Darcy og Wickham i Døden kommer til Pemberley av PD James

Det er så hyggelig å få et gjensyn med Pemberley.  Hvordan er det egentlig med Elizabeth og Darcy?  Hva har de gjort i månedene eller årene siden du besøkte dem sist?  PD James har skrevet en hyllest til Pride and Prejudice, eller Stolthet og fordommer som klassikeren heter på norsk.  Og med boken demonstrerer den enognitti år gamle krimdronningen at hun fremdeles behersker både grundig bakgrunnsforskning, nøye planlegging og psykologisk dybde. Samtidig gjenskaper hun Austens elegante engelsk språk og tone lekende lett.

Death Comes to Pemberley åpner med en rask oppsummering av hovedhendelsene i Pride and Prejudice, men humoristisk gjenfortalt som sladder blant nabofruene. ‘Miss Lizzy had been determined to capture Mr Darcy from the moment of their first meetingn.  And when the extent of her strategy had become apparent it was agreed that she had played her cards very skillfully’  Det er nå seks år siden Elzabeth og Darcy giftet seg. To små arvinger sover på barneværelset og alt er velstand og harmoni.  Elizabeths elskede søster Jane og Bingham bor like ved.  Elizabeths foreldre på mer betryggende avstand i Longborn. Og Lydia?

Det er natten før det store høstballet og Elizabeth er sliten etter å ha oversett forberedelsene hele dagen.  Det tar krefter å beordre inn blomster fra veksthuset, må vite, og i tillegg har oberst Fitzwilliam nettopp fortalt henne at han har dype følelser for Georgiana. Men det samme har Henry Alveston, en kjekk ung advokat, og det ser ut som om det er ham Georgiana foretrekker. Problemet er at han ikke er en fornem greve som Fitzwilliam, men bare en baron, om enn en vakker en. Elizabeth har derfor mye å tenke på da en vogn bråkjører gjennom parken og inn på gårdsplassen til Pemberley.  Ut kommer Lydia Wickham. Hun skriker at mannen hennes er blitt myrdet!

Men det er han selvfølgelig ikke.  PD James er en alt for rutinert forfatter til å ta livet av den mest ufordragelige personen Darcy kan tenke seg.  Nei, langt ifra. Wickham lever i beste velgående og skaper trøbbel i god, gammel stil. ‘Darcy walked in bitterness of spirit broken from time to time by surges of anger.  Was he never to be free of George Wickham?’

Det første som må sies om denne boken er at som en Austen hommage fungerer den.  PD James er erfaren nok og intelligent nok til å unngå alle fallgruber når man omskriver eller viderefører en av de mest oppskattede engelske klassikerene noensinne. Det er ikke mange som kunne ha skrevet dette, men PD James leverer en gjennomtenkt og nøye historisk korrekt bok.  Man merker at hun har analysert Pride and Prejudice ut og inn, og at hun elsker boken. Hun stiller de riktige spørsmålene ved hver enkelt karakter og besvarer dem på en grundig og god måte. Det ligger masse arbeid bak.  Derfor kan jeg ikke tro annet enn at de fleste Jane Austen die-hards vil ha glede av å lese dette.  Hun griper også fatt i en del tvister fra den opprinnelige boken som kanskje ikke kommer godt nok frem og utforsker og tydeliggjør dem. Poeng hun tydeligvis ikke opplever at Austen forklarte godt nok blir her kjærlig beskrevet i mer detalj.  Det gjør det ikke bare morsomt, men givende å lese boken. Man forstår ganske enkelt Pride and Prejudice mye bedre.

Paradoksalt nok fungerer ikke boken like godt som krim. Jeg  har lest en del av kriminalromanene til PD James. Denne boken tynges ned av et midtparti der vi blir kjent med en rekke skikkelser vi egentlig ikke bryr oss om, og en lang rettsprosedyre vi heller egentlig ikke bryr oss om, der tempoet blir for langsomt.  Tilslutt faller alle kortene på bordet samtidig, og alt blir forklart. Det ville vært bedre med mer intrige og spenning underveis.  Ikke minst et mord eller to til. PD James er så opptatt av å skrive som mesteren Austen at hun faktisk glemmer å skrive som mesteren PD James.

Jeg må også inrømme at jeg savnet en del ting.  Jeg ventet spent og som et barn på herlige, komiske skikkelser som Mrs. Bennet og Mr.Collins, men de dukker ikke opp i det hele tatt.  En liten gjesteopptreden hadde vært et kjærkomment avbrekk fra den overdetaljerte rettsaken.  En annen ting som ikke eksisterer i denne boken er de fantastiske meningsutvekslingene mellom Elizabeth og Darcy som gir Pride and Prejudice slik nerve. Engelsk litteraturs mest berømte heltinne er ikke like kvikk og spirituell som før, men er blitt en moden, omsorgsfull og ansvarsfull husfrue. Sukk! Det var vel kanskje bare å forvente.

Darcy er den karakteren som man lærer mest om ved å lese denne boken.  James har tolket ham nyansert og fint, og han har en helt annen plass i denne boken enn i Pride and Prejudice.  Det er likevel de samme temaene som opptar ham, men han modnes og kommer til nye erkjennelser underveis.  Spennende.

Boken gir en fin kontrast mellom livet på det praktfulle godset og livet til tjenerskapet.  Det er for oss en naturlig sammenligning, men en som ikke ville falt Austen inn.  Hun ville heller aldri ha gitt ordet til butleren eller tjenestepiker som her har egen fortellerstemme i boken.  Men James er en moderne enognitti åring, og det beriker å vite mer om helheten rundt godset. Det gjør boken mer kontemporær. Det gjør også at det er lett å se for seg at dette ville være en utrolig stemningsfull film i hendene på Julian Fellowes eller en tilsvarende filmskaper.

Ingen skriver Jane Austen som Jane Austen.  To hundrede år etter hun levde når hun oss fremdeles med sin lysende samfunnskritikk, intelligens og humor.  Men av de over 70 bøkene som er omskrivninger eller videretolkninger av verkene hennes, må Death Comes to Pemberley være blant de bedre. Fornøyelig.

Relaterte innlegg:

7 Comments

  1. I jungelen av austen-oppfølgere virket denne svært lovende, en kjent forfatter som skriver Austen. Leste for lenge siden et makkverk som het Pemberly, der Elizabeth var barren og alt var elendighet, anbefales ikke -)

    Har fremdeles ikke bestemt meg om jeg skal lese den
    – til tross for fristende omtale!

    • Elizabeth som barren hørtes dystert ut!!
      Dette er derimot hyggelig lesing, men det er så utrolig mange gode bøker å lese og alt for liten tid… Jeg leste den av ren nyskjerrighet, og syns den har mange fine sider.. men forstår ærlig talt veldig godt at den ikke blir prioritert høyt på leselisten. Kanskje som lettlest sommerlektyre?

  2. Jeg fikk boken i posten i dag og gleder meg som en unge til å lese den! Etter å ha lest anmeldelsen din, ble jeg bare enda mer spent. Siden jeg ikke er blodfan av krimforfatteren P. D. James, men desto større fan av Jane Austen, høres det ypperlig ut at det austenske er mer fremtredende. Men vi får se.

    • Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boken, –spesielt fordi jeg ikke kjenner noen som har lest den enda, og lurer på hvilke opplevelser/observasjoner andre vil ha:-))

  3. Hei, fant denne bloggen tilfeldig 🙂

    Ta en titt her:
    http://www.egedenne.com/2011/11/introduser-din-blogg.html

    Kanskje du vil bli med?

  4. Jippi! Du er veldig overbevisende. Jeg skjønner ut i fra alle omtalene jeg har lest at jeg ikke kan motstå denne lenge nå, selv om oppfølgere til Austen egentlig er fy-fy. Den perfekte påskekrim for meg, og som Line sier, om krimdelen er nedtonet til fordel for det austenske, så er det ikke meg imot!

    • PD James skriver så sømløst i samme stilen at det nesten ikke oppleves som en oppfølger! Gleder meg til å høre hva du syns om den, som påskekrim er den jo perfekt! 🙂

Leave a Comment