Nobelprisen i litteratur 2012 kunngjøres torsdag. Ikke hold pusten!

Alice Munro ville vært en strålende Nobelprisvinner

På torsdag kunngjøres vinneren av Nobelprisen i Litteratur. Det er alltid morsomt å se hvem som vinner, og spesielt når det er så åpenbart fortjent, som da Mario Vargas Llosa vant for to år siden. Personlig er jeg likevel ikke så fascinert av denne prisen.

Jeg tittet nettopp gjennom listen på tidligere vinnere fra den første prisen ble tildelt i 1901 til Sully Prudhomme.  Her er det mange ukjente navn.  Eller har du hørt om Rudlof Eucken (1908),  Paul Heyse (1910),  Maurice Maeterlinck (1911),  Carl Gustav Verner von Heidenstam (1916), Wladyslaw Reymont,  (1924) Henri Bergson, Ivan Bunin (1933), Johannes V. Jensen (1944), Saint-John Perse (1960), Patrick White (1973), Sole Soyinka (1986)?  ..Listen av nedstøvede navn fortsetter helt inn i vårt eget århundre.

Grunnen til at jeg nevner det, er at Nobelprisen hedrer en forfatter, og ikke en spesiell bok.  Det betyr at hele forfatterskapet anses som så enestående at vinneren velges foran de mange hundre andre nominerte. (I år er det rundt 350 kandidater).  Betyr det at juryen ikke har truffet riktig når så mange av de såkalte eminente prisvinnerene opp gjennom årene har gått i glemmeboken?

Det er sannsynligvis en for lettvint konklusjon. Mange giganter har vunnet prisen.  Hemingway.  Thomas Mann. Faulkner. TS Eliot, Neruda og Coetzee, og mange, mange flere fantastiske forfattere.  Det hjelper på deres salgbarhet og inntog i skoler , undervisning og den litterære bevisstheten, men det er ikke alle forfattere som blir like populære.  Nobelkomitéen har naturligvis også en oppgave i å vurdere bøker og forfatterskap som ikke har slått igjennom kommersielt og som trolig heller ikke vil gjøre det.  Bak mange av de nå obskure navnene som tidligere har vunnet, skjuler det seg antagelig timer med glimrende lesning.

Likevel må valget på en eller annen måte resonnere med samtiden.  Det har den ikke alltid gjort.  Både ved valg av vinnere, og ved den forbløffende listen over forfattere som ikke ble hedret men som innlysende burde ha vært det.  Tolstoy. James Joyce. Conrad. Henry James. Twain. Proust. WH Auden. Nabakov. Hvor var Det svenske akademiet? Er det mulig å forstå hvordan Nobelkomitéen overså disse, selv om mange av dem ble nominert ikke bare en gang, men i årevis?

En vinner av Nobelprisen i litteratur blir over natten historisk.  Den løfter forfattere frem i rampelyset og sies å være den mest prestisjefylte litteraturprisen i verden. Likevel kunne jeg ønske at Det svenske akademiet forvaltet ansvaret på en litt annen måte.

Prisen er notorisk eurosentrisk (bare i løpet av de siste ti årene har europeere vunnet syv ganger).   Og svenskene liker seg selv bedre enn andre. For eksempel har flere svensker vunnet enn samlet antall prisvinnere fra hele Asia. I 1974 ble prisen faktisk vunnet av to medlemmer av Det svenske akademiet selv; Eyvind Johnsen og Harry Martinson, fremfor kjente populære favoritter som Borges, Nabakov, Graham Greene og Saul Bellow. Skal vi være ærlig et lite øyeblikk og erkjenne at vi nordmenn også har nydt godt av at svensker lett forstår norsk?  Hvordan ellers kan man forklare at Sigrid Undset, som selvfølgelig er en flott forfatter, ble valgt i 1928 fremfor den moderne amerikanske romanens far, den litterære giganten Mark Twain?

Prisen blander seg også gjerne inn i politikk, og har blitt jevnlig kritisert for dette.   Det kan virke som om man har vinnere fra forskjellige deler av verden som er ivrige tilhengere av akkurat den siden av politikken Det svenske akademiet ser ut til å støtte.  Uansett virker det ikke som om skandinavisk presse er like kritisk til Nobelprisen som utenlandske kommentatorer gjerne er.  På en eller annen måte reflekterer Nobelprisen Sverige, eller Skandinavia, men ikke nødvendigvis et større internasjonalt samfunn.  Så hvem er dette svenske akademiet?

Det svenske akademiet består av 18 medlemmer, og de fleste er professorer ved svenske universiteter.  Det er fem kvinner på komitéen og bortsett fra ett medlem er alle født før 1960.  Dette kommer kanskje helt til kjernen over hvorfor jeg er skeptisk til prisen. Medlemmene av Det svenske akademiet blir nemlig valgt inn på livstid, noe som naturligvis er en stor ære for akademiets medlemmer, men det er tvilsomt om det er det beste utgangspunktet for å dele ut en litterær pris.

Da foretrekker jeg uten tvil selve opplegget til Bookerprisen, som utdeles om en uke.  Der skiftes juryen ut hvert år, og det er en bok som vinner, ikke forfatteren.  Alle de nominerte bøkene offentliggjøres i en åpen, luftig prosess. Nye forfattere og små forlag kan gjøre seg bemerket side om side med de store etablerte forfatterene og forlagene. Prisen blir derfor mer kontemporær.  Den speiler selve samfunnet, ikke 18 mennesker i et lukket rom.

Så personlig holder jeg ikke pusten på torsdag.  Jeg har to favoritter, den kanadiske novelleforfatteren Alice Munro, og amerikaneren Joyce Carol Oates.  Jeg skulle gjerne sett en nord-amerikansk kvinne vinne i år.  (Av 108 vinnere, har det hittils bare vært 12 kvinner.)  Jeg har ingen spesielle illusjoner om at en av dem faktisk kommer til å vinne.  Blir det kinesiske Mo Yan? Sør-Koreanske Ko Un? Eller kanskje tilogmed Murakami? En asiatisk vinner hadde vært svært populært .

Uansett vet vi at Det svenske akademiet har hedret mange praktfulle forfattere opp gjennom årene.  La oss håpe det blir slik i år.

Relaterte innlegg:

16 Comments

  1. Det blir spennende, jeg holder en knapp på Murakami.

    • Murakami hadde vært en super vinner 🙂

  2. Interessant innlegg! Vi merker alltid et renn i bokhandelen hver gang en slik pris blir annonsert. I fjor slet vi med å skaffe nok Tranströmer til alle som ville ha. Det er alltid vinnerne av slike priser, folk som har snakket om en bok på Skavlan eller anmeldelsene i Aftenposten som oftest selger bøker – virker i hvert fall slik hos oss. Mulig folk i Bærum er mest opptatt av disse kanalene.

    • Ja, jeg merker det på meg selv hvor påvirket jeg blir av media (inkludert bokbloggere 🙂 ) og bokpriser! Jeg kjøper alltid bøker fra Nobelprisvinnerene… og både gir/får dem i gave…(er ikke alle jeg har lest, da!)
      -Men jeg er litt skeptisk til Nobelprisen i litteratur av de grunnene jeg nevnte over, fordi det er veldig skjeve statistikker og noen hårreisende utelatelser.

      • Veldig bra bloggpost. Jeg er helt enig med deg, Clementine. Nobelprisen i litteratur er ingen stor happening. Jeg har innimellom blitt «tipset» om gode forfattere på denne tiden av året, som feks i Aftenposten i dag – i forbindelse med at det blir litt ekstra skriving i avisene om hvem som kanskje vinner. Jeg er også enig med deg med tanke på hvem som vinner, det er mange utilgjengelige forfattere som kun blir et salgs-blaff i en kort periode. Jeg er også enig med deg i at det er for mange europeere og at det er for få kvinner som får prisen.

    • Bokelskerinnen: det viser kanskje hvor viktig den populariserte samtalen om bøker er for boklesere (apropos diskusjonen om bokbloggere vs litteraturanmeldere). Jeg forsto ikke helt det med Bærum. Er det flere bokkjøpere i Bærum som henviser til feks Skavlan?

  3. Så utmerket innlegg at jeg tror jeg må snike inn linken på noblesiden min.
    (siden der jeg viser hvor lite nobelprisvinnere jeg faktisk leser).
    Høres ut som svenskekomiteen er like navlebeskuende i sin verdenanskuelse som den norske fredskomiteen – – – Obama?? Har fremdeles ikke kommet meg!

    Jeg håper ikke Murakami vinner!

  4. Janicke : Tusen takk! 🙂 Det svenske akademiet har bommet så ofte, og noen ganger av helt episke og nesten humoristiske dimensjoner, som da Bjørnstjerne Bjørnson fikk prisen i 1903 i stedet for Ibsen. Helt utrolig 🙂
    Det er altfor mange utilgjengelige og obskure forfattere, og selv mener jeg Nobelkomitéen har holdt på å spille seg selv ut av sidelinjen fordi den ikke har klart å være mer relevant internasjonalt.

    Ingalill: Tusen takk! Nå ble jeg glad! – Har heller ikke kommet meg etter at Obama vant fredsprisen —
    Både svenskene og vi nordmenn er nok ganske navlebeskuende i verdensanskuelsen vår (-en reke som tror den er en hummer?)

  5. Veldig interessant innlegg. Jeg har egentlig aldri blitt noe særlig påvirket av Nobelprsen i forhold til valg av hva jeg skal lese, men har jo tenkt på det som en høythengende pris. Jeg synes det er et godt poeng at det er bedre med en jury som skiftes ut og å gi prisen for en bok fremfor et forfatterskap for å speile samtiden bedre. Dette er jo veldig viktig og interessant for ettertiden.

    • Ja, jeg også tenker på det som en høythengende pris, og det er jo flott at det finnes en pris som er langsiktig og som hedrer store forfattere–
      men det forutsetter at Nobelkomitéen greier å være internasjonale og ikke blir for provinsielle eller vikler seg inn i politiske områder.
      Jeg syns det er et sunnhetstegn at juryen skiftes ut, fordi det blir ikke interne maktkonstellasjoner eller medlemmer som vrir prisen i en spesiell retning – eller rett og slett ikke har et åpent sinn lenger.

  6. Gode poeng. Ser dog for meg at komiteen hadde vært navlebeskuende uansett hvilket land den var plassert – og da passer det meg egentlig greit at den er plassert i Sverige (selv om jeg bare har lest ca..fem svenske forfattere i løpet av mitt liv).

    Jeg blir underlig stolt hver gang jeg oppdager at jeg har lest en ny nobelprisvinner – selv om jeg aldri går aktivt inn for det. I år heier jeg på McCarthy, men blir også superglad hvis Munro vinner. Hvis Murakami stikker av med seieren skal jeg slutte å høre på komiteen en gang for alle.

    • Helt enig. Og tenk feks hvis prisen var i Filippinene, vanligvis ble tildelt asiatiske forfattere, og bare fire ganger i løpet av et århundre ble tildelt en europeisk forfatter. Hadde vi egentlig brydd oss noe særlig da?

      Jeg syns forsåvidt at det hadde vært forfriskende hvis Murakami hadde vunnet, fordi han er synlig, populær, kontroversiell og vekker masse debatt!!

  7. Veldig bra innlegg, Clementine! Eg har nobellista på bloggen min, og prøver å lese litt vinnere frå tid til annen, men som du skriver er det ein heil del eg aldri har høyrt om.

    Blir spennande å sjå kven som vinner!

    PS. Lager ein link til dette innlegget i eit innlegg eg skriver om få strakser. Håper det går greit:-)

    • Tusen takk Elida.
      Jeg leser også Nobelprisvinnere fra tid til annen. Gjør gjerne en liten økt rett etter Nobelprisutdelingen og ser litt på årets vinner, men de fleste leser jeg jo lenge etter de har fått prisen.

  8. For å være en motvekt til skepsisen, selv om jeg deler mye av den: Jeg har hørt om både Maeterlinck, Bergson og Jensen. Jensen har jeg til og med lest, og han er en av danskenes virkelig store forfattere. Maeterlinck har hatt sterk innflytelse på utviklingen av det moderne drama, og er en sentral skikkelse innen teaterteori. Jeg har hatt begge på pensum, så de regnes fortsatt som relevante. Bergson er en kjent filosof, men nok ikke like kjent for lesere av skjønnlitteratur.

    Ellers mener jeg at Sigrid Undset uten tvil er en bedre forfatter enn Mark Twain, og en av de mest verdige vinnerne av Nobelprisen i litteratur noensinne. Twain kunne godt ha fått den, han også, men hvis det stod mellom de to, ville jeg ha valgt Undset. Bjørnson var derimot et latterlig valg, total skivebom. Hamsun var et bedre valg enn Bjørnson, selv om jeg vedder på at Hamsun kan takke Nobelprisen for mye av sin posisjon i dag. Ellers ville forfatterskapet hans neppe ha overlevd nazisympatiene og etterkrigstidens oppvask. Men både Hamsun og Undset er store utenfor Norge, så jeg vet ikke om jeg tror på at de vant fordi vi er naboer med Sverige. Norge har da heller ikke vunnet på åtti år, så de favoriserer oss neppe;-) Skulle Jon Fosse vinne en dag; vel, han er STOR internasjonalt.

    • Så hyggelig med litt motvekt, og å bli bydd opp til diskusjon 🙂

      Imponerende at du har hørt om Maeterlinck, Bergson og Jensen. Hvis du sier at de fremdeles er relevante, tar jeg deg på ordet!

      Jeg er litt mer ambivalent hva gjelder Sigrid Undset og Mark Twain. Grunnen er at det gir meg mer å lese Undset nå enn å lese Twain, (selv om jeg absolutt elsker Huckleberry Finn og syns boken er genial). Undset er en herlig forfatter som jeg setter stor pris på, og leser om igjen også. Likevel har jeg faktisk, bare helt personlig, aldri noensinne truffet noen i utlandet som har lest henne. Eller hørt om henne. Aldri! Hun har alltid virket på meg som en veldig intern norsk eller skandinavisk forfatter. Jon Fosse derimot har folk hørt om, som du sier.
      Spørsmålet om hvor viktig internasjonal anseelse eller relevans/popularitet i ettertiden være for en Nobelpris, er noe jeg har grublet på siden jeg leste kommentaren din. Det skal jo ikke være slik at antall Google-treff eller popularitet skal avgjøre om det var et godt valg. Samtidig må litterær resonans være viktig. Jeg er ikke sikker på hvor balansen går. Høyt litterært nivå skal premieres, men hvis målet er å være relevant internasjonalt, må man også høre på litteraturvitere over hele verden, ta inn over seg en internasjonal debatt, ikke bare drive og «synse» selv oppi nord, slik det noen ganger har virket som. Men kanskje det egentlig ikke er et mål for Nobelprisen å være internasjonal eller spesiell relevant. Kanskje den kun søker å premiere flott litteratur slik den ser det, og tillater seg å være subjektiv, gjøre som den vil. (som å gi den ti ganger til en norsk eller svensk forfatter, jeg reagerer fremdeles på det.)

      Mark Twain var banebrytende i amerikansk litteratur, og forandret den for alltid. Han burde absolutt ha fått den, og det burde mange andre også. Det er jo slik med Nobelprisen at det er først lenge etterpå at vi vet hvem som ble nominert. (er det 50 år senere?) Jeg tror Twain ble nominert rundt ti ganger, så det var jo ikke bare Sigrid Undset som ble hedret fremfor ham. Den lille biten i Nobels testamente om hvordan en vinner skulle skrive litteratur en idealistisk retning ble tatt ganske bokstavelig, og ga jo en veldig subjektiv tolkning. (Som da Ibsen ikke ble valgt, fordi han var for sjokkerende og problematiserende?) Kanskje Twain ikke vant fordi han introduserte realisme: dialekt, det talte språket og brøt for mye med den klassiske britisk-engelsk skrivestilen? Jeg vet ikke.

      Og det er jo også en av grunnene til at jeg er ganske kritisk til Nobelprisen. Igjen: på Bookerprisen, som blir kunngjort senere i dag, er lesere over hele verden invitert INN i debatten, fordi vi vet hvem som er nominert, deretter hvem som blir valgt til longlist, så shortlist før en bok endelig vinner. Da kan man følge tankegangen og gjøre seg opp en mening om man er enig eller uenig med juryen. Men det svenske akademiet er så lukket og tåkelagt, man blir bare forbløffet og forvirret. Kriteriene virker så uklare. Det virker som en subjektiv pris som har bommet mange ganger. Det er derfor jeg ikke syns den er så meningsfylt som den kanskje kunne ha vært.

Leave a Comment