Great Expectations av Charles Dickens

Jeg hadde glemt hvor utrolig morsomt det er å lese Dickens.  Om snaut en uke, 7 februar, er det nøyaktig to hundre år siden det litterære geniet ble født.  Det er en glimrende anledning til å gripe fatt i en av bøkene hans.

Great Expectations er fortellingen om foreldreløse Pip som tar tidenes sosiale sprang fra en enkel smedlærling til å bli en ekte gentleman. Hva ambisjonen koster ham som menneske og hvordan han kan finne veien tilbake til sitt ekte jeg er hovedtema i denne sterkt moralske viktorianske romanen.

Det britiske samfunnet på attenhundretallet gir et fargerikt bakteppe i boken og er så herlig levendegjort at det nesten overskygger handlingen. Og det skal godt gjøres.  For Dickens var en genial og intuitiv historieforteller og i Great Expectations fyrer han på alle kanoner.  Fantastiske karakterer. Overraskelser i beste såpeopera stil. Humor. Drama. Kjærlighet. Mysterier.

Tro meg, dette er en høyt elsket bok som er blitt gjenstand for beundring og diskusjon siden den først kom ut som en serie i 1861. Great Expectations har så mange lag og tema at alt fra ungdomsskoleelever til doktorgradstudenter har hatt hendene fulle med å analysere og kommentere boken i nå altså 150 år. Dette er et åpenbart bokvalg for en engelsklærer.  Det er også selv i dag den perfekte bokklubb boken. Det er så mye forskjellig å gripe fatt i.  Line på bloggen Lines Bibliotek har tatt initativet til en felles lesing av denne boken, og i dagene fremover kommenterer og anmelder opp mot femten norske bokbloggere den.  Jeg håper du tar turen over til Lines Bibliotek for å lese Lines og andres syn på Great Expectations.

Boken har en fantastisk åpning og en like berømt slutt.  Den begynner med unge Pip som sitter gråtende på kirkegården en aften og ser på gravstøttene til sine foreldre og søsken da en rømt fange brått hopper frem av skyggen og beordrer den skrekkslagne Pip til å tie still.  «Keep still, you litte devil, or I’ll cut your throat!» Snakk om dramatikk!  Slutten er spesielt berømt fordi den har to versjoner, en mørkere som kanskje passer bedre til bokens tema, men som ble skrinlagt til fordel for en mer romantisert som passet massemarkedet.  Eller som en anmelder skrev på internett et sted;  én slutt for Sundance Film Festival og én slutt for Hollywood. Det er selvfølgelig Hollywood versjonen som fremdeles er den mest brukte i dag.  Forskjellen mellom de to?  Om Pip får kvinnen han elsker eller ikke.

Etter at jeg var ferdig med Great Expectations brukte jeg et par timer med å utforske internett for å sette meg litt inn i alle analysene og tolkningene av boken som finnes der ute.  Det er virkelig morsomt og anbefales alle!  Her kan man sette seg inn i alt fra Darwinismens betydning for Great Expectations til Kristendommens innflydelse (boken åpner på julaften, Magwitchs skip er en parallell til Noas Ark). Google kom for eksempel opp med over 8 millioner resultater når jeg søkte ’ moral Great Expectations’.  ‘Great expectations and women’ ga bortimot 4 millioner treff.  Alle tenkelig sider ved denne boken har blitt utforsket. Til slutt søkte jeg noe helt vilkårlig og særdeles tøysete, nemlig ‘great expectations, Dickens and chickens ’. Det ga 1,400 000 resultater!

Her er noen av mine favoritt aspekter ved Great Expectations som jeg ikke tenkte over før det ble påpekt for meg:

Hender som motiv:  det gjengående bildet av hender knytter sammen forskjellige tema i boken. Det er beskrivelser av hender for svært mange av skikkelsene.  Ofte med sterk symbolikk.   Bindys hender som først er skitne men etter hvert blir rene og velpleide. Estellas hender kontra Mollys arr.  Magwitch som rekker hendene frem til Pip som helst ikke vil ta i ham. Men de holder hender på dødsleiet hans.  Pips brente hender er også et renselses symbol.

Et annet poeng som fascinerte meg er hvordan Dickens bruker prinsippet om par. Fra begynnelsen av blir nesten alle elementene i Great Expectations enten speilet eller duplisert senere i boken.   Det er to fanger på rømmen.  To invalider.  To kvinner som interesserer Pip. To hemmelige velgjørere.  To voksne som forsøker å forme barn for deres egen interesse.

Dickens far ble kastet i gjeldsfengsel når Dickens var 12 år gammel.  Selv ble han sendt vekk for å jobbe i Warren’s blacking (skopuss) factory, med andre fattige gutter. Det preget ham resten av livet. Dickens kritiserer både samfunnet og justissystemet slik det fungerte på attenhundretallet. Helt fra begynnelsen av Great Expectations er fanger og fengsel et tema. Pip er skremt av Magwitch fordi han er kriminell. Når han treffer ham igjen, er han direkte frastøtt av ham.  Mot slutten av boken har Pip likevel erstattet samfunnets moral med sin egen, og han ser Magwitchs verdier og storhet.

En av hovedmoralene i Great Expectations er nettopp at gode verdier og lojalitet er viktigere enn ambisjon og penger. Dickens kritiserer klassesamfunnet, men paradoksalt nok kan man også argumentere at han samtidig underbygger klassesamfunnet fordi han viser hvor viktig det er å forbli tro mot sine røtter.  Den enkle arbeideren (Joe), som ikke har andre sosiale ambisjoner enn å forbli en smed, er idealisert og romantisert. Sosial mobilitet er pretensiøst og ikke oppmuntret. Det er ikke noe ‘American dream’ i sikte, der den fattige underdog gjennom hardt arbeid velfortjent blir en vellykket, rik borger som lykkelig ender opp med kvinnen han elsker.  Tvertimot, Dickens hinter jo bare på slutten om en fremtid mellom Pip og Estella etter han i første utkast utelukket det helt. Det er spesielt interessant siden Dickens selv kom fra en fattig bakgrunn og ble etter hvert eventyrlig berømt og rik.

Til tross for den formidable dybden og alle de interessante elementene, er likevel hovedgleden for meg ved å lese Dickens de fantastiske levende og visuelle karakterene hans. De er kanskje det Dickens er aller mest kjent for. 150 år etter at han skapte dem er de fremdeles legendariske. Pip. Nicholas Nickleby. Little Nell. Uriah Heep. Ebenezer Scrooge. Oliver Twist. Fagin.  Mr. Wopsle. Bare navnene i seg selv var for eksempel en stor inspirasjon for JK Rowling med Harry Potter.  Navnene former og reflekterer personlighetene og egenskapene til karakterene.  Dickens var også mesteren av skurker, med intelligente, fler-dimensjonale og likevel frastøtende antagonister. Frydefullt!

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om barn som fortellerstemme i bøker her på bloggen, og Dickens var mesteren også her.  David Copperfield og Oliver Twist er fremdeles blant de beste eksemplene noensinne på romaner der barn har hovedrollen.  De er tillatt kompleksitet, med uskyldighet men også kalkulerende og slue sider.  I Great Expectations har Pip en slags dobbel fortellerstemme: den ene er Pip som barn, mens den voksne Pip kommenterer også underveis.

Dette året er fullt av Dickens produksjoner, arrangementer og festivaler. Man kan knapt åpne en engelsk avis uten å lese om ham. Hvorfor ikke benytte den anledningen jubileumsåret så rikelig gir til å stifte bekjentskap med eller lese om igjen den store mesteren?  Kanskje vil du finne, som meg, at etter å ha lest all verdens andre bøker er Dickens fremdeles lys og livlig, mørk og tankevekkende,  og akkurat like aktuell som noensinne.

Pur glede.

Relaterte innlegg:

15 Comments

  1. «Jeg hadde glemt hvor utrolig morsomt det er å lese Dickens.» Nøyaktig det samme tenker jeg, og er jublende glad for at jeg ennå har størstedelen av forfatterskapet hans til gode. Veldig fint innlegg! Det er bra du nevner alle de ulike tolkningene og analysene man kan finne av boken, for folk har virkelig fokusert på mye forskjellig i resepsjonen av Store forventninger. Ved å sette seg inn i noe av det, får man enda mer ut av denne herlige boken. Jeg satte stor pris på forordet i min utgave (av Henning Hagerup) og gleder meg til etterord av John Irving.

  2. For en fantastisk anmeldelse! Her lærte jeg mye jeg ikke visste fra før. Det som kanskje fascinerte meg mest var at han skriver om hender. Det hadde jeg totalt oversett. Jeg sitter og tenker tilbake, men ingen hender 🙂 Det andre var det med ting i par. Det hadde jeg heller ikke oppdaget!
    Det er så bra å lese sånne flotte anmeldelser av bøker en har lest selv, for så å oppdage helt andre sider av boken en jo også har lest!
    Fantastisk!

  3. Likte virkelig innlegget ditt, her var det mye spennende som dukket opp. Har heller ikke tenkt over hendenes betydning i boken, men artig lese det i ettertid og prinsippet om par hadde jeg heller ikke tenkt over:)

    Kjempebra bok!:)

    Ha en riktig god søndag videre!:)

  4. Grundig og god omtale. Jeg liker så godt at flere bloggere skriver om forfatteren og litt rundt boka, altså ikke bare hva som skjer. Handlingen er jo ofte kjent når det gjelder klassikere, så det er veldig interessant å lese om de forskjellige analysene. Spesielt likte jeg det du skrev om par, jeg har aldri tenkt på at forfattere kan bruke det som et virkemiddel, men Dickens er nok ikke den eneste som har gjort det, selv om jeg per nå ikke kommer på noen andre. Takk for interessant lesing.

  5. Line, enig med deg; en herlig bok. Jeg glemte forresten å nevne en tolkning jeg kom over om Pip, han er nemlig masochist!!! Fordi søsteren har slått og skreket til ham, og han ikke hadde noen mor, forbinder han kvinner med smerte. Derav attraksjonen til den kalde Estella. Ja, utrolig mange tolkninger ute og går; det gjør det jo ekstra morsomt å lese boken.
    Astrid Terese, tusen takk. Spesielt fordi jeg likte så godt din anmeldelse 🙂
    Isabella, tusen takk! Kan tro jeg storkoste meg når jeg leste om boken på nettet etterpå. Som det med hendene 🙂
    Karin, tusen takk. Jeg visste heller ikke det med par, og ble helt fascinert av det. Jeg lurer veldig på om Dickens var overhodet bevisst disse teknikkene eller om han bare skrev slik helt naturlig og intuitivt, og om virkemidlene ble identifisert av andre, etterpå.

  6. Du får alltid med så mye interessant som jeg ikke vet om. Tror jeg skal prøve å følge ditt eksempel og bli grundigere i mine omtaler.

    «Lys og livlig, mørk og tankevekkende» er en særdeles passende beskrivelse. Det er nettopp disse kontrastene som gjør Dickens så spennende, selv om det hender jeg klager på hans moralisering og sentimentalitet. Jeg liker best det mørke og tankevekkende, men likevel elsker jeg karakterbeskrivelsene hans som er så fulle av liv og som til tider er urkomiske.

    Strålende omtale!

    • Tusen takk 🙂
      Egentlig pleier jeg jo aldri å lese så mye OM en bok, det får holde å lese boken selv, men jeg ble helt fascinert av den enorme mengden av stoff som finnes om denne og sikkert de andre Dickens bøkene. Den blir satt i sammenheng med all verdens teorier og en del åpenbart indivuelle teser ( som den om at Pip er masochist). Det er så mange vinklinger på boken fra andre felt ( kunst, psykologi, geografi, arkitektur, sosiologi, kvinnesyn osv osv ) og det jo kjempespennende å lese.
      Og jeg ser det du sier om at han rett som det er kan skli over i det sentimentale eller i moralisering. Ikke minst gjør mange av filmene og TV produksjonene det også. Gleder meg forøvrig til å se den nye BBC filmatiseringen av Great Expectations!

  7. Enig med alle i at dette var en strålende omtale. Den eneste jeg rakk å lese igår før jeg bestemte meg for å gjøre unna egen Dickenslesing for jeg koste meg med resten. (nå skal jeg lese alle de andre).
    Ble inspirert av innlegget ditt, da jeg i utgangspunktet tenkte det kom til å bli slitsomt å skrive om ei bok som alle vet alt om
    , alt er tydligvis relativt.

    (jeg reagerer forresten motsatt av Labben – og tenker når du skriver så grundig og inspirerende kan jeg slappe av og ta slapsticken -)

  8. Så hyggelig,- tusen takk 🙂 Boken har så mange fasetter at det er bare å skrive en personlig anmeldelse…gleder meg til slapsticken!!!

  9. Knallbra, rett og slett 😀

    • Tusen takk SIlje! 🙂

  10. Jeg skrev det under en av de andre anmeldelsene; jeg ble overrasket over hvor utrolig morsomt Dickens skrev! Karakterene er så komplekse, og ofte tåpelige, jeg humrer og ler 🙂
    Veldig interessante teorier og analyser du fremmer, jeg skal fortsette å følge med på din blogg!

    • Tusen takk! Og utrolig hyggelig å høre at du vil følge med på bloggen videre 🙂

  11. Jeg synes også dette var en veldig fin omtalte av en fantastisk klassiker. Jeg husker mest episoder fra boken. Før jeg leste boken var det en tidligere kollega av meg (nå professor i litteratur) som holdt på å le seg ihjel når han snakket om boken, på grunn av han som ble levende når han gikk fra jobb, til sitt hus på en liten øy i Themsen, og munnen ble mer og mer som en postboks når han vendte tilbake til City. Det er jo en fantastisk skildring. Og jeg husker også disse barna som ble oppdratt med vekselsvis å tumle rundt og bli lagt. Det er slike episoder som gleder meg sånn når jeg leser.
    Jeg vil lese mer Dickens!Har ikke lest så mye, men lastet nylig ned Oliver Twist på Kindlen min, så jeg er for såvidt klar. Takk for denne!

    • Tusen takk Solveig. Jeg er så utrolig enig med deg, det er disse episodene fra Dickens som så herlige og som man husker virkelig lenge etterpå. Spennende at du skal gå i gang med Oliver Twist. Jeg fikk også veldig lyst å lese mer Dickens nå!!! 🙂

Leave a Comment