The Sisters Brothers

Uimotståelig anti-western av Patrick deWitt

The Sisters Brothers er en uimotståelig pikaresk roman om de to psykopatiske cowboyene Eli og Charlie Sisters. Brødrene er leiemordere for the Commodore og er på vei fra Oregon til California midt i gullrushet i 1850 for å finne sitt neste offer.  Det blir en reise av de sjeldne når de krangler, sloss, drikker og besøker bordeller underveis. Tittelen i seg selv, med de to beryktede og fryktede brødrene som heter nettopp Sisters i etternavn, viser komikken du har i vente.

En pikaresk roman (fra spansk picaresca, fra pícaro, skøyer, kjeltring, vagabond) er en humoristisk og satirisk type roman der hovedpersonen er komisk og full av mangler og laster. Miguel de Cervantes’ Don Quijote er et klassisk eksempel. Selve strukturen er løst sammensatte episoder som følger hovedpersonens liv, og der han gjerne treffer andre tilsvarende tragikomiske skikkelser på sin vei. Patrick deWitt viser med denne boken at han ikke bare mestrer genren, han briljerer. Coen brødrene har sikkert banket på døren for å kjøpe film rettighetene allerede.

De to brødrene er hitmen og døden er deres profesjon. ‘There are many kinds of death.’ I counted them off on my fingers. ‘Quick death, slow death. Early death, late death.  Brave death, cowardly death.’

Eli Sisters er en den uforglemmelige hovedpersonen og bokens jeg-karakter. Uskyldig og naiv, men med en sterkt voldelig tilbøyelighet, er han på slankekur og drømmer om pensjonere seg som morder for å istedet starte en butikk. Av en tannlege får han en tannbørste, og gleden er stor over denne moderne nye oppfinnelsen.  Når  han treffer en prostituert som har det samme blir han lykkelig, og i en scene av uventet nærhet pusser de to tennene sammen. ‘Once this was finished I elected to show the woman my new toothbrush and powder, which I had in my vest pocket.  She became excited by the suggestion, for she was also a recent convert to this method, and she hurried to fetch her equipment that we might brush simultaneously. So it was that we stood side by side at the wash basin, our mouths filling with foam, smiling as we worked. ‘

Etter hvert blir man glad i de to psykopatene. Det geniale med boken er hvordan den kombinerer deres primitive voldelighet med en uskyldig personlighet.  Det er scener med sterk og grafisk brutalitet i boken, som da en hest får fjernet et betent øye med en skje. Boken åpner med en annen grusom visjon av en hest som brennes ihjel ; ‘his kicking, burning legs, his hot-popping eyeballs.’  Det er også mange triste og tragiske historier. Likevel er boken tro mot sin lette og elegante tone gjennom hele boken før den avsluttes med varme og humor.

Fortellerstemmen til Eli er en av hovedgledene ved denne boken.  DeWitt har blandet en liten dose av hvordan primitive, uutdannede cowboyer faktisk snakket på den tiden med en stivhet som vi opplever når vi ser på gamle sort-hvitt bilder fra attenhundretallet.  Dette har han spedd med en komisk formalitet. Resultatet er en helt unik stemme som er et lite mesterverk i seg selv.

Boken veksler fra å være en western til å være en parodi på det samme. Persongalleriet som Eli Sisters treffer på sin vei er en studie av de forskjellige karakterene som bebor landskapet. Forlatte gutter, en prærieheks, en mann som bare gråter, en kjeltring som faller ned fra et tre, og prostituerte i alle former og fasonger.  En av de prostituerte spør Eli hvorfor de er på vei til California.

‘We are after a man called Hermann Warm who is said to be living there.’

‘What does that mean? After him?’

‘He has done something incorrect and we have been hired to bring him to justice.’

‘But you are lawmen?’

‘We are the opposite of lawmen.’

Her face became pensive. ‘Is this Warm a very bad man?’

‘I don’t know.  That is an unclear question. They say he is a thief.’

‘What did he steal?’

‘Whatever people normally steal.  Money, probably.’ This lying made me feel ugly, and I searched around for something to look at and find distraction in but could not locate anything suitable.  ‘Honestly actually, he probably didn’t steal a penny.’ Her eyes dropped and I laughed a little.  I said, ‘It would not surprise me in the least if he was perfectly innocent.’

‘And do you typically go after men you think are innocent?’

‘There is nothing typical about my profession.’  Suddenly I did not want to talk about it any longer.

‘I don’t want to talk about it any longer.’

The Sisters Brothers må ikke tilnærmes som en tradisjonell roman, men må leses som det den er, noe så sjeldent som en western med sort humor. Jeg likte alt ved boken.  Persongalleri, historie, stil og detaljer. Patrick deWitt er et kjempetalent og boken absolutt glitrer. En fryd.

Relaterte innlegg:

12 Comments

  1. Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg falt pladask for denne boken, og for Eli (som jeg for øvrig ikke tror er en psykopat – men han har uten tvil en del psykiske problemer). Dette er en bok jeg ikke klarer å slutte å tenke på, en bok jeg kommer til å lese om igjen. Det er ikke enkelt å bestemme seg for hvilken bok jeg likte best, men jeg tror faktisk at jeg likte denne enda bedre enn The Sense of an Ending.

    Omtalen min kommer ikke før i kveld, jeg må desverre bruke søndagen på lesesalen.

    Jeg tror nok omtalen din kommer til å friste mange, og godt er det for dette er en bok flere bør oppdage =D

    • Jeg også falt pladask! Håper du får en god dag på lesesalen, og gleder meg til å lese omtalen din i kveld.

  2. Strålende omtale! Nå ble jeg virkelig nysgjerrig 🙂

    • Tusen takk:-) håper du får lest den!

  3. Flott omtale!

    • Tusen takk! Samme til deg! Det har vært morsomt å lese de samme bøkene:-) og å se forskjellige synspunkter!

  4. Solgt! og bestilles umiddelbart!

    • Så bra!- håper du vil like den:-)

  5. Kjøpt.

    Din og Labbens omtale fristet meg så fælt at jeg kjøpte boka mindre enn et kvarter etter at jeg hadde lest dem. Har lest et par kapitler nå, og er mildt sagt begeistret.

    • Fantastisk! Jeg storkoste meg med boken:-)

  6. Fantastisk fin anmeldelse! Jeg var solgt allerede etter å ha lest Labbens anmeldelse, men nå må jeg virkelig lese boken. Dumt at ikke denne vant prisen, det høres ut som den beste av de seks.

    • Tusen takk:-) Den er helt anderledes enn alt annet og virkelig underholdende. Jeg syns i forhold til å gjennomføre sjangeren var det den beste boken på Bookerlisten iår! Gleder meg til å høre hva du syns.

Trackbacks/Pingbacks

  1. Felleslesing Bookerprisen 2011 | Har du lest? - [...] Clementine [...]

Leave a Comment