Jeffrey Archer intervjuet av Anthony Horowitz


De to verdenskjente forfatterene møttes hjemme hos Lord Archer. Stuen til den sterkt konkurransedrevne Archer minnet Horowitz om lobbyen til et luksushotell!

Jeffrey Archer er en forfatter som har oppnådd svimlende suksess med bøkene sine.  Kjent for alle klisjéene sine er det likevel en ting man kan si om ham: den mannen kan fortelle en god historie. Jeg husker fremdeles fryden da jeg leste Kane and Abel. Bergtatt!  Han har et ekte instinkt for drama og timing. I dette intervjuet i Daily Telegraph igår skildres han av en annen svært kjent forfatter, nemlig Anthony Horowitz.  Horowitz har skrevet de underholdene Alex Rider ungdomsbøkene. Men om Horowitz har oppnådd mye suksess, er Jeffrey Archer i en annen superliga; turbulent politisk karriere inkludert tidligere parliamentsmedlem og viseformann i det konservative partiet, beryktet fengselsopphold og nå med utbredt veldedighetsarbeid.  Åja, så har han 400 millioner lesere over hele verden. Archers nye roman, Only Time Will Tell er den første boken i en serie av fem, en familiekrønike som drar paralleller til The Forsyte Saga.   Horowitz beskriver samtalen med ham blant annet slik:

Towards the end of our conversation he makes a telling comparison. Patrick White and Nadine Gordimer (both Nobel Prize winners) have been virtually forgotten, he says, with just a hint of glee. But, you see, they knew nothing about story. On the other hand, Agatha Christie…

And suddenly I see what should have been obvious from the start. Nobody praised Christie for the beauty of her language, the depth of her characters, the veracity of her settings. And yet she endures. Thirty-five years after her death she is still the queen of crime.

You can be snobbish and dismissive of Archer’s work but he provides exactly the same measure of satisfaction to as many people with perhaps even more success and far fewer deaths. So when he tells me, with absolute certainty, that he will be remembered and read long after he has gone, I’m inclined to agree.

Og det går til kjernen av Archer som alle vi boksnobber bør ta inn over oss. Det er så lett å kritisere ham for all verdens grunner. Men hvorfor skal man egentlig det? ‘Fin’ litteraturen har noe å lære av ‘populær’ litteraturen her.  En lysende begavet historieforteller som Jeffrey Archer utvilsomt er, behøver ikke være alt det annet.  Behøver ikke være dyktig på metaforer, nyanser, intellektuelle betraktninger eller poetiske beskrivelser. En virkelig god historie er faktisk nok. Er ikke det fint?

Relaterte innlegg:

One Comment

  1. Godt innlegg. Det ER fint at en god historie er nok! 🙂

Leave a Comment