Ny Ian McEwan roman..Sweet Tooth

«All writers are spies»

Ian McEwan kommer med ny bok til høsten, og lesere verden over gleder seg.  Boken som heter Sweet Tooth, handler om en ung kvinne, Serena Frome, som jobber for britisk etterretningstjeneste i syttiårenes England. Serena blir sendt på et hemmelig oppdrag som bærer kodenavnet Sweet Tooth.  Der møter hun en lovende ung forfatter, Tom Healy. Hun er en ivrig leser og forelsker seg både i historiene og i ham selv. Klarer hun å holde sin ekte identitet skjult?

McEwan diskuterte boken på The Hay Festival i begynnelsen av denne uken.  Han ble spurt om hvorfor han nå beveger seg inn i spionverdenen. Svaret var elegant og vintage McEwan:  “All novelists are interested in deception,” sa han. “All novels are spy novels, and all writers are spies.”  McEwan sa videre at hovedpersonen, Serena Frome, kunne anses som en slags parallell figur til Briony i Atonement (Om forlatelse på norsk).  Serena er en leser, mens Briony var en forfatter.

Jeg leste første kapittelet av boken i New Yorker for en måneds tid siden. Det handler om hvordan Serena blir rekruttert som spion, og jeg kan love at det er litt av en begynnelse. Allerede i andre avsnitt forteller Serena om orgasmene til kjæresten Jeremy Mott, og i tredje avsnitt er hun sammen med en annen mann, Tony Canning.  Tonen er direkte og røff, og den er akkurat småsjokkerende og sterk nok til at man får lyst å lese mer.  Det virker logisk at med en såpass usentimental begynnelse har boken et ytterpunkt som gir rikelig anledning til å skifte karakter og stemning underveis. Eller blir det  John le Carré spion-genre gjennom det hele? Vi får vente og se. Det blir også spennende om boken inkluderer et av hans klassiske «twists» mot slutten.  Du kan selv lese første kapittelet av Sweet Tooth på nettet her.

Ian McEwan er en fantastisk, om enn litt ujevn forfatter.  Hans siste roman Solar var i hvertfall ikke noe spesielt minneverdig i mine øyne. Enduring Love, (Kjærlighet ved første blikk) er en annen McEwan bok som ikke fungerte så bra for meg.

Men hva gjør det når han har tenkt ut og skrevet mesterverk som Amsterdam (Bookerpris vinner 1998), Saturday, og Atonement?  Eller den lille, nydelige Chesil Beach? Han er også en verdensvant og profesjonell forfatter, hvilket samtalen hans med Linn Ullmann på Litteraturhuset for to år siden demonstrerte.  Etter samtalen gikk jeg hjem og leste andre intervjuer med ham, og han sier jo faktisk nesten det samme i de fleste.  Det er vel ganske naturlig. Likevel var han både høflig, opplagt og konsentrert da han besøkte Norge, og det er hyggelig at han tar leserene sine på alvor.

Min favoritt McEwan er uten tvil Atonement.  Jeg var helt knust da jeg leste slutten, men også full av beundring for McEwan.  Flott gjennomførelse av konseptet!
Les min omtale av Sweet Tooth eller Serena som den heter på norsk, her!

Relaterte innlegg:

18 Comments

  1. «Ian McEwan er en fantastisk, om enn litt ujevn forfatter.»

    Det er nøyaktig hva jeg synes etter å ha lest tre av hans bøker. To var strålende, The Cement Garden og On Chesil Beach, mens jeg deler din mening om Solar. Neste gang jeg prøver meg på McEwan tror jeg at det blir en av bøkene du anbefaler =)

    Er du fremdeles med på å lese The Great Gatsby en dag forresten? Mini-samlesning! Jeg er klar når som helst =)

    • Er spent på den nye, håper den blir god! Jeg har ikke lest The Cement Garden, noe å se frem til!

      Jeg er absolutt klar for en mini-samlesing av The Great Gatsby en dag!!! Kanskje i en av de siste to ukene i juni?

      Noen flere som har lyst å bli med på det? 🙂

  2. Jeg kan skrive et lite innlegg om det i løpet av helgen. Skal endelig begynne å blogge igjen senere i dag, men aller først skal jeg ut i solen å begynne og lese igjen =D

    En av de to siste ukene i juni passer bra. Hva med om vi blogger om boken 30. juni, så kan de som vil være med? De av oss som deltar i Lines lesesirkel skal blogge om Anna Karenina 24. juni, så det kan være greit å lese The Great Gatsby etter det.

    • Det er supert, Labben! 30 juni passer bra.

      Så fint at du har tid og overskudd til å begynne å blogge igjen, har savnet innleggene dine! Har du levert masteroppgaven din?

  3. Leverte masteroppgaven klokken to i går. Nå har jeg ferie fra både skole og jobb. Det tok ikke mer enn en halv dag før leselysten kom tilbake =)

    Jeg har savnet både lesing og bloggen, så nå skal det bli fart igjen. Meg og samboeren bestemte oss akkurat for å reise på hytten i helgen og der blir det som regel masse tur og lek med hunden og masse lesing. Men det betyr at jeg ikke har internett igjen før på mandag, så det kommer ikke et innlegg om Gatsby før da. I dag skal jeg skrive en bokomtale for første gang på flere måneder. Får se om jeg husker hvordan det gjøres 😉

    • FANTASTISK! 🙂 🙂 Gratulerer så mye!!

      -Perfekt tidspunkt å være ferdig på også, med sommeren og ferien foran deg… Enjoy!

  4. Jeg likte veldig godt Om forlatelse, og filmen var også kjempefin!

    • Jeg også likte filmen..! Hvem det enn var som spilte Briony var hun veldig god. 🙂

  5. Jeg er av de få som ikke helt klarer McEwan. Har prøvd flere romaner, men det er nesten som vi ikke passer sammen. Men nå leste jeg litt på de utdraget og det likte jeg, så kanskje det bli klaff denen gangen.

    • Det er så fint at du sier det, fordi det er noe jeg virkelig kan identifiserer meg med, at man ikke liker en forfatter som er veldig populær. Godt at det finnes så mange andre strålende forfattere vi kan lese 🙂

      Jeg har også en del venner som ikke klarer McEwan og syns bøkene er alt for selv-tilfredse på en eller annen måte. Han holder typisk igjen informasjon i bøkene, og det fungerer heller ikke for alle.

  6. Jeg har bare lest Om forlatelse av Ian McEwan. Den likte jeg, men tydeligvis ikke nok til ¨å gå på hyllen og lete etter flere bøker av han 🙂 Kanskje jeg skulle gjøre det?

    • On Chesil Beach som jeg tror heter bare Chesil Beach på norsk er en liten perle– den fanger perfekt tiden før den seksuelle revolusjonen og viser hvordan mangel på kommunikasjon og seksuell usikkerhet skaper fortvilende misforståelser. Interessant og vakker bok du kanskje ville likt 🙂

  7. Oi, hvor jeg gleder meg til en ny Ian McEwan-bok! Jeg er blant dem som faktisk likte «Solar». McEwan er en av mine topp-ti-favoritt-forfattere. 😉

    • Så bra 🙂 Jeg håper det blir en god bok, syns det høres morsomt og lovende ut!!

  8. Jeg gleder meg også til denne! Jeg synes McEwan er helt genial, sjøl om bøkene hans er litt ujevne. Han har en helt særegen evne til å sette seg inn i komplekse temaer og problemer, og å skildre dem godt. Bare tenk på variasjonen av hovedpersoner, yrkesveier og indre monologer i romaner som «Tidebarn», «Ved Chesil Beach», «Den uskyldige», «Lørdag» og «Solar»! For å ikke snakke om «Sementhagen», «Svarte hunder», «Amsterdam» og «Om forlatelse»…

    • Helt enig! Han har veldig mange varierte tema, og han er visst legendarisk grundig i å forske på temaene før han skriver! Super forfatter!! 🙂

  9. Som Labben i første kommentar, elsker jeg også Chesil Beach og Sementhagen. Amsterdam, derimot, kjedet jeg meg kvekk i hjel av. Jeg er altså begeistret, men med et visst forbehold, og gleder meg stort til å utforske resten av hans forfatterskap!

    – Og klart det er ubehageligheter allerede i andre avsnitt… Det er det som gjør han så fabelaktig: ubehagelig vakkert vs vakkert ubehagelig. Han utfordrer leseren 🙂

    • Det er akkurat det, og du formulerer det så perfekt: ubehagelig vakkert vs vakkert ubehagelig. Jeg også syns at McEwan utfordrer leseren, det er det jeg liker så godt. Så er han litt av en kamelon, skaper så forskjellige stemninger i bøkene. Chesil Beach er jo bare nydelig, likevel er den andre siden der også; tilfeldigheten og den unødvendige mangelen på kommunikasjon. Strålende forfatter 🙂

Leave a Comment