Mr Chartwell – om depresjon, Churchill og en sort labrador

 


Eksentrisk og sjarmerende debut

Denne livlige og sjarmerende debuten skrevet av Rebecca Hunt blander depresjon, en ensom enke, og Winston Churchill sammen med en to meter høy sort Labrador, Mr. Chartwell.

Churchill kalte ofte depresjonen som forfulgte ham livet ut for the Black Dog. I denne romanen bevises det at det er en glimrende metafor som innebærer nært bekjentskap og fortrolighet og viser behovet for å være herre over hunden.  For ellers blir den herre over deg.

Churchill og Mr. Chartwell, eller Black Pat som han kalles til daglig, er gamle kjenninger.  Black Pat har kommet og gått i livet hans.  Nå er det juli 1964.  Churchill er blitt en gammel mann, 89 år gammel, og han skal pensjoneres fra Parliamentet om bare noen dager. Trett og resignert har han akseptert at den enorme hunden er tilbake, ligger i soverommet når han våkner om morgenen, eller sitter og knurrer i et hjørne når han arbeider.

På samme tid i London er Esther Hammerham alene, nedfor, og gruer seg til den nært forestående toårsdagen siden mannen døde.   Hun får sitt livs sjokk når den eneste som svarer på en annonse hun setter i avisen om et rom hun har til utleie, er den enorme sorte labradoren som fyller hele dørkarmen.  Det går ikke lenge før den begynner å ta seg til rette i hjemmet hennes.  Skitten, med hårete pels, og en slafsete aubergine tunge er Black Pat både rampete og utspekulert.  Men irritert og redd som Esther blir, er hun likevel fascinert av ham.  Det oppstår mange komiske episoder, som da Black Pat har bygget en grill midt på gresset i bakhaven, og inviterer Esther på en grillet sothøne.  Hun på sin side lager en gin tonic til seg selv, og en til ham, ti ganger så stor, servert i en vannkanne. Hele tiden leker han ordspill med henne og vrir og vender på alt hun sier.   Hun innser etter hvert hvem Black Pat er, og han forteller henne da også at han ´tilbyr tjenester´ til blant annet Churchill.  Men det tar lenger tid for henne å forstå at han snører et nett også rundt henne.   Vil hun greie å stå imot?

Denne boken med sin lekne skrivestil er noe av det minst deprimerende jeg kan tenke meg. Den lette og elegante tonen gjennomføres frem til siste setning. Rebecca Hunt kunne vel med fordel gått både lenger og dypere i temaet.  Samtidig er det innsikt og klokskap her.  Blant komikken trer såre og ensomme øyeblikk frem.  Black Pat er usynlig for alle andre enn Esther og Churchill.  De kan derfor ikke snakke med andre om ham. Det er en fin billedgjøring på hvor isolerende depresjon er.  Mot slutten av boken er huset til Esther ramponert av Black Pat; en kraftfull visualisering av den psykologiske tilstanden hun befinner seg i.

Det var ikke bare Churchill som kalte depresjon for en sort hund. Historien om The Black Dog ligger dypt forankret i den engelske mytologien.  Som bilde på depresjon er det også treffende; alltid tilstede, gjemmer seg i skyggen, truende, uforutsigbar og med evne til å overvelde deg når som helst.  En sort hund er også et arketypisk frykt objekt, med lange tradisjoner både i folklore og sagn.

Og det er ingen tvil om at stjernen i denne boken er Mr. Chartwell,  Black Pat.  Rebecca Hunt beskriver ham i  flott animalsk detalj gjennom hele boken, med stinkende pels, rumlende mage, svær kjeve og frådende munn, sikkel, store poter og lurvete hale.  Han er frastøtende, ekkel og frekk, men også forståelsesfull og hypnotisk innsmigrende. Det er et minneverdig portrett av en destruktiv hovedperson.

.

Relaterte innlegg:

4 Comments

  1. Flott artikkel! Gleder meg allerede til å lese boken 🙂

  2. Denne boken fikk jeg virkelig lyst å lese!

  3. Denne boken vil jeg absolutt lese.

Leave a Comment