Parrot and Olivier in America av Peter Carey

Parrot and Olivier in America er en storartet herre-tjener fortelling som utforsker likhets begreper på 1830-tallet.  Ambisiøs, med et sprudlende språk og et menagerie av visuelle detaljer er denne lekne boken en fryd. Den ble utnevnt til Bookerprisens short list 2010.

Klassekrigen mellom den forfinede franske aristkraten Olivier og den engelske tjeneren Parrot utspiller seg mens de reiser rundt i verdens største eksperiment i demokrati, nemlig Amerika. Det gir rom for en mengde gode observasjoner, hysteriske situasjoner og almen forlystelse.  Olivier er løselig basert på livet til Alexis de Tocqueville, som skrev mesterverket Democracy in America, en historisk, sosial og politisk analyse av den unge republikkens styrker og svakheter.

Parrot og Olivier kan i begynnelsen ikke utstå hverandre. Gradvis formes det usannsynlige vennskapet. Parrot er den jordnære, kyniske og respektløse plebeieren.  Olivier er den dekadente, sofistikerte aristokraten som er opptatt av ære og abstrakte tema.

Boken fortelles vekselvis av Olivier og Parrot.  Fortellerstemmen til de to er naturlig nok helt forskjellig, og Careys innlevelse i begge to er prikkfri.  Parrots skildring av sin egen barndom er spesielt gripende fortalt. Parrot og faren er omflakkende trykkere som streifer fra jobb til jobb  i ulovlige trykkerier. Tragedie innhenter dem i 1793 i et trykkeri som produserer falske assignat, pengeenheten til det revolusjonære Frankrike.

Olivier de Garmont på sin side nedstammer fra to adelsfamilier som har overlevd revolusjonen og Skrekkveldet i 1793.  Nå har familien trukket seg tilbake til slottet i Normandie der Olivier vokser opp.  Humørsyk, overbeskyttet og sykelig anlagt er det et uforglemmelig portrett av den unge adelsmannen.  Tjenestepiken Odile bærer rundt en kinesisk bolle med blodigler, og læremesteren Bébé, abbeden de La Londe, underviser ham.  Selve solen i denne tilværelsen er den stolte og vakre grevinnen, Oliviers mor, som gutten forguder.

Til tross for Garmont familiens lojalitet, blir familien behandlet med forakt når kongehuset endelig blir gjeninnført. Tilstandene er fremdeles labile og farlige.  Olivier, som nå er blitt advokat i Versailles, blir sendt til Amerika av moren for å beskytte ham, under påskudd av å studere fengselsreformer.  Med på veien har han John Larrit, også kalt Parrot for hans unike herme evner.  Parrot er tjener, beskytter, kunstner og ikke minst spion for Oliviers mor som vil holde oppsyn med sønnen.

Olivier er en naturlig snobb som anser det som hans soleklare rett til å herske over andre.     Parrot på sin side stritter imot tjenerskapet. Men etterhvert som de reiser i Amerika, tvinges begge to til å revurdere ikke bare seg selv, men også samfunnet rundt dem.

Olivier blir en entusiastisk tilhenger av demokratiet.  Likevel ser han mange motsetninger og problemstillinger, ikke minst hva gjelder kunst.  Han er opprørt over et system der majoriteten skal sette premissene for kunsten. Parrot og han har flere diskusjoner om kunst kontra demokrati. Kan kunst overleve i et demokrati?  Olivier mener at kun en overklasse med mye fritid og en klassisk utdannet bakgrunn kan oppnå forståelse og smak innen kunst.  I et klasseløst samfunn må kunsten alltid tilfredstille markedets smak, som representerer tvil, selv-hevdelse og uvitenhet. Parrot er uenig, men gjenkjenner at Olivier, med all hans ¨aristocratic imbecility¨ har en egenskap som vil forsvinne med overklassen.  Den idealistiske adelsmannen er et resultat av en forbigått tid.

På slutten av boken sier Olivier om demokratiet at ¨It is truly a lovely flower, a tiny tender fruit, but it will not ripen well.  You will see.¨   Og et siste lament ¨I saw the awful tyranny of the majority¨ .

Det er underlig at ikke Peter Carey er mer oppskattet i Norge.  Denne fantastiske forfatteren blir gjerne kalt Australias svar på Dickens.  Selv om Carey i årevis har vært bosatt i New York, er beskrivelsen fremdeles like treffende, noe mange seksjoner i Parrot and Olivier viser. Han har også vunnet Bookerprisen to ganger, både for True History of the Kelly Gang og Oscar and Lucinda.  My Life as a Fake og Theft: a Love Story er andre store romaner. (Hvis du ikke har lest noe av ham ville jeg ha begynt med Oscar and Lucinda.) Her er forresten et interessant intervju med Carey om Parrot and Olivier,

Parrot and Olivier in America er  ikke Careys mest meningsfylte bok, men det er svært elegant underholdning. Som en god rosévin en varm sommerdag.  Uimotståelig.

Relaterte innlegg:

Leave a Comment