Translate:
Translate »
    English
    English

Jamrach’s Menagerie – anmeldelse

 

Jamrach’s Menagerie er et fyrverkeri av en fortelling. I begynnelsen er det er nesten vanskelige å lese historien fordi skrivestilen er så mettet av inntrykk.  Det tar rett og slett et par sider for å forflytte seg til London på attenhundretallet og den sterkt visuelle skrivestilen til Carol Birch.  Men når man så vel har glemt nåtidens verden rundt seg med mobil og datamaskin og blir med Birch bakover i tid er det en opplevelse av de virkelig sjeldne.

Den åtte år gamle Jaffy møter en tiger som har rømt fra buret sitt og smyger seg nedover gaten.  Som i en transe stryker han den uredd på snuten.  Den svarer med å føyse til ham før den setter tennene i nakken på ham.  Men tigeren er allerede mett og fornøyd, og Jaffy kommer ikke til skade.  Det blir likevel introduksjonen til Mr. Jamrach, eieren av dyreforretningen som spesialiserer seg på å selge sjeldne fugler og dyr ikke bare til overklassen, men også til malere som Rossetti.  Det er midt i Victoriatiden, og fascinasjonen av  eksotiske dyr er på sin høyde.  Fra alle delene av det britiske imperiet fanges fargerike fugler, slanger, tigre, løver og all slags andre dyr som sendes tilbake til London.  Jaffy viser seg å ha et godt lag med dyrene, og blir tilbudt jobb hos Mr. Jamrach.  Man aner at jobbtilbudet også skal dekke skandalen med den rømte tigeren som holdt på å drepe ham.  For Jaffy blir det en inntreden i en verden han tidligere ikke ante eksisterte. Han er henført.  Den eldre gutten Tim blir satt til å overse Jaffy, og et klassisk venn/rival forhold oppstår, ikke minst når Jaffy forelsker seg i Tims vakre tvillingsøster Ishbel. I reneste Dickensstil beskrives London med et fortettet og billedlig språk slik at innen mange sidene er gått er det som alle hendelsene er sprell levende og du er midt oppi det.  Det er en utrolig bragd av Carol Birch.

Når en av jegerne og leverandørene av dyr til Mr.Jamrach skal legge ut på en reise noen år senere for å forsøke å finne en levende sagnomsust drage, blir Tim sendt med ham. Full av eventyrlyst bestemmer Jaffy seg til å bli med.  De reiser sammen med en hvalfangst. Og med det forlater vi London og er til sjøs, med en ny verden å oppdage for Jaffy.  Det er en utrolig del som nå følger, en slags blanding av Master and Commander, Moby Dick, og en eller annen røverhistorie for gutter.  Det er forrykende beskrivelser fra spermhvalfangsten med harpun fra åpen båt. Livet ombord skipet Lysander kommer også til live med et bredt rollegalleri og alle lyder, lukter og synsinntrykk man kan tenke seg. Tilslutt nærmer båten seg de indonesiske øyene og jakten etter dragen kan begynne.  Når de endelig finner den er det et enormt beist, tre meter lang, og fryktinngytende grotesk.  Nå begynner vi å komme dithen at jeg som anmelder faktisk ikke har lyst å si så mye mer om hendelsene videre i boken. Annet enn at om mulig blir romanen enda bedre på de neste opplevelsene til Jaffy.  Boken snur, blir mørkere og Jaffy må konfrontere både død og vanskelige moralske valg.  Det er en del av leseropplevelsen at Birch ikke fyker lettvint over disse temaene, men gir seg god tid til å gi oss lesere en dyp innlevelse og forståelse for hva som skjer.  Mot slutten av boken er da Jaffy også en forandret mann, i motsetning til en smilende helt i en guttebok.  Angsten og fortvilelsen han opplever trekker assosiasjoner til post-traumatiske stressopplevelser for krigsveteraner og er glimrende beskrevet.

Dette er en absolutt strålende roman som etterhvert er svært vanskelig å legge fra seg.  Det er noe befriende umoderne å lese en gammeldags bok uten spesielle idéer eller budskap.  Det er rett og slett bare maksimalt velskrevet eskapisme fra en mester i beskrivelser.  Frydefullt!

 

 

 

Relaterte innlegg:

2 Comments

  1. God omtale! Jeg har nok stort sett hatt samme leseropplevelse som deg, og liker spesielt det du skriver om Jaffy som en forandret mann. Det var spennende å følge utviklingen hans, selv om jeg selvfølgelig håpet på en lykkeligere slutt mens jeg leste. Det er rart hvordan jeg alltid ønsker det beste for karakterene når jeg leser, mens jeg i ettertid skjønner hvorfor boken hadde mistet så mye hvis utviklingen hadde vært annerledes.

    • Ja, jeg vet akkurat hva du mener! Man lever seg så inn i karakterene, og spesielt i denne boken. Leste din anmeldelse også, veldig god:-) og tror som du sier vi hadde ganske lik opplevelse med denne boken! Både sjarmerende og gripende. Og spennende!
      - Jeg har ingen Booker favoritt enda, men selv om jeg ikke var helt overbevist over The Sense of en Ending så syns jeg absolutt Julian Barnes ville være en mer enn verdig Booker vinner,- har lest flere av bøkene hans, og han skriver så bra!

Leave a Comment