Translate:
Translate »
    English
    English

I en annen verden (The Land of Decoration)

Denne fine debuten  av Grace McCleen stiller gjennom en ti år gammel jente spørsmål av bibelske dimensjoner om tro, håp og kjærlighet.  Judith og faren bor i et nedslitt hus i Wales en eller annen gang på åttitallet, der faren jobber på den lokale fabrikken.  De er også begge medlemmer i en religiøs sekt.  Religonen er en kilde både til trygghet og tilhørighet, men også til isolasjon, erting og ymykelse for den triste lille piken.  Hun er ensom og blir mobbet på skolen, spesielt av gutten Neil.

Judith trenger hjelp, og hun ønsker så sterkt at noe skal skje. Det hun trenger er et mirakel.

‘Miracles don’t have to be big, and they can happen in the unlikeliest places.  Sometimes they are so small people don’t notice. Sometimes miracles are shy.  They brush against your sleeve, they settle on your eyelashes.  They wait for you to notice, then melt away.  lots of things start by being small.  It’s a good way to begin because no one takes any notice of you. You’re just a little thing beetling along, minding your own business.  Then you grow. ‘

Den lille jenten har fortellerstemmen i boken.  Det virker som om jeg hvert år leser en bok med barn som fortellerstemme i en roman, og det er noe jeg i utgangspunktet er skeptisk til fordi jeg opplever at det sjelden fungerer bra.  Det gir så mange begrensninger og har så mange fallgruber.  Likevel er det et klokt valg som ikke bare gir dybde til denne boken, men som faktisk skaper den. Den interne dialogen til Judith er klokkeklar, bedårende og tidløs klok. Hun er et genuint komplekst menneske selv om hun bare er ti år gammel.  I tillegg snakker hum med barnets rene poesi.  På soverommet sitt har hun bygget en fantasiverden av skrot hun har funnet, og hun kaller dette for The Land of Decoration.  Så begynner det magiske å skje i livet hennes.  Når hun gjør noe med The Land of Decoration, speiles det og skjer i virkeligheten.  I tillegg begynner hun å høre en stemme i hodet sitt som snakker til henne.  Hun er sikker på at det er Gud. Men er det egentlig det?

Judith begynner nå å hamle opp med gutten på skolen.  Miraklene fortsetter. Selv om det i begynnelsen virker som om alt fungerer, eskalerer alt snart ut av kontroll.  Parallellt med dette går arbeiderene ved den lokale fabrikken ut i streik, men faren nekter å streike.  Det går ikke lenge før både Judith og faren opplever at verdenen deres raser sammen.

Denne boken er langt mer kompleks enn den gir seg ut for.  Muligens er den for kompleks. Den har et bakteppe av en svært alvorlig voksen situasjon rundt faren som Judith bare forstår bruddstykker av, men som leseren gjenkjenner. Selv har Judith hendene fulle med å ordne opp i sin egen hverdag. Det er også et oppgjør med den religiøse sekten og dens begrensninger. Og i bunnen av alt ligger det uendelig fjerne og avstumpede forholdet mellom far og datter.

Forfatteren Grace McCleen vokste selv opp i en sekt, og nettopp forholdet til religion er flott beskrevet i denne romanen.  Problemstillingene blir tydelig fremstilt.  Om fatalismen.  Om prisen man betaler ved å leve utenfor samfunnet. Om Armageddon og mange av de religiøse teoriene, og om de tragiske konsekvensene de utløser.  Samtidig beskrives sektens mildhet, generøsitet og eksentriske kjærlighet. Judith forsøker å navigere seg gjennom dette religiøse terrenget på egen hånd.  Hun er altfor alene og tror fullt og fast på de rammene hun er gitt.  Hun tror med hele sitt hjerte.  ‘Faith is a leap; you’re here, the thing you want is there; there’s a space between you.  You just have to jump.‘   Det er skremmende å lese hvor mye dette barnet forsvinner inn i en forestillingsverden og åpenbart trenger hjelp.

Grace McCleen har fanget noe vesentlig om barndom med denne skildringen.  Om barns manglende forståelse av hele bildet.  Om deres kapasitet til å være like triste eller glade som voksne med et såkalt mer utviklet følelsesliv. Om deres manglende evne til å skille mellom fantasi og virkelighet, eller å forstå når mennesker rundte dem tøyser eller alvorlige.  Og mer foruroligende, om barnets naturlig selvsentrerte verdenbilde som resulterer i en overbevisning om at de selv har skyld i, eller forutsaker det som skjer rundt dem. Det er nydelig skrevet, med varm humor og tildels smertefullt vakre setninger. En underlig bok, men med en lang etterklang.

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Hmmmm, kjenner at jeg blir nysgjerrig på denne. Det er som du selv sier, alltid en utfordring å ha et barn som forteller, men når det fungerer så kan det bli ganske så bra. En av de mest skremmende tingene med å lese bøker med barn i er hvor tilpasningsdyktige de er. Denne her boken kom i alle fall på leselisten min!

    • Veldig enig i at det er skremmende hvor tilpasningdyktige barn er. Hvordan de kan normalisere selv de mest ekstreme situasjoner.

      Jeg likte godt denne boken. Den er gjennomført og med en oppriktig og søt fortellerstemme. Temaet er veldig spesielt, og det er det jo noe av det flotte med litteratur, at det tar deg steder du ellers kanskje ikke hadde gått og gir nye opplevelser.

  2. Jeg har hørt om denne boken og tenkt at dette er en bok jeg må lese. Etter å ha lest din fine omtale blir jeg enda mer sikker :-)

    Ha en riktig fin dag!

    • Det er en spesiell bok, velskrevet og ganske intens. Jeg håper du vil like den!
      Ha en riktig fin dag, du også :-)

Leave a Comment