The Empty Family novelle samling av Tóibín

Colm Tóibíns nyeste novelle samling utforsker ensomhet og fremmedgjøring. Hvordan det er  å leve i utlandet, og hvordan det er å komme hjem. Nostalgien for familien og hjemmet som man i utgangspunktet kanskje reiste fra for å unnslippe.

I denne novellesamlingen er hjem Irland, og utlandet er Spania, der tre av novellene finner sted, England, og Amerika.

Noveller som genre har innlysende begrensinger.  William H. Phillips beskriver kravene til en god novelle slik: Kun noen få settinger så leseren kan bli kjent med stedet.  Kun et par mennesker slik at leseren ikke blir en passiv og uinteressert tilskuer.  Og strukturen må være streng og restriktiv, og vise viktige hendelser til hovedpersonen gjennom noen få dager eller mindre. Likevel kan ikke disse tre delene være for begrenset, da kan det være forvirrende å forstå meningen. Med færre karakterer og færre konflikter enn i en roman, er det mange som ser på novellen som romanenes fattige fetter. Men i novellens begrensninger ligger også styrken.  Fordi de er korte kan de bli lest flere ganger. De kan også være mer kompakte, symbolske og tvetydige enn en roman.  Og de kan vise forbløffende presise avsløringer og analysere menneskelig erfaring.

Sett ut ifra dette perspektivet er Colm Tóibíns siste novelle samling, The Empty Family, dypt tilfredstillende. Novellene er minimalistiske, men språket og detalj graden er skarp og konsis. Og de beste av dem vekker emosjoner som sitter lenge, som i den melankolske og vakre ´One Minus One´ der en mann erindrer når han reiste hjem for å ta avskjed med sin døende mor seks år tidligere.

Tóibín imponerte med sin skildring av kvinner i boken Brooklyn. Flere av novellene her omhandler kvinner som er i ferd med å bli eldre.  Handlingen er allerede skjedd, og Tóibín fokuserer istedet på reaksjonene og tankene. I  »The New Spain», reiser Carme Giralt tilbake til post-Franco Spania etter å ha levd i eksil i London. Men både familien hennes og Spania er forandret.

Tóibín er som kjent homofil, og mange av novellene i denne boken skildrer forskjellige aspekter ved homofil kjærlighet.  Tóibín beskriver dobbeltmoral, undertrykkelse og lengsel, som i ´The Street´ der Malik arbeider i et utnyttende Pakistanskt innvandrer miljø i Barcelona.  Malek forsøker å overvinne ensomheten med et vennskap han former med en annen innvandrer, Abdul.  Forholdet mellom de to mennene er samtidig trist og rørende fortalt.  I andre noveller, som ´Barcelona, 1975´ beskriver Tóibín utsvevende, følelsesløs og uforpliktende seksualitet.   Det er mange sexscener i boken, og noen steder så detaljert og grafisk at jeg ikke bare rødmet, men satt kaffen aldeles i vrangstrupen.

Gjennom de ni novellene er Tóibíns språk karakteristisk lavmælt og gjennomsyres av lengsel etter noe forfatteren innser kanskje egentlig ikke fantes:

´Maybe that is why I am here now, away from Irish darkness, away from the long, deep winter that settles so menacingly on the place where I was born. I am away from the east wind. I am in a place where so much is empty because it was never full, where things are forgotten and swept away, if there ever were things. I am in a place where there is nothing. Flatness, a blue sky, a soft, unhaunted night. A place where no one walks. Maybe I am happier here than I would be anywhere else, and it is only the poisonous innocence of the moon tonight that has made me want to dial your number and see if you are awake.´

Colm Tóibín er,  i likhet med Mario Vargas Llosa, Visiting Lecturer ved Princeton University for tiden. Man håper studentene vet hvor heldige de er.

Relaterte innlegg:

Leave a Comment