Serena – (Sweet Tooth) av Ian McEwan – anmeldelse

Ny strålende McEwan bok som jeg likte ordentlig godt!

Sweet Tooth av Ian McEwan ble utgitt på engelsk i forrige uke.  Spente bokelskere har gledet seg i måneder og den var verd å vente på! En klassisk McEwan roman.

Boken handler om en ung kvinne, Serena Frome, som forelsker seg i en eldre mann, og gjennom forholdet til ham blir rekruttert til den britiske etterretningstjenesten MI5.  Oppdraget hennes, kodenavn ‘Sweet Tooth’, er å håndtere en ung forfatter som MI5 ønsker skal skrive bøker som argumenterer mot kommunisme midt i den kalde krigen.  MI5 har til det formålet diktet opp et stipend, The Freedom International stipend, som forfatteren kan leve av, i den tro at det er ekte stipend med akademisk integritet. Sweet Tooth er dermed like mye en bok om forfattere som en bok om spioner.  For som Mcewan sier:  ‘All novels are spy novels, as all writers are spies.’

Sweet Tooth bærer mange av McEwans typiske varemerker.  McEwan er kjent for ekstremt grundig research. Mange husker kanskje at da han samlet bakgrunnsmateriale for romanen ‘Saturday’,  fulgte han en hjernekirgurg på nært hold i flere måneder, og ble faktisk forvekslet for å være en kirurg selv. Sweet Tooth er intet unntak. Settingen, her etterretningstjenesten i London på 70-tallet er omhyggelig gjenskapt. I seg selv er det interessant å lese om, i en tid der den kalde krigen fremdeles var en realitet, og den britisk etterretningstjenesten konkurrerte med den amerikanske.  Etter at McEwan gjenskaper virkeligheten så detaljert som han gjør, er det et av hans virkelig store talenter å skape mennesker som lever helt troverdig i det samfunnet.

For først og fremst er dette fortellingen om Serena.  Hun studerte matematikk på Cambridge, men ønsket alltid å studere litteratur.  Vi følger først affæren med den eldre Tony Canning. Etter hvert får hun den unge forfatteren Tom Haley i oppdrag og leser alt han har skrevet.  Når hun endelig treffer ham, forelsker hun seg i den talentfulle forfatteren. ‘Our eyes met again and I forced myself to hold on.  Such a strange dark green, such long child-like lashes, and thick black eyebrows. But there was hesitance in his gaze, he was about to look away, and this time the power had passed to me.’

Serena er en fantastisk hovedperson. McEwan bygger generøst opp rundt henne gjennom hele boken, og skaper herlige stemninger underveis. En av de beste scenene i boken er da Serena besøker sine foreldre over julen, og opplever hvordan det er å komme hjem etter å ha bodd for seg selv i noen år.  ‘It took me by surprise, this walk across an ancient past.  Four or five years – nothing at all.  ..I had forgotten how recent my childhood was, how long and inescapable it once seemed.  How grown-up and unchanged I was.  ..I was aware of all that used to suffocate me and now seemed comforting – the smell of roasting meat, the carpeted warmth, the gleam of oak, mahogany, silver and glass.. ‘

Serena har en tilgjengelighet og er så menneskelig at det er lett å leve seg inn i livet hennes og dilemmaet hun har.  For hun er jo kontakten til Tom Haley.  Ærlig talt, hun er mer enn det, hun var egentlig en tiltrekkende ‘honey-trap’ som skulle få Tom Haley til å akseptere stipendordningen.  Når hun forelsker seg i Tom, vet hun at en løgn ligger bak alt.  Hun er redd for at hvis hun avslører at hun jobber for MI5, vil Tom gå fra henne.  Og jo lenger tid som går, dess større blir bedrageriet og dess vanskeligere blir det å fortelle sannheten. ‘Then, like a woman who slips over the edge of a cliff and makes a lunge for a tuft of grass that will never hold her weight, so I remembered yet again that Tom did not know who I was and what I really did and that I should tell him now.  Last chance!  Go on, tell him now.  But it was too late.  The truth was too weighty, it would destroy us.  He would hate me forever.  I was over the cliff edge and could never get back. ‘ 

Men Sweet Tooth  er så mye mer enn fortellingen om en ung jente som jobber for MI5.  For som alltid når man leser McEwan er det verd å huske at han er en mester av metafiksjon.  Forvent derfor overraskelser!  Forfatterskap, litteratur og fortellinger snur og vrir selvbevisst på seg.  På et dypere plan er dette egentlig en bok om å skrive.  Om hvordan forfattere spionerer på omverdenen og lar observasjoner og erfaringer skli inn i fortellingene.  Til og med hvordan lesere spionerer på forfatterene, slik Serena blir kjent med Tom gjennom det han skriver, eller vi som lesere får et innblikk i McEwan.   ‘I was discovering that the experience of reading is skewed when you know, or are about to know, the author.  I had been inside a stranger’s mind.  Vulgar curiosity made me wonder if every sentence confirmed or denied or masked a secret intention.’

Han diskuterer bokpriser (selv er han blitt nominert til Bookerprisen seks ganger, og vant i 1998 med Amsterdam), og forholdet mellom leser og forfatter. Da Serena leser en novelle der en ape forteller om forholdet til en kvinne, før det på slutten viser seg at det er kvinnen selv som har skrevet det og at apen bare var oppdiktet, blir hun indignert.   ‘No, and no again. Not that. ..I instinctively distrusted this kind of fictional trick.  I wanted to feel the ground beneath my feet.  There was, in my view, an unwritten contract with the reader that the writer must honour.  No single element of an imagined world or any of its characters should be allowed to dissolve on authorial whim.  The invented had to be as solid and self-consistent as the actual.  This was a contract founded on mutual trust.’

En av de mange gledene i denne boken er nettopp beskrivelsen av flere noveller som Tom har skrevet.  En mann som elsker en utstillingsdukke.  En annen som elsker kvinnen som ødelegger ham, og en tredje som først elsker konen sin igjen når han oppdager at hun har lurt ham.  McEwan er smart og utspekulert, og temaet i boken passer skrivestilen hans godt.  Han har en ‘edge’, en kant eller humor som gjør at han kan skrive inngående og nydelig om mennesker og kjærlighetsforhold uten at det noensinne blir banalt eller oversentimentalt, fordi han alltid bevisst bryter stemningen i tide. Det er forresten merkbart mindre ‘edge’ i denne romanen enn i tidligere, uten at det fratar noe av lesergleden.

McEwan er ikke bare en av Storbrittanias største forfattere, han er en litterær verdensstjerne.  Han er 64 år gammel, men i motsetning til mange av hans samtidige, er han ikke kommet i en fetert, melankolsk erindringsfase.  Tvertimot velger han å la en 23 år gammel jente bære hovedstemmen i denne boken. Det er imponerende at han fremdeles leverer bøker som føles så unge og inderlige. Når han i tillegg legger hele sin intellektuelle tyngde bak blir det en dyp og svært velskrevet bok som jeg hadde stor glede av.  Anbefales!

Boken Sweet Tooth er nå utkommet på norsk under tittelen Serena.  Denne anmeldelsen omtaler den engelske originalversjonen! 

Relaterte innlegg:

14 Comments

  1. Som jeg gleder meg!

    • Ja, den er kjempegod!! Ikke så god som de beste romanene han har skrevet, men fremdeles veldig fin! 🙂

  2. Denne går rett inn på Må ha-lista. Har bare lest Amsterdam tidligere, og den falt i smak.
    Det pussige med McEwan er at han som nå er verdensstjerne framsto som en av den «kjedelige» gruppen britiske forfattere tidlig i forfatterskapet. Så mye kan man altså ta feil, tydeligvis.

    • Ja, du kan så si.
      -McEwan har jo etterhvert skrevet veldig varierte bøker, det er liksom ingen oppskrift, og jeg liker ikke alle så godt heller (som Solar). Fra Amsterdam til Chesil Beach eller Atonement er det jo et stort sprang, og det er veldig spennende. Denne boken, Sweet Tooth, har elementer fra flere av bøkene han.

  3. Herlig! Jeg gleder meg også til denne. Håper det ikke tar alt for lang tid før den kommer på norsk.

    • Håper du vil like den, Hedda! 🙂 Jeg ville gjette at boken kommer ganske snart på norsk, siden McEwan er så populær her i Norge, men hvem vet?

  4. Gleder meg! Har lest det meste av McEwan, men stod over Solar, da den fikk så lunke tilbakemeldinger i tillegg til at jeg ikke likte plottet. For meg er det veldig enten eller med McEwan; enten blir jeg forført (og forferdet), eller så kjeder jeg meg.

    • Jeg har det på samme måte som jeg, jeg er ganske enten eller med McEwan. Gleder meg veldig tilå høre hva du syns om Sweet Tooth! Det er en bok som jeg i hvertfall syns var veldig lett å like 🙂

  5. Oj oj! Kjøpe nå!

    • Håper du vil like den! Syns det var en flott bok 🙂

  6. Dine omtaler av denne typen er årsaken til at du er blant mine favoritt-bloggere! Jeg har derfor tildelt deg en utmerkelse eller award!

    http://rosemariechr.blogspot.no/2012/10/utmerkelse.html

    • Tusen takk Rose-Marie, og tusen takk for book award! Det er veldig stas å få bok utmerkelse av en felles blogger! Ble så glad og setter veldig pris på det 🙂

  7. Jeg har ennå ikke lest noe av McEwan.. Hvilken av bøkene hans syns du er den beste? Fikk litt lyst til å plukke rosinen i pølsa her 🙂 FLott omtale!

    • Hei Marianne 🙂 Det var vanskelig å svare på, fordi han skriver om så utrolig mange tema. Min favoritt er Atonement, det er kanskje den mest helstøpte, gripende og alvorlige romanen hans. Den ble spilt inn med Keria Knightley for noen år siden. Amsterdam er også veldig god. Og Chesil Beach er en liten bok men den gjør virkelig inntrykk!

Trackbacks/Pingbacks

  1. Serena – Ian McEwan | Julies bokbabbel - litteratur og småprat - [...] Andre bloggere om boka: Rose-Maries litteratur- og filmblogg Jeg leser Tine’s blogg Har du lest? [...]

Leave a Comment