukene på å flytte hus, og alle bøkene mine er blitt pakket ned og deretter pakket ut og satt i nye hyller. Som dere vet er det ikke lett å pakke ut en bokhylle. Før man vet ordet av det sitter man på gulvet fordypet i en eller annen obskur bok fra gamle dager og har glemt tid og sted. I løpet av denne prosessen er jeg på ny blitt forelsket i mange av mine gamle fotografi, arkitektur og historiske billedbøker.  Coffee table bøker er vidunderlige, og jeg kommer til å dele mange av mine fremover, både de jeg allerede har, og de som står på ønskelisten.  For på meg virker det som om billedbøkene nesten bare blir bedre og bedre om dagen, og mange av de nye på markedet briljerer med interessante tema, førsteklasses fotografier og svært velskrevet tekst.  Innspill mottas også med takk: for alle har vi vel noen tunge bøker, rikt illustrert, som vi er glade i?

Jeg begynner med en bok fra plantenes verden: The English Roses av David Austin.  Austin er verdens mest kjente rose dyrker og forfatter.  Han bærer tittelen «Great Rosarian of the World» (!) og bor i Shropshire i England.  Født i 1926 er han en grand old man som har skapt mange av de vakreste rosene som er å finne.  Hans rosebøker er legendariske, og The English Roses kom ut ifjor.  Boken er lett og luftig i karakter.  Rosebildene er dvelende som kjærlige portretter, og dekker hele siden, noe jeg liker godt. Den lå lenge på stuebordet mitt før jeg motvillig ga den til min bror i bursdagsgave, slik hele tiden var meningen. Det er en ny utgave, med fascinerende fortellinger fra David Austin om rosene han fremelsker.  Det er som å tre inn i en annen verden, og jeg lærte masse som jeg ikke har bruk for,- men som derved er enda morsommere.

Og rosene? Praktfulle.

       

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Ja det kan du tro jeg har. Den siste er en inspirende og interessent STOR bok i ny og illustrert utgave av Rolf E. Stenersen » NÆRBILDE AV ET GENI» , selvsagt er geniet, EDVARD MUNCH. Den er herlig å blade i , som en «coffe table bok, men faren er stor for at man blir sittende lenge og lese og imponeres av en slik begavelse. Jeg kjenner meget godt til Munch grafikk først og fremt, men har aldri sett og tittet og lest en slik totalabsorberende bok om ham. Et råd ; Ha ikke boken liggende fremme når du har besøk, en, eller flere av gjestene vil bli for interessert og «forsvinne» i innholdet. Stenersen tekst er også verdt flere timer, dager, lesing.Mathilde

    • Takk for anbefaling Mathilde. Jeg har den boken selv også, men i motsetning til deg har jeg enda ikke fått satt meg ordentlig ned og lest i den. Nå fikk jeg veldig lyst å rydde noen timer i dagen min og sette med ned og lese.
      –Tror jeg skal teste det du sier om å la den liggende fremme, fordi hvis noen av gjestene mine forvinner inn i boken noen timer gir det meg en sjanse til å forsvinne inn i en annen bok også 😉

  2. Jeg er veldig svak for slike store fine bøker. Den fineste jeg har er Gardner´s art through the ages som ble brukt da jeg studerte kunsthistorie. Poul Erik Tøjner sin Munch med egne ord er en annen. For ikke å snakke om Vermeer og bøkene med hans bilder! Når jeg finner frem de bøkene er jeg tapt for denne verden.
    En litt annen sjanger – The private world of Tasha Tudor av Tasha Tudor og Richard Brown. Nydelige bilder og tegninger.
    Jeg tror jeg skal ønske meg den boken om roser, det er jo snart jul!

    • Jeg kjente ikke til Gardner’s Art Through the Ages, var nettopp inne og så på den på Amazon, for en nydelig og interessant bok! Skjønner godt at du liker den.
      Munch med egne ord har jeg selv, den er super. Og jeg har også et par bøker av Vermeer. Jeg dro til en utstilling med ham i Haag i 1996 der over 20 oljemalerier var samlet, en av de vakreste kunstopplevelsene jeg noensinne har hatt.
      Nettopp slått opp The Private World of Tasha Tudor, og fikk veldig lyst å lese den. Det er akkurat som å tre inn i en annen verden 🙂

Leave a Comment