The Buddha in the Attic

The Buddha in the Attic er en ganske eksepsjonell bok skrevet av den amerikanske forfatteren Julie Otsuka. Den forteller historien om de unge japanske kvinnene som kom med båt til San Fransisco fra Japan for nesten hundre år siden, for å gifte seg med menn de aldri hadde sett.  Alt de visste om sine fremtidige ektemenn var fra et brev og et bilde de hadde utvekslet med dem.

Romanen er skrevet i første person flertall, ‘vi’.  Det er et sterkt symbolsk grep som skaper en helt egen stemning. Ingen av kvinnenes historiene skildres med mer enn et par linjer. Otsuka gir istedet emosjonell mening og dybde ved å nevne alle skjebnene deres, en etter en. Hun er skriver stramt, behersket, og holder igjen hele tiden.  Det er som den skarpeste skalpell, som skjærer dypt og treffer presist. Resultatet blir forbløffende såre, avkledde og ekte møter.

I åtte kapitler følger vi kvinnene, fra den lange båtturen til møtet med ektemennene som viser seg å ikke ligne på bildene eller engang å ha skrevet brevene sine selv.  Den første natten som unge bruder.  De lange, harde arbeidsdagene med å plukke frukt og bær, jobbe på åkrene eller ligge på knærne og skrubbe gulvene i hjemmene til de hvite.  Deretter barnefødsler og livet som unge mødre med barn som vokser opp og vender mødrene ryggen i forsøket på å tilpasse seg til Amerika.  De opplever også å bli fiender i det nye landet sitt når amerikanerene er i krig med Japan. Tilslutt blir alle japanerne sendt til interneringsleirer.

‘On the boat we often wondered: Would we like them? Would we love them? Would we recognize them from their pictures when we first saw them on the dock? . . .On the boat we could not have known that when we first saw our husbands we would have no idea who they were. That the crowd of men in knit caps and shabby black coats waiting for us down below on the dock would bear no resemblance to the handsome young men in the photographs. That the photographs we had been sent were twenty years old… That when we first heard our names being called out across the water one of us would cover her eyes and turn away — I want to go home — but the rest of us would lower our heads and smooth down the skirts of our kimonos and walk down the gangplank and step out into the still warm day. This is America, we would say to ourselves, there is no need to worry. And we would be wrong.”

Noen av kvinnene har ikke bare reist fra landsbyene og foreldrene sine i håp om et bedre liv, men også fra små barn.

 ‘On the boat we had no idea we would dream of our daughter every night until the day we died, and that in our dreams she would always be three and as she was when we last saw her: a tiny figure in a dark red kimono squatting at the edge of a puddle, utterly entranced by the sight of a dead floating bee.’

The Buddha in the Attic er en slående poetisk bok. Det er også en kraftig bok. Den styrer unna alle klisjéer, og det er ikke en Geisha eller en duftende mandelblomst i sikte.  Den første natten som gifte kvinner er for mange av dem rå og brutal.

‘That night our new husbands took us quickly. . . . They took us even though we bit them. They took us even though we hit them. They took us even though we insulted them .. and screamed out for help (nobody came). They took us even though we knelt down at their feet with our foreheads pressed to the ground and pleaded with them to wait .. They took us cautiously, as though they were afraid we might break. You’re so small. They took us coldly but knowledgeably — In 20 seconds you will lose all control — and we knew there had been many others before us. They took us as we stared up blankly at the ceiling and waited for it to be over, not realizing that it would not be over for years.’

Bruken av ‘vi’ skaper en taktfast rytme gjennom boken. Kvinnene trer bare frem i lyset et øyeblikk før de forsvinner igjen, men det er likevel en blottlagt og bar intimitet. De er navnløse, men fellesskapet gjør dem synlige. Det er sterkt, det er betagende, det er uforglemmelig.

Først når man kommer til det siste kapittelet, forstår man akkurat hvor sterk stemningen Otsuka har bygget opp er.  Fordi da brytes den.  Det siste kapittelet fortelles ikke av de japanske kvinnene lenger, men av de amerikanske, som forteller om livet etter at japanerene har reist.  Det er et platt og nesten dagligdags kapittel, og en massiv skuffelse.  Det kunne også med fordel ha vært enda mer anderledes for å virkelig fremheve kontrasten.  Man lengter tilbake til de tidligere kapitlene og magien man fant der. Men de japanske kvinnene har forsvunnet like brått som de kom.  ‘ All we know is that the Japanese are out there somewhere, in one place or another, and we shall probably not meet them again in this world.’ 

Du kommer til å se The Buddha in the Attic liggende fremme i bokhandlene, på engelsk, og etter hvert sikkert oversatt til norsk.  Da skal du kjøpe to kopier, en til deg selv og en til en venn. For dette er en bok du både har lyst å eie, og å dele.

 

Relaterte innlegg:

7 Comments

  1. Bestilt. Takk for tipset!

    • Gleder meg til å høre hva du syns om den, tror du vil like den veldig godt. Jeg falt pladask! :-)

  2. The Buddah in the Attic høres ut som en utrolig flott roman. Jeg fikk gåsehud da jeg leste utdragene du har tatt med. Som alltid en nydelig omtale!

    God søndag :-)

  3. Du skriver sdå godt om så mange interessante romaner. Denne har jeg sett på, men vært usikker på om jeg skulle kjøpe, nå¨fikk jeg veldig lyst.

  4. Silje, tusen takk! Det er en poetisk bok, og jeg fikk også gåsehud da jeg leste deler av den!

    Bokelskerinne, Tusen takk, så hyggelig av deg :-) Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg glemte å skrive i anmeldelsen at den er kort, under 150 sider, og det gjør jo også at det er lettere å finne tid til å lese den innemellom alt det andre vi har å lese!

  5. Ufattelig alle romanene du leser og skriver så inngående og fengslende om. Har lyst å få fatt i dem alle. Minner denne om , ja hva het den, om japanske familiers interering i USA under krigen. «Vertshuset ved…..»?
    Det er morsomt og interessant at så mange forfattere driver forskning og får frem tidstypiske hendelser fra år tilbake. Leste nettopp P.D. James siste bok om et mord som bygger på Pride and Prejudice karakterer. Velskrevet og fanget livet rindt 1800. Men det er jo ingen bok som gir noe hjernegymnastikk eller bestående tanker.Skal absolutt bestille The Buddha in the Attic, tittelen er jo meget avslørende. Mathilde

    • Mathilde, tusen takk :-)

      Jeg er veldig enig i hvor spennende det er at forfattere forsker og får frem tidstypiske hendelser. Det ligger så mange gode fortellinger begravet i historien. Du vil like The Buddha in the Attic.

      ‘Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt’ — jeg har ikke lest den, men ja, den handler om den samme tiden.. den står på leselisten min!! :-) Otsukas første bok When the Emperor Was Divine handler også om interneringen, og skal også være fantastisk. På en måte er The Buddha in the Attic en slags forløper til den.

      Leste PD James sin Pemberley bok og har anmeldt den her på bloggen, herlig! Men kanskje bedre som Jane Austen enn som PD James!

Leave a Comment