Slår et slag for jentene

Women’s Prize For Fiction: Prisen venter på ny sponsor. Men er det riktig å ha en egen pris bare for kvinnelige forfattere?
Image credit: evdoha / 123RF Stock Photo

Den tidligere Orangeprisen venter på ny sponsor.  Mobilselskapet Orange sa i mai opp sponsoravtalen med den prestisjefylte prisen for kvinnelige forfattere.  Siden det har prisen vært overveldet av interessen fra nye sponsorer, og det har blant annet ryktes at Apple har vært interesset i å overta prisen.

Problemet er bare at den nye sponsoren kommer ikke inn i tide før neste års pris skal tildeles 5 juni.  Derfor blir neste års pris finansiert privat.  Både privatpersoner og store firma har bidradd til kronerullingen, og Cherie Blair og Joanna Trollope er blant dem som har donert penger til premien på 30,000 pund.  Akkurat nå heter prisen ikke Orangeprisen lenger, men kalles rett og slett Women’s Prize for Fiction. Forvent at den kommer til å ta navnet til sin nye sponsor når avtalen kommer på plass.

Madeline Miller vant årets pris med en sensuell tolkning av forholdet mellom Achilles og Patroclus, The Song of Achilles.

Når det gjelder litterær tyngde er  Women’s Prize for Fiction en seriøs pris som likevel er  littegrann mer kommersiell enn for eksempel Bookerprisen.  Kriteriene for prisen er nemlig “excellence, originality and accessibility”  i en roman skrevet av en kvinne.  Så tilgjengelighet er et av kriteriene, og det gjør at prisen har fått fortjent bred appell. Det er en populær pris som har klart å etablere seg som en av Storbrittanias mest kjente litterære prisen.  Men trenger kvinner den egentlig for å markere seg, eller er dette gammelt tankegods?  Hjelper den kvinner frem i rampelyset eller er det diskriminerende å ha egen pris utelukkende for kvinnelige forfattere?

Relaterte innlegg:

12 Comments

  1. Jeg synes i utgangspunktet ikke at det er så gammeldags å skulle ha en pris kun for kvinnelige forfattere, da det ofte er mannlige forfattere som stikker av med prestisjetunge priser og som får all oppmerksomheten. Eller, det har i alle fall vært slik tidligere, men jeg føler nesten at kvinnene har begynt å feie mennene av banen også på dette feltet nå – jfr. M. Miller og ikke minst Booker-Mantel. Kaster man et blikk på bestselgerlistene i ulike sjangre så er det jo stor kvinnedominans der også (dog er det vel ikke så velansett å være bestselger i en del litterære miljøer). Slik sett er det kanskje avlegs med egne kvinnepriser.
    Jeg er ikke helt enig med meg selv, all den tid jeg synes det er bra for litteratur generelt å ha utmerkelser som legges merke til…

  2. Oj, her var det noen viktige spørsmål som både tangerer identitet og bransje, samfunn og politikk. Bokbransjen her i Norge er jo nokså mannsdominert, i den betydninga av at det er menn som har de viktige, prestisjetunge jobbene, mens kvinner i større grad er «formidlere» som det heter på pent, i pr, bokhandel, bibliotek osv. Men: av alle som debuterer, er det flere menn enn kvinner som får ut bok nummer to, og som etterhvert klarer å få en karriere. Her er grunnene sikkert ufattelig mange, men det er dog et tankekors. Er vurderingsgrunnlaget annerledes for kvinner? Har det noe å si om manuset vurderes av ei kvinne eller en mann?
    Så når skrivende kvinner er i mindretall i en tøff bransje, synes jeg det er bra med en «kvinnepris» – jamfør litt med Tanums kvinnestipend. Historia kan fortelle om rimelig mange tilsvarende utmerkelser som lenge kun var for menn, sjøl om det kanskje ikke var uttrykt politikk så var kvinner ikke en del av det gode selskap. Bare tenk på hvor tøft det var for Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset m.fl. Ikke at det skal tas hevn, men likestilling kan jo gå for langt også – et apropos her er at menn har lenger lovfesta permisjon enn kvinner, sjøl om det er kvinna som har gått gravid, har født og ammer osv…

    På den andre sida tror jeg at skrivende kvinner, som skrivende menn, ofte definerer seg først og fremst som forfattere, dernest som kvinner. Og da er vi jo i Susanne Sundfør-land. Men har hun gjort seg sjøl, og alle andre kvinnelige musikere, en tjeneste, eller en bjørnetjeneste…? Konkurransen er beinhard, uansett om det gjelder musikk eller litteratur. En påminnelse her er at over 40% av kvinnelige kunstnere ikke får barn. Det at en faktisk må ta det valget burde være svar nok. Kvinnepriser trengs.

  3. Som dere er jeg ambivalent her.
    På den ene siden tror jeg også som Hedda at skrivende kvinner definerer seg først og fremt som forfattere. Man vil være en dyktig forfatter uavhengig av kjønn. På en måte innskrenker det konkurransegrunnlaget når man defineres som kvinnelig forfatter, for man vil vel sammenlignes med alle forfattere? I en ideell verden mener jeg en egen litteraturpris for kvinner burde være overflødig. Man vil blir vurdert ut ifra evne ikke kjønn. Så hvor stor er forskjellen mellom dagens realitet for kvinnelige forfattere og hvordan man ønsker at det skal være?
    Det formelig vrimler av kvinner i hele bokbransjen. Samtidig er det sikkert riktig at det er fremdeles er lettere for menn enn kvinner å gi ut bok nummer to, og å tjene til livets opphold som forfatter. Det har ihvertfall vært slik tradisjonelt. Og at mennene har de prestisjefylte, tunge jobbene i bransjen, mens kvinnene er formidlere. Jeg vet ikke, for jeg har ikke sett statistikker på det. Hvor mange er formidlere og hvor mange er beslutningstagere, «movers and shakers» ? Her i bloggsfæren er vi jo overveldende mange flere kvinner enn menn. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det så utrolig mange flere kvinner enn menn som velger å legge ned mange timer med gratis arbeid i en blogg? Er menn flinkere til å ta seg selv på alvor og forlange penger for arbeidet sitt? Er vi kvinner mer kommunikative, flinkere i å delta i et fellesskap på nett? Er det mer akseptert å være kvinnelig bokblogger enn mannlig?

    Kvinner har absolutt gjort sitt inntog ikke bare på bestselgerlistene, men som prisvinnere. (Unntaket er Nobelprisen, der kvinner har vært svært underrepresentert.) Men kvinner vinner priser i konkurranse med menn hele tiden, som the Bookish Teacher påpeker øverst. Jennifer Egan (A Visit From the Goon Squad) vant prestisjeprisene Pulitzerprisen og National Book Critics Circle Award i fjor foran mange mannlige tungvektere. I år vant Hilary Mantel Bookerprisen.. for annen gang. Siden 2000 har en kvinne vunnet Bookerprisen fem ganger. Det er 5 av 12 utdelinger. Ikke femti prosent, men nok til å man ikke kan kalle dem spesielt underrepresentert. Så hvorfor trenger kvinnene en egen pris?

    Jeg har en egen kategori her på bloggen som heter kvinnelige forfattere. Det er rett og slett fordi jeg får så mange Google-søk på akkurat det hver uke, at jeg ser at folk fremdeles ser på det som en egen kategori. Det virker som det er en almen oppfatning at kvinnelige forfattere fremdeles er egen en subkategori. Er det forlagsbransjen som bruker det som en del av markedsføringen, siden det åpenbart er populært? Hva er andelen menn og kvinner som kjøper bøker?
    Jeg vet fremdeles ikke hva jeg mener om dette. Personlig elsker jeg Orangeprisen, eller hva den nå kommer til å hete fremover. Det er en god pris, og det er imponerende å se så mange flotte kvinnelige forfattere samlet under en konkurranse. Jeg har tatt det for gitt at kvinner fremdeles er diskriminert innen bokbransjen. Og at skrivende kvinner fremdeles er i mindretall og at vi trenger bokpriser for å løfte dem frem i søkelyset. Men iblant er det interessant å se på kartet og forsøke å finne ut om det fremdeles passer til terrenget.

  4. Jeg kan ikke huske å ha sett norske forlag operere med kategorien «kvinnelige forfattere», og kjønnsfordelingen er såpass jevn i redaksjonene for norsk skjønnlitteratur at jeg tviler på at det har noen betydning for hvilken bøker som utgis. Tvert imot har jeg inntrykk av at bransjefolk selv er kommet mye lenger i tanken om at man først og fremst er forfatter uavhengig av kjønn, enn det resten av befolkningen har. Ikke så rart egentlig, for mange av oss har studert litteratur ved UiO, og da jeg gikk der var det flere kvinnelige professorer og studenter enn mannlige.

    Her tror jeg at «feilen» ligger mer hos de kvinnelige forfatterne selv, fordi de muligens stiller så store krav til seg selv og hva som skal til for å lykkes som forfatter at de lar være å virkelig satse på forfatterskapet sitt. For øvrig har jeg merket meg at overraskende mange lesere opererer med kategorien «kvinnelig forfatter», og ser ut til å tenke at menn skriver bedre og mer allmenngyldig enn kvinner pr definisjon. Det er en stund siden nå, men da dette ble diskutert blant bokbloggere var det en god del kvinnelige bokbloggere som uttrykte skepsis til kvinnelige forfattere, og mente at de skrev dårligere enn menn, om «kvinnetemaer», og fra et ubehagelig «kvinneperspektiv» – både i historisk og moderne sammenheng. Det er et tankekors, spør du meg.

    Jeg tror at slike skillelinjer viskes ut over tid, men i mellomtiden kan det være greit å ha egne utmerkelser og stipender for kvinner, for å løfte dem opp og fram. Problemet er selvfølgelig at det indirekte forsterker tanken om at kvinnelige forfattere i bunn og grunn er noe annet enn bare forfattere, og at man sånn sett bekrefter fordommene man vil til livs.

  5. Jeg er så enig i det du skriver Line, og du setter fingeren på paradokset med utmerkelser for kvinner: at det indirekte bekrefter fordommene man vil til livs.

    Jeg tror også at disse utmerkelsene fremdeles fyller en rolle for å løfte kvinner opp og frem. Samtidig tenker jeg at disse prisene for kvinner er like mye til for forleggerene som for forfatterene, fordi prisene selger bøker. Bokbransjen omfavner jo bokutmerkelser fordi de er fantastisk markedsføring. Som du sier så vil kanskje mange kvinnelige forfattere bli kvitt det stempelet, eller identifiserer seg ikke lenger med det. Da er det ironisk hvis det er bokbransjen som opprettholder dette stereotypet fordi det er en etablert kategori som selger bøker!!! Som sagt, jeg ser bare selv på bloggen min hvor mange søk jeg får på «kvinnelige forfattere» hver uke.

    Jeg husker godt da kvinnelige bloggerene uttrykte skepsis til kvinnelige forfattere, og jeg var virkelig forbauset. Det er virkelig et tankekors. Jeg tror at med de fleste forfatterene jeg leser, tenker jeg ikke engang på om forfatteren er en mann eller kvinne. Det er åpenbart riktig av forlag å ikke skille mellom dem.

    I det hele tatt burde jeg fjerne kategorien her på bloggen også!

    • Samme her, det er svært sjelden jeg tenker over forfatterens kjønn når jeg leser bøker. I alle fall ikke når det gjelder å vurdere kvaliteten eller tematikkens relevans. Men jeg lurer på om ikke en del lesere tenker at en dårlig bok av en mannlig forfatter er en dårlig bok fordi den ikke holder mål ut fra generelle kriterier, mens en dårlig bok av en kvinnelig forfatter er dårlig fordi hun er kvinne. Det kan nesten virke sånn ut fra begrunnelsene folk kommer med. Og hvis noen har lest en dårlig bok skrevet av en kvinne, blir de gjerne skeptiske til å velge en kvinnelig forfatter neste gang. Mens en dårlig leseropplevelse med en mannlig forfatter bare knyttes til akkurat den forfatteren.

      Jeg har ingen kategori som heter kvinnelige forfattere på min blogg, nettopp fordi jeg ikke synes det er en naturlig kategori å operere med. Samtidig er det jo interessant at mange havner på bloggen din etter å ha søkt på det. Da tenker jeg at det er bedre at du med din innstilling kaprer de leserne, enn at de havner hos noen som skiller tydelig mellom kjønnene i fullt alvor. Igjen ser det ut til å være et valg mellom pest eller kolera;-)

      • Hei Line,

        Beklager at jeg ikke har fått svart før nå, jeg har endelig flyttet til byen og til gaten som bærer ditt navn!!!!

        Tusen takk for den kjempehyggelig kommentaren din, og kategorien skal få lov å overleve på bloggen en stund til. Jeg er enig i det du sier, kvinner er mye mer utsatt for å bli klassifisert etter kjønn hvis de ikke holder mål. Som om det er den gylne unnskyldningen. Men det sier ingen om menn.
        Jeg diskuterte dette med min mor også, og hun mente også at kategorien burde være på bloggen. Det er et mål at man ikke differensierer mellom mannlige og kvinnelige forfattere, men vi er der ikke enda. Da kan det være fint å få søke å særskilt løfte frem gode kvinnelige forfattere, i hvertfall i noen år til.

      • Godt å høre – mødre vet sånt:-) Så gøy at du endelig har kommet i hus i den sjarmerende gaten med det sjarmerende navnet! Velkommen til byen! Jeg håper vi får tid til å møtes igjen snart:-)

      • Jeg vil også gjerne treffes snart igjen, – – var så hyggelig sist 🙂 Og interessant. Og inspirerende!

      • Ja!!! Til alle tre! Har intervjuet med deg kommet på trykk ennå? Jeg vil gjerne lese 🙂 Og så må du bare si fra hvis du har tid en dag før jul. Hvis ikke finner vi en dag på nyåret!

      • Hmm, sjarmerende var ment å komme sammen med min forrige kommentar 😉 har visst vært borte fra bloggen for lenge–
        Intervjuet kommer første eller andre uken i januar, tror jeg. Will keep you posted.
        Vi ser om vi finner en dag før jul 🙂 hvis ikke så er jo en lat januardag perfekt!

      • …og sjarmerende!!

Leave a Comment