Cloud Atlas: Tom Hanks, Hugh Grant og Susan Sarandon

At Cloud Atlas kom til å bli filmet hadde jeg aldri gjettet da jeg leste den. Romanen av David Mitchell er en uvanlig og nesten eksperimentell bok. Den består av seks historier med villt forskjellige settinger, som begynner på attenhundredetallet og hopper deretter fremover i tid.  Den siste historien er lagt til en dystopisk fremtid. Hver historie blir lest eller sett av en hovedperson i den neste historien.  Alle historiene blir plutselig avbrutt, bortsett fra den sjette historien som konkluderer hele fortellingen midt i boken.  Deretter går romanen bakover i tid og hver enkelt historie avsluttes.  Til slutt er man tilbake der man begynte, i Stillehavet rundt 1850.

Denne strukturen ble inspirert av Italo Calvinos bok If On A WInter’s Night A Traveller, som er flere avbrutte noveller som utgjør en roman (Calvinos bok er forresten fortalt i annen person, du-form, en av de få bøkene jeg noen gang har lest som er det).  Mitchell bestemte seg for å legge til et speil i midten av boken slik at alle fortellingene blir ferdigstilt i omvendt rekkefølge.

Den spennende forfatteren som New York TImes geniærklærte, har mange strenger å spille på.  Cloud Atlas er full av esoteriske referanser fra Nietzsche til Margaret Atwood, men han tynger ikke teksten ned med all kunnskapen. Tvertimot er boken svært underholdende og engasjerende.  Det imponerende er hvordan Mitchell med største selvfølgelighet gjenskaper dialog og beskrivelser fra 1850 og forskjellige epoker i tid før han ender opp i et futuristisk samfunn som også er helt troverdig.

David Mitchell har sagt om romanen at : “All of the [leading] characters are reincarnations of the same soul … identified by a birthmark. … The “cloud” refers to the ever-changing manifestations of the “atlas”, which is the fixed human nature. … The book’s theme is predacity … individuals prey on individuals, groups on groups, nations on nations.”

Selve tittelen Cloud Atlas er etter sigende hentet fra Yoko Onos første manns pianostykke med samme navn. Mitchells tidligere bok number9dream har også sammenheng til Yoko Ono siden det er tittelen på sang av hennes andre mann; John Lennon.

Siden Mitchell kanskje ikke er verdens mest tilgjengelige forfatter er det enda morsommere at boken nå går mainstream og filmes denne høsten med selveste boy-next-door Tom Hanks.  Med seg har han et virkelig stjernegalleri; Hugh Grant, Susan Sarandon, Ben Whishaw, Jim Broadbent, Hugo Weaving, Halle Berry og Jim Sturgess (som for tiden er å se i en annen filmatisering av en bok, nemlig One Day av David Nicholls).  Les dette intervjuet fra Hay festivalen, der Mitchell forklarer hvorfor han ikke syns at filmskaperne skal følge boken for nøye, og hvorfor han ble “cautiously optimistic” når boken blir tatt fra hverandre som Lego klosser. Han beskriver også en prøvelesing fra en scene der han leser en av rollene, og Hugh Grant og Tom Hanks de to andre: “It was like one of those strange dreams where the wrong people appear in the right place.”

Mitchell har hatt svimlende suksess med sine bøker fra aller første øyeblikk da han utga Ghostwritten i 1999. Han er beundret av kritikerne og høyt oppskattet av lesere verden over. Alle bøkene hans er internasjonale bestselgere. Cloud Atlas var nominert til Bookerprisens i 2004,  number9dream ble nominert i 2001, og ifjor ble The Thousand Autumns of Jacob de Zoet, en historisk roman fra Nagasaki på begynnelsen av 1800-tallet nominert. Mitchell ble i 2007 kåret til Time Magazine’s 100 Most Influential People in The World. Ikke dårlig for en forfatter, og spesielt ikke for en som på det tidspunktet bare var 38 år gammel. Jeg hørte et timeslangt podcast intervju med ham på BBC World Book Club imorges, og på tross av all suksessen virker han ydmyk, nyskjerrig og veldig sympatisk.

Da gjenstår det bare å begynne å glede seg til høsten 2012 og filmen Cloud Atlas!

Relaterte innlegg:

2 Comments

  1. Jeg vet ikke om jeg “gleder” meg til filmen, det er ikke alltid jeg ser filmene til bøker jeg har likt virkelig godt. Og det gjorde jeg med Cloud Atlas. Synes den var krevende, og nå holder jeg på med The Thousand Autumns… så tenker jeg at han skriver krevende engelsk, det er noe av grunnen. Men stemningen i Cloud Atlas var fantastisk, og kanskje særlig fortellingene som gikk for seg i fremtiden —
    Men jeg vil tro at en filmatisering tar bort noe, og legger til noe. Sikkert større vekt på “sammenhengen” mellom de ulike fortellingene.

  2. Jeg er enig, det er ikke alltid jeg ser filmene til bøker jeg liker heller. Men denne er jeg spent på, om ikke annet for å se hvordan de knytter sammen alle trådene.
    Jeg opplevde The Thousand Autumns.. som langt mer krevende enn Cloud Atlas, det var så mye informasjon. Jeg likte den, men Cloud Atlas var magisk i sammenligning:-)) Jeg syns også plottet i The Thousand Autumns ble litt for tungt. Håper du legger ut anmeldelse av den på blogen din!

Leave a Comment