Mister Pip, Store forventninger og Hugh Laurie

Har du lest Mister Pip? Det er en herlig bok om forholdet mellom en lun lærer og Matilda, en ung pike på en bortgjemt øy i Stillehavet, som er fanget i en brutal borgerkrig. Forfatteren Lloyd Jones opplevde selv borgerkrigen på Bougainville, som er en provins av New Guinea, da han jobbet der som journalist på nittitallet.

Når historien begynner er den lille skolen stengt, og alle lærerene har reist vekk.  Den eneste hvite mannen som er igjen på øya, Mr.Watts, gjenåpner skolen. Han begynner å undervise barna med den eneste boken han har, Store Forventninger av Charles Dickens. Dickens Pip fra England i Victoriatiden kunne vel knapt være mer fjernt fra de innfødte, og Bougainvilles egen sydhavskultur. Og heri ligger nettopp sjarmen til denne romanen.

Matilda dras mellom fascinasjon av Mr. Watts, den nye boken og verden som åpner seg (for eksempel: hva er en storby?)  på den ene siden, og kjærlighet og lojalitet til moren sin og den tradisjonelle sydhavskulturen på den annen. For etter hvert som Mr.Watts leser Dickens for barna, blir mødrene deres alt mer skeptisk. Tross alt har de drevet det lille øysamfunnet bestandig og kan alt om Bougainvilles natur, jordbruk og fiske. Hvorfor i all verden trenger barna en fjern kunnskap som mødrene ikke kan dele og som truer deres tradisjonelle tenkemåte? De begynner å innta klasserommet selv, for å formidle sin egen “island wisdom”, eller noen ganger bare gode historier. ‘An aunt of Mabel’s turned up with a woven mat. She had come to talk about ‘directions and luck’.  ‘Weavings can tell you a thing or two,’ she said. ‘My grandmother wove me a sleeping mat in case I got lost in my dreams. All I had to do was roll over until I felt a raised seam. That seam was the current that would deliver me home.’‘

Da jeg leste Mister Pip i 2007 var det så lenge siden jeg hadde lest Dickens Store Forventninger at jeg ærlig talt ikke husket om jeg virkelig hadde lest hele, eller bare innbilte meg det. Ifjor høst leste jeg den uansett sammen med mange andre norske bokbloggere arrangert av Lines Bibliotek, og jeg tror mer eller mindre alle bloggerene likte boken svært godt. I bakhodet tenkte jeg noen ganger på den sjarmerende boken fra den lille øyen på andre siden av kloden, avskåret fra resten av verden og som redd venter på skjebnen mens de har denne ene boken av Dickens. I sommer tok jeg derfor frem Mister Pip og leste den igjen.

Her er et utdrag fra når Matilda leser om da Pip forlater hjemmet sitt og Joes smie.  Hun forstår at smien representerer alt det kjente fra barndommen.

..it embraced all those things that give a life a shape. For me, it meant the bush tracks, the mountains that stood over us, the sea that sometimes ran away from us, it was the ripe smell of blood I could not get out of my nostrils since I saw Black with its belly ripped open. It was the hot sun. It was the fruits we ate, the fish, the nuts. The makeshift latrines. And the tall trees, which like the sea, sometimes looked eager to get away from us. It was the jungle and its constant reminder of how small you were, and how unimportant, compared to the giant trees and their canopy’s greed for sunlight. It was the laughter of the women in the streams with their washing. It was their joking, teasing delight in discovering a girl secretly washing her rags. It was fear, and it was loss.

Mr.Watts innvier barna i britisk kultur og i konsepter som å være en gentleman eller å være sin egen lykkes smed. Likevel er det selve eskapismen i den gode historien som er viktigst for barna. Å høre Mr.Watts lese, lukke øynene og være et annet sted. Fortellergeniet Dickens får dem til å glemme borgerkrigen rundt dem, og Pip får snart en stor plass i barnas hjerter. Når opprørssoldatene inntar landsbyen, hører de om Pip hele tiden, og forstår ikke at det er snakk om en fiktiv skikkelse. Til slutt krever de å møte ham. ‘I will give you one more chance. Bring me this man Pip or I will burn your possessions.‘  Øyboerene forsøker å stå i mot, og viser både heltedåd og kjærlighet mot hverandre, men tilslutt innhenter brutalitet og tragedie det lille samfunnet.

Boken er en fin hyllest ikke bare til litteratur, men til et gammelt kjært tema, nemlig fortellingens kraft. For historiene til kvinnene på øyen har magi og moral. Det er som om boken viser oss viktigheten av begge deler, både vår egen kulturarv, og verdenslitteraturen. For man kan lære av begge deler.  Kjennskap til Great Expectations av Dickens er ikke nødvendig for å ha glede av boken, det hadde ikke jeg første gang jeg leste den, men det ga en ekstra dimensjon.  Lloyd Jones ga i 2010 ut Hand me Down World som jeg også har lest, den var sterk, trist om en afrikansk immigrant til Europa som forsøker å gjenfinne sønnen sin hun ble lurt til å adoptere vekk. En fin oppfølger til Mister Pip.

Hugh Laurie som læreren i Mister Pip

Mister Pip ble en verdensomspennende bestselger, og vant en fortjent plass på Bookerprisens Shortlist i 2007. Den ble oversatt til norsk i 2008 av Tore Aurstad og utgitt av Cappelen Damm. Nå kommer snart filmen, og da jeg allerede ifjor leste at Hugh Laurie spiller hovedrollen, vet jeg at dette kan bli en flott film. Det blir herlig å se Hugh Laurie igjen etter at House er avsluttet, og rollen som den elskelige antihelten Mr. Watts må være mer eller mindre perfekt for ham.

Relaterte innlegg:

10 Comments

  1. Jeg simpelthen elsker Hugh Laurie!! Så jeg må:
    1. Få tak i boka.
    2. Lese den så fort som mulig – samtidig som jeg ser for meg Hugh Laurie som Mr Pip. Å lykke!
    3. Se filmen når den kommer.

    Tusen takk for nok en flott omtale, Clementine 🙂

    • Tusen takk, Silje! Det var hyggelig å høre. Jeg syns også Hugh Laurie er så bra!
      Og boken er flott 🙂
      Gleder meg til å høre hva du syns!!

  2. Hei! Så overskriften til inlegget på Facebook og navnet Hugh Laurie vekket nysgjerrigheten min. Akkurat som hun over meg er jeg svært begeistret for han. Akkurat nå holder jeg på å gjøre meg ferdig med sesong seks av TV-serien House. Har du ikke hørt blues platen han har gitt ut anbefaler jeg den på det sterkeste. Kvalitet.

    Jeg skal ikke lese boken Mister Pip men jeg skal helt klart skrive ned filmen i Watchlisten på IMDB. Takk for tips!

    • Jeg også elsker House! Tusen takk for tipset om blues platen Hugh Laurie har laget, det visste jeg ikke, og den skal jeg få tak i!!
      Er ikke sikker på når filmen kommer, kanskje til vinteren en gang? Tror det blir en flott rolle for ham 🙂

  3. Og der var boka kjøpt… jeg har virkelig ingen selvkontroll 😉

    • Så bra! Bra å ikke ha så mye selvkontroll noen ganger!
      Håper virkelig du liker boken 🙂 Gleder meg til å høre hva du syns!

  4. Gleder meg også veldig til filmen – tror Hugh Laurie passer veldig godt til rollen! Ellers takk for at du nevnte ‘Hand Me Down World’ – den er nå på leselista mi.

  5. Skjønner ikke hva det er med Hugh Laurie, for ja, jeg elsker han også. Men jeg var også dypt forelsket i Zeb Macahan, hva er deres forklaring??

    Omtalen din fikk meg til å tenke på Guernsey og Potetpaiboka, der var også litteraturen det som holdt samfunnet sammen under krig og usikkerhet. Hadde du skrevet – også går det bra til slutt – hadde sikkert kindlefingeren min også fått kløe, men når tragedien er et faktum – berger jeg akkurat -)

    Teleportationboka derimot, den skal jeg kjøpe.

  6. Det går da vel ikke an å mislike Hugh Laurie? Er ikke rart at alle elsker ham. Men jeg vil tro at alle elsker forskjellige varianter av ham. Jeg er lunken til House. For meg vil han alltid være George (haha).

    Uansett, filmen må jeg se, men ikke før jeg har lest boken. Kjøpte den for lenge siden uten å ane noe om den. Virket interessant, men har enda ikke lest den. Nå er det visst på tide. Tror likevel det må bli etter Bookergalskapen er over. Har akkurat gjort meg ferdig med en Wodehouse-bok (passende, siden vi snakker om Hugh Laurie, selv om boken jeg leste ikke handlet om Bertie Wooster) og sitter og lurer på hvilken Booker-bok jeg skal begynne på. Hadde egentlig tenkt å lese The Yips, men heller muligens mer mot Skios eller Philida i kveld.

  7. God morgen!

    @The Bookish Teacher: Jeg tror også dette er en fantastisk rolle for Hugh Laurie! 🙂 Hand Me Down World er en flott bok, om menneskehandel og ulovlig immigrasjon. Den har ikke sjarmen eller humoren til Mister Pip, men det er en bok som jeg ikke vi glemme.

    @Ingalill, Zeb Macahan, jeg ler meg i hjel!!! Han var jo litt rugged og handsome, da??
    Helt enig i det du sier om Guernsey og Potetpaiboken, det er jo akkurat samme konseptet.

    Det var kanskje litt spoiler å si at boken ender tragisk, men det er på en måte så opplagt fra første sekund, at soldatene tilslutt kommer og at det blir en konfrontasjon. Boken har en såkalt moralsk lykkelig slutt, men noen ganger hjelper det så lite?

    Teleportationboken er helt super, og tipper du vil virkelig like den, Ingalill!!! 🙂

    @Labben, enig, Hugh Laurie som George er helt herlig! Stjeler litt showet der. Jeg er også en stor Wodehouse fan, liker TV serien, men bøkene er enda bedre!! De morsomste bøkene jeg vet, faktisk.

    Jeg har også veldig lyst å lese de to du nevner. Har ikke fått tak i Philida tidligere, men ser at den er kommet ut på Amazon nå. Har også lyst å lese The Garden of Evening Mists av Tan Twan Eng. Jeg leste den forrige boken hans, The Gift of Rain, (Bookerlisten 2007) og han skriver nydelig. Har også lurt på å begynne på Narcopolis, som jeg har lest mye om. Jeg leste den første setningen i morges, og den er fantastisk, hallusinerende, og strekker over flere sider. http://ibnlive.in.com/news/excerpt-booker-longlisted-narcopolis-prologue/275325-40-102.html

    Jeg holder egentlig på å lese ferdig noen andre bøker nå, The Coward’s Tale av Vanessa Gebbie, og Waiting for Sunrise av William Boyd, men jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å fortsette, syns jeg har lest nok i dem og er egentlig fornøyd 🙂 Så da er det rett til Bookerprisens Longlist! 🙂

Trackbacks/Pingbacks

  1. # 8: Hvordan ligger jeg an?!? (Og der jeg beviser at jeg er en coverh*re). « siljes skriblerier - [...] Pip har forøvrig Clementine skrevet om, og jeg i det øyeblikket jeg så at Hugh Laurie spiller hovedrollen i…
  2. Mister Pip av Lloyd Jones « siljes skriblerier - [...] den New Zealandske forfatteren Lloyd Jones. Jeg ble først gjort oppmerksom på denne boka gjennom Clementine, og som vanlig…

Leave a Comment