Bookerprisen 2011

I morgen kåres vinneren av Bookerprisen 2011. Så hva bør du vite om Bookerprisen iår?

De seks nominerte bøkene som utgjør Bookerprisens Shortlist forventes av kritiske lesere verden over å være de seks beste engelskskrevne romanene som er utgitt det siste året i Storbrittania, Irland eller i hele Commonwealth; Syd Afrika, Australia, India, Pakistan, Bangladesh eller Canada. De seks finalistene er valgt ut fra 12 bøker som er en slags semi-finale, Bookerprisens Longlist eller også kalt The Booker Dozen. Bookeprisen hedrer boken direkte, ikke forfatteren, slik som for eksempel Nobelprisen som gis til en forfatter og hele hans forfatterskap. Det er verdens mest prestisjefylte bokpris, og vinneren vil møte et pressesirkus morgenen etter og utover de neste månedene han eller hun ikke har sett maken til.

Hvert år skiftes juryen som velger Bookerprisen ut. I år er det et knippe uvanlig svake bøker som er nominert, og det er knapt noen som ville finne på å kalle finalistene for årets seks beste romaner. Ikke for det, hvert år dukker det opp en eller annen bok på listen som Bookerjuryen har forelsket seg i, uten at resten av verden helt forstår hvorfor. En gang i blant vinner tilogmed en slik bok, som da DBC (Dirty But Clean) Pierre vant med Vernon God Little i 2003, basert på en high school massakre, og alment kjent som den dårligste vinneren i moderne Bookerhistorie. Likevel har kritikken vært skarp i år, i den grad at en alternativ pris er blitt stiftet i høst.  Den kalles enn så lenge The Literature Prize. Prisen leter nå etter en økonomisk sponsor, slik Man Bookerprisen og Orangeprisen har.  Målet er » to establish a clear and uncompromising standard of excellence». De håner årets Bookerjurys prioritering av lettleste bøker fremfor litterære kvaliteter. «We believe that the public deserves a prize whose sole aim is to celebrate the very best novels published in our time».  Prisen støttes allerede entusiastisk av tidligere Bookervinnere som John Banville og Pat Barker, og av kjente forfattere som David Mitchell og Mark Haddon.  Får denne prisen økonomisk tyngde bak seg vil The Literature Prize (forvent at prisen får navnet til sponsoren) kunne true Bookerprisens posisjon som verdens viktigste litterære pris.

Dette øker presset på årets Bookerpris, og det blir viktig å finne en vinner som redder æren.  For kritikken av juryen er helt legitim. Det er en svak kortliste, og flere av bøkene har skutt gullfuglen ved å bli inkludert i et selskap de åpenbart ikke hører hjemme. Snowdrops av AD Miller er så lite kvalifisert at det bare er pinlig. Half Blood Blues er heller ikke blant årets seks beste bøker, med mindre Bookerjuryen ikke har lest mer enn seks bøker. Pigeon English er en simplistisk roman som jeg mener egentlig er en ungdomsbok, men med et svært sterkt budskap om voldelig gjengkultur blant tenåringer som på sett og vis gjør den immun mot kritikk. Spesielt velskrevet er den ikke, men det er typisk en bok som faktisk kan vinne prisen.

Da sitter vi igjen med tre bøker. Jamrach´s Menagerie er en herlig roman av den gamle sorten, tenk Dickens blandet med Moby Dick eller Master and Commander. The Sisters Brothers om to godmodige men psykopatiske cowboyer er i mine øyne den mest velskrevne boken, skrevet i pikaresk roman stil. Gjennomført og sterkt levert. Til slutt er Julian Barnes nominert med The Sense of an Ending, en nydelig bok, med litt vaklende plot, der Barnes er i sitt beste melankolske hjørne. Alle som ergrer seg over listen, vil bli glad hvis Julian Barnes vinner fordi han er en helt vidunderlig forfatter som er blitt Bookernominert tre ganger før, og mer enn fortjener å vinne. Om boken virkelig er blant de seks beste i år er jeg derimot ikke sikker på. Jeg holder på å lese On Canaan’s Side av Sebastian Barry akkurat nå. Den kom ikke med på Shortlist. Likevel er det foreløpig den beste boken jeg har lest blant de Longlist nominerte, og i mine øyne burde den soleklart ha vært på Shortlist, og kanskje tilogmed vunnet hele prisen. (Hør bare den vakre begynnelsen:   ‘Bill is gone. What is the sound of an eighty-nine-year-old heart breaking? It might not be much more than silence, and certainly a small slight sound.’) On Canaan’s Side er bare en av flere virkelige gode bøker som årets Bookerjury skjødesløst har valgt vekk fordi de ikke er ‘lettleste’ nok.

Tirsdag kveld kåres vinneren i Guildhall i London. Jeg kommer til å samles med syv venninner i Oslo slik jeg har gjort i ti år nå til en bedre middag mens vi venter på vinneren. Vi har en Bookerklubb, en Booker bokklubb der vi leser og diskuterer de seks finalistene på Shortlist i ro og fred i løpet av vinteren. En ypperlig måte å kombinere gode samtaler, god mat og interessant litteratur. Opp gjennom årene har vi lest mange fantastiske romaner. In the Line of Beauty, White Tiger, Cloud Atlas, The Night Watch, Darkmans, The Inheritance of Loss og Never Let Me Go er bare noen av dem. På årets Shortlist er det kun The Sisters Brothers som holder det samme høye litterære nivået.

Hvilken roman tror jeg vil vinne? Det er som alltid helt umulig å vite, men hvis jeg skulle gjette ville jeg kanskje resonnert slik: Bookerjuryen har fått så mye kritikk at det er nødt å påvirke dem.  De kan ikke se bort ifra det i år, og all argumentasjon i morgen kveld om hvorfor vinnerboken er den beste boken, må taes med en klype salt.  De må sikre seg.  Velger de Half Blood Blues eller Snowdrops vil de garantert møte enda mer sviende kritikk, og det vet de. Hvis juryen ønsker å trassig demonstrere at de gir helt blaffen i kritikerne, velger de en av dem. Likevel virker det både uansvarlig og usannsynlig. Pigeon English er jokeren som kan vinne, men den fortjener det ikke.

The Sisters Brothers av stortalentet Patrick deWitt hadde derimot fortjent å vinne. I tillegg er den skrevet av en kanadier, som taler for at den kan vinne, fordi det er nesten ti år siden en annen kanadier,  Yann Martel i 2002 vant prisen med Life of Pi.  Likevel ble søsterprisen til Bookerprisen, den Internasjonale Bookerprisen vunnet av kanadiske Alice Munro i 2009.  Det som taler mot The Sisters Brothers er at en annen komedie, The Finkler Question, vant ifjor, og Bookerjuryen varierer gjerne ikke bare nasjonalitet men også sjangeren til vinneren. Det ville være uvanlig å velge en humoristisk bok to år på rad. Juryen kan også mene, eller ha fått hint om,  at de trenger en ‘tyngre’ bok for å redde æren til prisen som har hatt et dårlig år i år.  Sikkert er det at The Sisters Brothers hadde vært en strålende vinner.

Likevel tror jeg prisen går til enten The Sense of an Ending av Julian Barnes eller Jamrach’s Menagerie av Carol Birch. Det er to svært trygge og uangripelige valg for Bookerjuryen. Hvis juryen vil stille all den pinlige kritikken flatt ut velger de kritikerfavoritten The Sense of an Ending. Julian Barnes har skrevet fantastiske bøker i en årrekke og er en naturlig vinner av prisen. Hvis Bookerjuryen derimot tar kritikken til rette men samtidig vil markere litt eget terreng og demonstrere at de ikke danser etter litteraturkritikernes pipe, velger de sannsynligvis Jamrach’s Menagerie. Skrevet av Carol Birch, vil det vise Bookerprisens evne til å løfte relativt ukjente forfattere frem i rampelyset og mot velfortjent berømmelse.

Da ønsker jeg alle en god Bookerpris dag imorgen:-)

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Interessant. Uten å lest ei eneste av bøkene, kun et fåtall av sirkelomtalene, føler jeg etter å ha lest innlegget ditt, at jeg heller mot Barnes, eller cowboyene (skal lese SisterBrother innlegget etterpå). Det kan komme av ego grunner og at Barnes står klar i hylla. For vinneren må jo leses og da er det greit, med noe man allerede har (lånt).

    Spennende at du er bookerekspert med eviglang lesesirkel.

    • Topp! Håper du liker både Barnes og The Sisters Brothers.
      —Er ikke Bookerekspert men heller Bookerentusiast:-))

  2. Eg elsker dette innlegget, og følger herved bloggen din;-)

    • Så utrolig hyggelig! Tusen takk:-)

Leave a Comment