Bookerprisen 2012: Britisk kvinne blir historisk vinner!

Hilary Mantel vant Bookerprisen 2012 i går med Bring Up the Bodies,  annen del av den historiske triologien om Thomas Cromwell,  Henrik VIIIs lynskarpe og livsfarlige «fixer-in-chief».  Det er en flott bok og en fortjent seier.  Mantel vant prisen også i 2009 med første del av triologien, Wolf Hall.  Sør-afrikanske  Coetzee og australske Peter Carey har også begge vunnet den prestisjefulte prisen to ganger, men det er første gangen en Britisk forfatter blir hedret slik, og for to bøker på rad, og i tillegg for to bøker som er en del av samme triologi…og som første kvinne som vinner to ganger.

Det var en sterk Shortlist i år, med en Bookerjury som ville markere avstand til fjorårets mer lettleste bøker.  I år, fikk vi vite, ville det ikke bli forkusert på «readability»  men «re-readability», bøker med mange lag man gjerne undres over og vil lese flere ganger.  Jeg var på en høytlesning med de seks nominerte forfatterene på The Royal Festival Hall i London mandag aften, dagen før kunngjøringen av prisen.  Det var sterkt å se de seks forfatterene fremfor meg, fordi det ble med ett veldig tydelig at selv om det er en bok som vinner, er det et tross alt et menneske bak.

De seks forfatterene oppførte seg ulikt på scenen, et  par var synlig nervøse, som for eksempel Alison Moore som var nominert med The Lighthouse og Jeet Thayil  (Narcopolis). Beryktede Will Self var høy og slentrende, og fleipet om Fifty Shades of Grey.  Han bidro flytende og ekstragavant i diskusjonen etter mange års trening med å kommentere på TV og i aviser.  Deborah Levy (Swimming Home) var sortkledd og intens.  Tan Twan Eng som er hedret for The Garden of Evening Mists var formell og stille. Hilary Mantel hadde tydelig glede av seansen, og var festlig, avslappet og blid. Det hjelper vel litt å ha vært igjennom det en gang før.

Alle finalistene leste opp et utdrag fra boken, og det var interessant å se hvilket de valgte.  Flere leste et utdrag som tok oss rett til kjernen av den dramatiske handlingen de respektive romanene handlet om.  Thayil og Self leste fra begynnelsen av boken, Thayil selvbevisst, og Self gestikulerende med innlevelse. Moore og Twan Eng leste scener fra midten av boken.  Deborah Levy valgte begge deler, leste først litt i begynnelsen, og hoppet deretter inn i kjernen av boken til hovedpersonenes reaksjon på diktet Swimming Home.

Hilary Mantel valgte en helt annen vinkling da hun leste fra Bring Up the Bodies.  Boken som beskriver Anne Boleyns nedgang og fall er full av dramatikk.  Mantel imponerte med å likevel ikke velge en av de sterkeste scenene, eller en av de meste essensielle for å forstå handlingen.  I stedet leste hun rett og slett opp en av beskrivelsene om samfunnet fra Tudortiden, og  latter og forundring brøt ut i salen da det ble tydelig hvor godt det beskrev ikke bare Cromwells tid, men vår egen samtid.  Et intelligent valg av Mantel.  Det er nettopp denne evnen til å gjøre historien relevant for vår egen tid som er en av hovedårsakene til at hun nå har vunnet Bookerprisen to ganger.

Bring Up the Bodies er milevis unna svært mange av de historiske romanene som omtaler Henrik VIII, med unge kvinner med rosenkinn og lange kjoler som kaster blyge blikk på de unge adelsmennene ved hoffet. Det var mer press og terror enn vi sannsynligvis kan forstå. Boken gir både den store oversikten og det detaljert bilde, samtidig som den først og fremst er underholdning av ypperste kvalitet.  Her er sex, utroskap, incest, makt , intriger, tortur og mord.

Romanen inviterer også leseren inn i boken ved at  den åpner for individuell tolkning gjennom mange moralske spørsmål. Den er ambivalent om alle hovedpersonene.  Under diskusjonen mandag fremhevet Hilary Mantel igjen denne moralske ambivalensen, ikke minst om Cromwell selv.  Jeg fikk også bedre forståelse for de andre historiske skikkelsene, som for eksempel Anne Boleyn, gjennom å lese denne boken.  Men først og fremst gir den et portrett om en innbitt politisk sfære og kamp på liv og død, pirrende blandet med affærer og intriger.  Du kan lese hele min omtale av Bring Up the Bodies  her.  Boken er akkurat like velskrevet som Wolf Hall, men den er litt lettere å lese og enda mer underholdende. Jeg tror den vil ha bredere appell enn Wolf Hall. For de som enda ikke har lest noen av dem, ville jeg derfor vurdert å begynne med Bring Up the Bodies, og heller lese Wolf Hall etterpå.  Bring Up the Bodies utgis på norsk denne måneden som «Falkejakt».

Hilary Mantel, svarte i 2009 at premiepengene fra Bookerprisen kom til ødsles bort på  «Sex, drugs and rock and roll» (I virkeligheten nedbetalte hun huslånet).  I går fleipet hun med at de kom til å bli brukt til «rehab».   Denne strålende kvinnen og overlegent talentfulle forfatteren holder nå på med sin tredje og avsluttende del i triologien om Cromwell.  Det er bare å glede seg!

Har du Lest gratulerer Mantel på det varmeste med Bookerprisen 2012.

 

Relaterte innlegg:

13 Comments

  1. Du var der og så dem! For en fantastisk opplevelse det må ha vært. Dine inntrykk av de forskjellige forfatterne og beskrivelsen av hvordan de valgte å forholde seg i løpet av kvelden ga dette innlegget en personlig touch og gjorde det veldig spennende å lese!

    • Ja, det var fantastisk!
      Det er noe med at det er et menneske på den andre siden av alt vi leser, som har tenkt ut alt, skapt alt, skrevet alt. Det er sterkt! Så var jo de seks forfatterene i et spesielt humør, siden det var dagen før prisutdelingen..det var lett å ta del i spenningen og alt oppstyret rundt dem.

  2. Flott innlegg, Clementine! Det må vera spesielt å vera der og oppleva forfattarane på den måten:-) Eg har ikkje lest Bring Up the Bodies (eg falt heilt av heile Booker-samlesninga for ca 2 veker sidan), men eg oppdaterte stadig Twitter igår for å få med meg vinnaren. Nå når boka har komt på norsk må den settes på neste års leseliste:-)

    • Tusen takk Elida 🙂 Det var en morsom opplevelse. Ja, Bring Up the Bodies er verd å lese, den er veldig god, og jeg er spent på hva du vil synes om den. Tror det var mange som falt av Booker-samlesingen i år, og jeg har heller ikke lest alle. Mangler The Lighthouse og Narcopolis. Men blant de fire jeg leste, var Bring Up the Bodies en fin vinner 🙂

  3. Snart lager jeg Clementine fanklubb!
    Hvem trenger egentlig engelske aviser og bookeroppdateringer, når man har deg, og ikke leste jeg disse avisene i utgangspunktet, så da har jeg enda mer og takke DEG for. DU holder meg oppdatert!

    Mantel sklir elegant inn på leselista, men jeg kjenner at jeg har litt motstand mot at boka er midt i en trio. Det burde egentlig ikke gjøre noe siden førsteboka også er prisvinnende, men jeg har til nå bestemt unngått Henry8 bøker av Philippatypen og vet ikke om jeg har lyst til å påta meg en hel trio. Kan man virkelig bare lese årets – og gi blaffen i den andre?
    Kan man be so crazy wild??
    Eller burde man heller lese MoYan?

    (burde kanskje klikket meg inn på nobelinnlegget med denne kommentaren men merkelig nok har jeg flere ganger plukket med meg MoYan bøker fra biblioteket (ehh ihvertfall 2 ganger), men levert tilbake ulest ALLE gangene. Får vel prøve en gang til)

  4. !!! Tusen takk Ingalill! Det var utrolig hyggelig å høre 🙂

    Kunne ønske jeg kunne holde lesere enda mer oppdatert, for eksempel når det gjelder The Times, som jeg har nettabonnement på, men de tillater ikke noen form for deling av artikler, og det er synd, for det er så mye bra. Et supert intervju med Hilary Mantel i dag, og da klør det i fingrene etter å gjengi hele intervjuet på bloggen, men det er ulovlig.

    Jeg vet at du er en fri sjel når det kommer til lesning, Ingalill… Bring Up the Bodies kan definitivt leser on its own – ! Den er litt slankere enn Wolf Hall, og handlingen mer velkjent og sensasjonell/skandaløs ..men samtidig er den like velskrevet… så go on!

    Samtidig bør du kanskje ikke høre på meg, for jeg må tilstå at mer enn halvparten av alle bøker jeg leser begynner jeg på midt i boken og hopper rundt i handlingen til alt er lest– en gammel uvane som stammer fra da jeg var fattig student og snikleste i bokhandlene 🙂

  5. Flott innlegg! Jeg har første del av trilogien i hylla, ulest, men skal skaffe meg resten også, og lese dem! Blir spennende å se om hun vinner for bok nummer tre også;)

    • Hei Hedda! Disse bøkene deler lesere, noen liker dem bare ikke fordi de er intense og nesten klaustrofobiske. Personlig syns jeg de er geniale, og jeg anbefaler dem på det varmeste 🙂

      Du la ut et vidunderlig og glimrende innlegg om Rikka Gan på bloggen din idag, et av de mest stemningsfulle jeg har lest på lenge. Håper alle her tar turen over til deg og leser det:

      http://boktanker.blogspot.no/2012/10/ragnhild-og-rikka.html

      • Jeg gleder meg veldig til å lese bøkene, håper Mantel blir en ny favoritt. Har lest hva du synes, virker veldig lovende!

        Tusen takk for det! Koselig at du linker;)

  6. En fantastisk bok som har endret livet mitt!

    • Så bra! Tusen takk for at du deler synspunket ditt! Det er virkelig en god bok 🙂

  7. Jeg er med på å danne en fanklubb sammen med Ingalill 🙂 Du skriver så godt om alt du leser at jeg umiddelbart legger bøkene til ønskelisten min, og i tillegg er du utrolig godt oppdatert på ting som skjer. Både Wolf Hall og Bring up the Bodies skal leses, men jeg lurer litt på om jeg skal gå for de oversatte utgavene?

    Du har forresten fått en utmerkelse av meg, Clementine: http://siljeblomst.wordpress.com/2012/10/27/hurra-awarder-og-boklykke-pa-loppis/

    Ønsker deg en god helg!

    • Tusen takk søte Silje, for det og for Book award! Så utrolig hyggelig – jeg setter veldig pris på det 🙂

      De norske oversettelsene av Mantels bøker er sikkert veldig gode, så det kan godt hende at det er lurt av deg å lese dem.

Leave a Comment