The Finkler Question – komedie om jødisk identitet

The Finkler Question  av Howard Jacobson vant Man Booker prisen for 2010. På norsk utgis boken under tittelen Finklerspørsmålet.

Denne komedien om tap, kjærlighet og judaisme åpner med tre gamle venner som spiser middag sammen.  Julian Treslove er en mislykket BBC producer som nå arbeider som dobbeltgjenger for berømte skuespillere.  Hans gamle skolekamerat Sam Finkler er en jødisk filosof som gir ut lettleste bestselgere og er blitt en TV-kjendis.  Libor Sevick, også jøde, er deres felles lærer fra gamle dager.

Både Finkler og Sevick er i sorg etter å ha blitt enkemenn, og Treslove har en rekke mislykkede forhold bak seg.  De tre mennene reflekterer melankolsk over sine liv, og tenker tilbake på den tiden de var unge og fremdeles ikke hadde opplevd kjærlighet.

¨No one they loved had left them because they had loved no one yet.  Loss was a thing of the future. ¨

Etter middagen spaserer Treslove hjem da han blir overfalt og ranet av det som viser seg å være en kvinne.  Hun kaller ham noe Treslove oppfatter som ´jøde´.  Men han er ikke jøde.  Eller er han det?  Kan denne kvinnen ha sett noe i ham han selv ikke vet om?

Og med det begynner Treslove sin besettelse på å bli en av dem.  De utvalgte,  jødene, eller `Finklers` som han kaller dem.  Ikke å konvertere, må du vite, men å finne frem til den jøden han innbiller seg han egentlig er.  Han diskuterer det uten grenser med sine venner.  Hva vil det si å være jøde?  Hvordan oppførere en jøde seg?  Det viser seg å være et vanskelig terreng å navigere seg igjennom. Hver gang det ser ut til at han kommer nærmere kjernen av kulturell identitet, forsvinner den foran øynene hans.  Libor og Finkler står for to forskjellige retninger innen jødedommene, og antisemitismen er tilstede overalt, igjen både ekte og imaginært.  Treslove undersøker alle faktene og tradisjonene i sin leten etter hvem han er.  Som en type man kjenner igjen fra Woody Allen sine filmer er han angstfull, irriterende og selvopptatt.  Han har et Ophelia kompleks og drømmer om den tragiske kjærligheten. Han har en lidenskaplig lengsel etter alt jødisk.  Og hans beste venn og største rival Finkler, greier alltid å ta innersvingen på ham.  Slike tema blir det komikk av.

Men om boken er en satire om jøder i Storbrittania idag, er det mange andre dype og interessante tema. Vennskap og tap. Fohold menn seg imellom blir ubarmhjertig dissekert.  Og ikke minst utforsker alle tre mennene sine forhold til kvinner; hvordan leve med dem, og hvordan leve uten dem. Kvinnen Treslove forelsker seg i, Hephzibah, skildres med sikker hånd.  Med hennes inngang i boken blir den også mer jordnær.  Boken går dypere i temaene og man fornemmer tragedien som skal inntreffe. All humoren til side er dette en bok som begynner og ender i sorg.

Howard Jacobson er en mesterlig forfatter.  Boken er strålende intelligent skrevet, og det med lettflytende penn. Her er kloke betraktninger og skarpe avsløringer ikledd variert og original prosa. Og ikke minst, det er veldig, veldig vittig.

Komedie har tidligere vært undervurdert i forhold til de store romanene.  Derfor var det en triumf for genren når The Finkler Question vant Booker prisen for 2010. Komikken er det mange vil like best ved denne boken.  Samtidig er det også en fallgruve.  For hvis du rett og slett ikke liker humoren, vil svakheter ved boken åpenbare seg.  Det er for mange absurde scenarier som er skrevet for å skape komiske situasjoner. Hvis ikke disse får deg til å le, vil kanskje denne boken virke skjematisk og enerverende.   Historien om sønnene hans, Rodolfo og Alfredo, kalt opp etter opera figurer, og forholdet Treslove har til mødrene deres virker helt usannsynlig.  Det er ikke troverdig at Treslove har et forhold til en kvinne som er pyroman og setter fyr på lakenet hans. Likedan at den nesten nittiår gamle og sørgende Libor går ut på stevnemøte med en ung kvinne.  Men hvis man liker humoren i boken akspeteres disse og de mange andre usannsynlighetene.  Situasjonene er overdrevet, men det er ikke så farlig fordi de dypere temaene i denne boken blir så grundig belyst.   Og hvem overdriver ikke når de forteller en god historie?

Men for å sette pris på det må man sette pris på humoren.  Så hvor kulturelt betinget er denne humoren?  Er en ultra-urban jødisk humor så universell at for eksempel nordmenn vil forstå den? Vil den løftes opp og glitre? Bli humret over og sitert? Eller vil den fremstå som navlebeskuende, slitsom og bent frem irriterende?

Det lurer jeg på.

Relaterte innlegg:

Leave a Comment