Shakespeare ‘avsløres’ i ny film Anonymous

Den nye Shakespeare filmen Anonymous handler om hvordan alle verkene til Shakespeare ikke var skrevet av Shakespeare selv men derimot av Edward de Vere, jarlen av Oxford.  Denne teorien dukker opp med jevnlige mellomrom, og nå ønsker filmskaperne å blåse liv i hypotesen igjen.

Ifjor kom Contested Will av James Shapiro fra Colombia University.  Boken var ment å ta et endelig oppgjør med alle de forskjellige teoriene om hvem det egentlig var som skrev Shakespeare sine verker.  Blant de mange som mente at Shakespeare ikke kunne ha skrevet dem selv var Mark Twain, Charlie Chaplin, Orson Welles og Sigmund Freud.  Det måtte ha vært en annen. Var det jarlen av Oxford, Francis Bacon, eller Christopher Marlowe? Eller kanskje dronning Elisabeth selv?  Shapiro analyserer frem og tilbake og konkluderer med at den som skrev Shakespeare var…Shakespeare.  Her på bloggen har jeg forresten tidligere anmeldt Shapiros glimrende Shakespeare biografi 1599: A Year in the Life of William Shakespeare.  Den fokuserer på kun ett eneste år i hans liv, 1599. I løpet av det året gikk Shakespeare fra å være forfatteren av lystige komedier som The Merry Wives of Windsor og The Merchant of Venice til det filosofiske og psykologiske geniet som skrev Hamlet.

Nå er imidlertid jarlen av Oxford leiren igjen i full gang med å fremme sin kandidat, og åpenbart for å promotere filmen med Rhys Ifans, Rafe Spall og Vanessa Redgrave .  I en interessant artikkel i The Daily Telegraph, Only foolish snobs don´t believe in William Shakespeare igår skriver Allan Massie at bare ‘tåpelige snobber’ tror at Shakespeare aldri i livet kunne ha skrevet verkene selv.  Ikke bare Shakespeare, men også giganter som Charles Dickens og Keats var tross alt uten universitetsutdannelse. Det meste av den historiske og geografiske  kunnskapen Shakespeare trekker fra var oversatt til engelsk og lett tilgjengelig.  I tillegg er det tydelige spor av nesten alle skuespillene til Shakespeare.  Mange ble skrevet om, redigert, eller er omtolkninger av allerede eksisterende skuespill.

Massie forklarer det slik:

‘Shakespeare, like a Hollywood hack, is often reworking others’ material, improving on it, certainly, but still reworking. One should think of him being required by his partners in the theatre to make them a new play, often by acting as what we would today call a script-doctor, adapting an already existing but inadequate text. All the evidence suggests that he worked very closely with his colleagues, some of whom, especially the clowns, may have contributed lines to the text that was performed. In short, Shakespeare was working in a way familiar to many writers today who may be commissioned to turn a novel into a film, or to write a drama-documentary, using material in the public domain, on, say, the Falklands or the Iraq war.’

På slutten av artikkelen er det artikkelforfatteren selv som er  herlig snobbete da han ikke kan dy seg for å legge til: ‘The trouble with the Shakespeare authorship fantasists is not that they usually know very little about the Elizabethan and Jacobean theatre, though this is the case, it’s that they know even less about how poems and plays (or indeed novels) get written. And the trouble with Hollywood directors is, they don’t really care.’

 

 

 

 

Relaterte innlegg:

Leave a Comment