Freedom (Frihet) av Franzen

Da Freedom (Frihet på norsk) av Jonathan Franzen kom ut i høst var mediesirkuset nærmest frenetisk. Franzen ble som første forfatter på ti år, avbildet på hele forsiden av Time Magazine med bildeteksten ´The Great American Novelist`.  Frihet er blitt anmeldt og diskutert i alle verdens hjørner og aviser.  Se forresten denne ustyrtelig morsomme video anmeldelsen fra The Washington Post. Allerede første dagen boken ble utgitt var den Amazons mest solgte.  Derfor er det betimelig å minne om at selve romanen faktisk er helt blottet for fikse påfunn for å vekke oppmerksomhet. Det er ikke noe tids-reisende eller overnaturlig eller sære forhold gitt som premisser. Historien er gammel, den er vanlig og den er forutsigbar. Det er bare en bok som handler om et ektepar, en familie og livene deres.  Så enkelt. Og så komplisert. Det er Jonathan Franzen sin evne til å skildre troverdige skikkelser og hans empati for dem som løfter dette til drama av høyeste klasse.

Frihet begynner med en slags overture, en liten medley av noen av de problemene og temaene vi kommer til å møte i boken. Det er også en måte å sette betingelsene for resten av handlingen i denne realistiske romanen.  Alt som skjer videre skal være troverdig, alt skal være logisk, og alle karakterene skal oppføre seg i tråd med slik personligheten deres er presentert.   Det kommer ingen stunt eller fikse innfall.  Det er som om Franzen vil vise oss at dette kunne ha skjedd, fordi det skjer hele tiden i familier og nabolag over hele Amerika. Menneskene han beskriver er så vanlige at du til forveksling har truffet dem hundrevis av ganger før, og likevel blir de i boken unike og helt levende.

Patty og Walter Berglund bor i et pent nabolag i Ramsey Hill, i St.Paul med de to barna Jessica og Joey. Patty er en tidligere basketballstjerne ved University of Minnesota.  Hun kommer opprinnelig fra Westchester County og er datteren av den rike advokaten Ray Emerson og New York politikeren Joyce Emerson. På en fest som tenåring ble hun voldtatt, og foreldrenes manglende støtte er bare en av grunnene at hun distanserer seg fra dem. Hun vil skape sitt eget liv og drømmer om å bli en god mor.  På college treffer hun den idealistiske jusstudenten Walter og hans beste venn, kvinnesjarmøren og musikeren Richard Katz.  Walter sine foreldre driver the Whispering Pines motell.  Faren Gene både misbruker alkohol og er voldelig. Moren greier ikke å beskytte Walter som vokser opp og blir på tross av hans foreldre den som rett og slett fikser alt.  Han hjelper å drive motellet, får seg god utdannelse og forsøker ganske enkelt å være et godt menneske. Patty og Walter gifter seg, men Walters venn Richard forblir den som Patty i hemmelighet drømmer om. Ønsket om å være den perfekte husmoren begynner å slå sprekker. Forholdet til datteren er for fjernt og forholdet til sønnen Joey er paradoksalt for nært. Fasaden raser helt sammen når Joey ikke orker å bo hjemme lenger, men flytter inn i kjærestens hus ved siden av.

Familiemedlemmene beskrives inngående. Alle har de menneskelige brister og ufullkommenheter som begjær eller grådighet. De er selvutslettende eller forsyner seg av andre med den moderne forbrukerens selvfølge. Erfaringene er dyrekjøpt. Foreldre feiler i rollen ovenfor sine barn, og barna på sin side er fylt av sinne og grenseløs selvmedlidenhet. Oppi det hele kommer glimt av selvinnsikt. De forsøker å være sømmelige, gode og ansvarsfulle. Lik en psykoanalytiker går Franzen dypere og dypere i personlighetene deres. På hver eneste side er det forbløffende avslørende betraktninger og menneskelig innsikt. Hans ubarmhjertige klarsyn lyser gjennom teksten og etter hvert kan man ikke annet enn å være takknemlig over å slippe å selv bli analysert av ham.

Deler av boken er skrevet av Patty som en slags selvbiografi på oppfordring fra terapeuten hennes.  Det virker bisarr og usannsynlig at en så intelligent og våken stemme skal tilhøre en alkoholisert og apatisk kvinne som har kjørt seg fast i et spor.  Her er det vel heller Franzen selv vi hører, og det er kanskje like bra. Han skriver et flytende, variert språk, er oppsiktsvekkende god på dialog gjennom hele boken, og har et fast og godt grep på strukturen i fortellingen.

Mesteparten av handlingen foregår i 2004. Franzen fanger den politiske stemningen helt korrekt med det detaljerte kulturelle bakteppe av reaksjonene til 11 september, terrorisme, utenrikspolitiske trusler, økosystemet, og klima forandringer.  Det vanskelige forholdet mellom idealisme og kapitalisme skildres gjennom Walter og Joey. Gjennom Walter fornemmer man også forfatterens egne hjertesaker i form av hans lidenskapelige interesse for naturvern og overbefolkning. Franzen kan ikke dy seg for å skyte inn noen heller moraliserende seksjoner om temaene. Har man frihet til å gjøre som man vil, når så store deler av verden blir ødelagt eller lever i fattigdom?

Franzen holder et speil opp til den amerikanske middelklassen og viser hvordan hverdagen for gjennomsnittsfamilien er. Hvordan man skal lære å leve i denne hverdagen blir derimot ikke besvart, selv om karakterene i boken formelig trygler om en pekepinn. Hvordan overkomme hverdagen?  Hvordan komme seg videre? Men boken er kun et stumt speilbilde og beskriver bare det den ser. Denne sosialrealismen vil virke nedslående eller pessimistisk for mange. Du blir ikke løftet opp, inspirert eller får ny innsikt i menneskeheten. Som den amerikanske anmelderen Ruth Franklin så treffende sa: He is all mirror and no lamp.

Men for et mesterlig speil.  Bokens tittel og hovedtema frihet blir belyst gang på gang. Vår generasjon har ikke lenger de samme pliktene og det samme ansvaret ovenfor familien sin som tidligere generasjoner hadde.  Man kan velge sitt eget bosted og sin egen religiøse og politiske ideologi.  Likevel fører frihet uten de begrensningene til rotløshet og lidelse. De menneskene som er frie i denne romanen ødelgger ikke bare for seg selv, men også for andre.  Er da ønsket om frihet til syvende og sist bare en banslig drøm om å være ansvarsløs?

Franzen går langt i å demonstrere at ønske om frihet bare fører til enda strengere grenser, som når forsøket på å frigjøre seg fra, eller sette seg opp mot sine foreldre ender med å forme ens egne feil i karrieren, ekteskapet eller barneoppdragelsen. Og kanskje har Franzen likevel her et budskap, nemlig at ekte frihet kommer ikke med fravær av grenser, men oppnås tvertimot ved å sette egne grenser og regler. Fra disse tankene rundt familien favner Franzen også bredere og kommenterer selve den amerikanske middelklassen som vokser opp med nye muligheter og friheter. Den unge idealistisk Walter sammenligner økonomisk vekst med en utvekst, med kreft, som alltid innebærer dårlige nyheter. Hvorvidt man er enig i at amerikaneres søken etter personlig frihet til å uttrykke og utvikle seg kan strekkes til å argumentere for hvordan Amerika oppfører seg politisk, både utenrikspolitisk (les invasjonen av Irak) eller internt (miljøpolitikken) får bli opp til den enkelte å vurdere.

Denne romanen er blitt hyllet som den store amerikanske romanen. The Great American Novel. I Amerika idag er det rundt 300 millioner innbyggere, hvorav nærmere en tredjedel, hundre millioner, er African American, Hispanics eller Asian Americans.  Borsett fra en vakker, skissemessig beskrevet bengalsk kvinne er det ingen ´minoriteter´ i romanen.  Ingen ekle eller truende skikkelser fra en annen etnisk bakgrunn som trer frem i boken og ryster de pene hvite middelklasse menneskene i deres navlebeskuende liv. Og bevare meg vel, ihvertfall ikke en vellykket minoritet. Kvinneskikkelsene i denne boken er også sørgelig representert, og reflekterer ikke millioner av arbeidende amerikanske kvinner.

Fratar det bokens rett til å bli kalt The Great American Novel?

Vel,  Franzen beskriver likevel middle America på en bemerkelsesverdig detaljert, rik og levende måte. Det er dette sjiktet de amerikanske politikerne gjerne retter seg mot.  (President Obama leste Frihet noen uker før den i det hele tatt var utgitt.) En middelklasse som er den kulturelle autoriteten i Amerika.  Som kjører Volvo og lurer på om kaffebønnene kan males kvelden før de skal brukes eller mister de all smaken da? De kildesorterer, leser aviser, ser på kritikerroste TV program,  kjøper bøker, og leser bokanmeldelser.  De vil nikke gjenkjennende til det politiske og kulturelle landskapet beskrevet her, le over de sardoniske beskrivelsene og forstå problemene.  Det er dem denne boken er skrevet om, og til.

Samtidig er de personlige utfordringene og traumene i denne boken så universelle at mennesker over hele verden kan kjenne seg igjen i dem.  Dybden i karakterene er formidabel. Så om Frihet er den store amerikanske romanen vil det vel fortsettes å diskuteres om en stund til. Men det er en øyeblikkelig klassiker og et spektakulært portrett av vår tid.

Freedom var nominert til den svært prestisjefylte amerikanske prisen for skjønnlitteratur fra National Book Critics Circle in America 2010. Tidligere vinnere inkluderer Doctorow, Toni Morrison og Ian MeEwan.   A Visit from the Goon Squad skrevet av Jennifer Egan vant overraskende prisen for 2010.   Les anmeldelsen min av a Visit from the Goon Squad her.

Denne anmeldelsen er basert på den engelske utgaven Freedom.

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Gleder meg ti å lese denne ass, når enn det måtte bli…

  2. Håper du leser den, og la meg gjerne vite hva du syns om den–
    Så på bloggen din Sukkerrør og likte den veldig godt!

  3. Har nettopp lest boka og måtte bare sjekke hva andre mente. I utgangspunktet er jeg ikke interessert i middelklasseamerikaromaner, men av en eller annen grunn ble dette den første romanen jeg leste på mitt nye Kindle-lesebrett.

    For en opplevelse! Jeg er så imponert over denne forfatterens dybde, bredde, evne til å skru sammen en god historie, språk osv osv. Det er et eller annet med innblikket i menneskesjelene (som kanskje er litt konstruerte) som er så klart observert.

    Jeg har altså fått to øyneåpnere her: Jonathan Franzen og digitalbok: den engelske teksten åpna seg opp på en helt ny måte med dictionary for hånden hele tida.

    Skjelven av fryd enda, gitt

    • Jeg vet hva du mener! Jeg også var litt skjelven etter å ha lest denne fantastiske boken. Som deg er jeg også blitt veldig glad i og avhenging av Kindle:)

Leave a Comment